Kjære Onkel,
dette blir mine ord
til deg,
for jeg vil minnes de gode
tider,
den gang det var glede
i ditt sinn.
For noen dager var
jeg med å
bære kisten din,
til ditt neste
stoppested.
Jeg måtte gå i mitt hjerte
for å se om jeg hadde hat
i mitt sinn,
men det var ikke hat,
det var kjærlighet
som viste sin vei.
Jeg så en sommerfugl
som blafret hit og dit
i mitt hjerte.
Det vokste opp
en eng, av ro og
frihet,
det var latter og glede.
Jeg håper
din familes sår
vil bli leget,
etter alle disse år.
Du ba om tilgivelse,
og du har fått den fra meg.
Jeg vet livet ikke ble
som du ønsket,
du låste alt
helt i ditt hjerte,
du greide ikke se
hva de andre ønsket
å dele med deg.
Når du ble
senket ned i jorden,
åpnet slusene seg
for fullt,
vi ble våte på ett sekund,
da for det igjennom meg:
dette er dine tårer,
som du vil vise, de du ikke greide
gråte, mens du var på
jorden..
