Du skriker etter meg,
at jeg skal sette
mine føtter
på dine røtter,
at jeg skal synke dypt
i din mose,
skal sette merker
etter at mine skritt
på fjellet der du bor.
Med din rustne
røst skriker du
ut din lengsel etter
de tider vi brukte sammen,
da jeg var en del av deg.
den gangen da fjellet
og jeg var
som treets røtter,
vi hang sammen,
var nesten ett,
med den frihet,
og den kjærlighet,
som var forent..