Nok en gang har noen kommet for nær.
Stemmene herjer iltert om makten
der de diskuterer for og mot
hvordan saken skal håndteres.
Nærmere og nærmere kommer
kildens utspring dagens lys
og jeg føler meg som et skremt
byttedyr, der jeg...
lik stemmene
ikke kan bestemme meg
om jeg skal velge å stå
eller løpe.
Allikevel...
om jeg løper,
vil jeg aldri finne ut hva som skaper denne tilstanden
av kjøpesenterkaos.
Så jeg overstyrer..
Tar et bevisst valg
og finner balansen i meg,
der jeg forvandles til et smidig rovdyr.
Balansert rolig,
instinktene vet når jakten er i demring
og jeg kan snike meg innpå mitt bytte,
og nedfelle det.
Sultfølelsen er stagget.
Jeg legger meg rolig ned,
og lar solen varme den fulle magen,
mens jeg takker for hvor godt det er
å bare være til her i solen.
Vakkert
