Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg bæres frem
på kjærlighetsbølger
jeg blir meg
i samme sekund glemmer jeg hva det er
verden blir et kunstverk
som leker
jeg og


Villfuglene jeg har fanget
slippes fri

Jeg gråter tårer som ikke er mine
Jeg kan ikke gråte slik
De kommer fra en engel i hjertet mitt
som ikke får fly

Verden er et lekende kunstverk
i midten er omrisset av et hjerte
innenfor sitter en sammenkrøket engel

En av dem må gi etter
Det uvalgte smerter
en engel kan ikke nektes livet
en gang til

Kunstverket som verden er blitt
eksploderer i lys
i det omrisset av hjertet slynges utover

Jeg er takknemlig for å kunne se gjennom grenseløs galskap
Nå

jesus løfter hodet
og river seg løs fra korset

det river i meg
naglene går gjennom hjertet
uutholdelig sier trehjertet
og gir slipp,

den uselviske kjærligheten er løsrevet
I det Den Omfavner meg
Vet jeg

jeg er et møte mellom to
uendelige tømmerstokker på vei i forskjellig retning
med en hang til å tviholde

og et grenseløst og omfavnet kunstverk

Dette var sterkt å lese.

Du taler til meg i tusen ord.....og jeg fikk lyst til å dele denne:

http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,1947.0

Du er selv et kunstverk! Takk!

RITA

Dette gjorde meg tankefull.Og det er bra.

Fantastisk bra! 

ÅÅÅÅÅh.. så godt du maler!

Du makter å beskrive det ubeskrivelige.

"Jeg gråter tårer som ikke er mine
Jeg kan ikke gråte slik
De kommer fra en engel i hjertet mitt
som ikke får fly"

her nikket min sjel i gjenkjennelse

ka skal man si....
æ har mista ordan
etter å ha lest diktet ditt
mange ganger

det e så bra

Ka ska man si enig det e så bra...

Takk takk kjære medmennesker,
det rører meg å lese deres tilbakemeldinger.

Det var en livsendrende opplevelse, uten at jeg kan si hva og hvordan.
til det er det for subtilt og mykt
som om det har tatt ånden 42 år
å komme seg gjennom fødselskanalen

og i går fant jeg stedet jeg har lett etter i flere år,
det som er hjemme,
etter å ha gått på en magisk, nermest mirakuløst anlagt sti.
Den som drømmen i hjertet etterlater seg
når den slipper fri
og får ferdes med vinden rundt om i verden og snuse

så var det det som mentes
den gangen jeg fikk vite at jeg var Vindens tjener og at det var min store Drøm.

jeg gav sørgmodig slipp på mange hjem- og hus- og fremtidsdrømmer da
jeg ble Drømmenomade
helt til en dag det blåste kraftig vind,
fra Nord
og selveste Himmelen ble klistret fast til både hus og biler i denne vanvittige byen

Takk for linken, Alvemor, jeg iler dit nå.

Takk for at jeg fikk lese dine ord Gro H.