Jeg vandrer
på livets vei,
jeg prøver
å ta det
som det faller seg.
Jeg vandrer
i byen
noen ganger,
jeg ser på
mennesker,
og undres:
har du det bra?
Jeg vandrer på
fjellet
noen ganger,
jeg trekker
pusten dypt,
bare for
å kjenne
luften fortelle
om fjellets hemmlighet.
Jeg vandrer
i skogen
veldig ofte,
det gir meg ro,
og trærne
forteller
historiene
om menneskets
nærhet.
Jeg vandrer
i livets skole,
der sorg og glede
er venner,
der det er best å være
i latterens time,
men mest å lære i sorgens
tid.
Jeg vandrer
mellom livene,
jeg håper
jeg er verdig nok
til den oppgave
jeg har fått.
det er det jo du selv som bestemmer
klem bast.