Fremtiden virket håpløs
En kronglet vei overstrødd
med bekymringer for økonomien
Tankene mine vandret tilbake
til det som var trist og leit
i fortiden
Å dvele ved fortidens smerte
og en håpløs fremtid
førte meg tilslutt inn i en frosset tilstand
der jeg ikke enset verden rundt meg
En stemme kom med ett,
virvlende gjennom luften.
En glad klar stemme,
som nærmest sang ut:
“Livet er sannelig herlig!”
Jeg ble rykket tilbake til nåtiden
Jeg hørte naboen pusle på altanen sin
mens han nynnet og trallet
Jeg smilte for meg selv, og ble
glad over at han var så glad
Det er kanskje så at livet er herlig
Egentlig har jeg jo det
ganske herlig akkurat nå
