Sjaman.com – Forumarkiv

Ørnen fløy på sterke vinger
høyt over fjellet i en vid bue

Barnet stod ved foten av fjellet
med lengsel og håp i blikket

Det var som om ørnen
ville ha barnet til å klatre opp

Barnet var overbevisst om at
der oppe på fjellet
lå friheten og kjærligheten

Der vanket det også godord
over barnets evner, som ville
bli stimulert til barnets store fryd

Den kalde livløse stemmen,
forsikret barnet om at det
bare fantes i ønskedrømmer

For det virkelige livet
var uten kjærlighet
og uten stimuli
Der var det bare den kalde tausheten
som rådet og tomme blikk

Kjærligheten er en illusjon
Ilden i hjertet slukner alltid, før eller senere,
sa den kalde livløse stemmen

Skuffet måtte barnet
innse at stemmen hadde rett
Å tro på ønskedrømmer
hadde intet for seg

Personaen er en illusjon
Jeg`et er en illusjon
Egoet er en illusjon
Verden er en illusjon

Den kjærligheten
personaen
jeg`et
egoet
og verden
ser
er en illusjon

Alt som
personaen
jeg`et
egoet
og verden
ser
er en illusjon

For
personaen
jeg`et
egoet og verden
ser egentlig
ikke

Bare Kjærligheten ser

Forbi illusjonene

Forbi rullegardinene
må, skal, få

Helt hjem til bestemors
(hvem er det?)
vafler

med bringebærsyltetøy på

Eller som elskerene sier det:

"Kjærlighetens kjærlighet
med kjærlighet på"

Det er servert.

(Ja, no må dokker berre Værsågo`)

 

Hm, æ må visst få fjerna rullagardinan 

Bestemors vafler med multebærsyltetøy må det være.

Det er en illusjon at kjærligheten er hel.
Det er alltid en liten del som kan kalles
…lengsel

etter eplekake om høsten 

Kjærlighet er ingen illusjon,
selv om tanken kan være det.
Den dagen du kommer på
toppen av fjellet
vil du bli ørnen
og få friheten
og kjærligheten
på din vei
for ørnen
- det var deg -

Illusjonen vokser
i takt med å tro at kjærlighetens verden
er
en annen plass.
      ..Der i den virkelige verden...
        der ånden svever på himmelen,
        dit jeg ikke når opp...
        der oppe, der oppe
        der er kjærlighetens sendebud...
Der er kjærlighetens verden.
Her jeg står , ved fjellets fot
er det tomt og kaldt,
....mine skygger er lange
      i et taggete fjell landskap.
Her høres ekko 
        fra tider jeg beskytter meg mot,
        smerter
jeg ennå ikke har omfavnet.
      Lyttende..
      Trygg nok..
.... tar jeg i mot ....
Barnet roper ut sitt
      se meg, se meg
      jeg svever høyt her oppe
      i lag med ørnen.
Klatre opp, klatre opp
      ta meg ned
      så jeg kan
      vise deg mine ønsker
og du kan la de spire
      om du vil
      med vannets hjelp 
i denne menneske jord ved fjellets fot,
      uten annen skygge enn
      solens vandring over
himmelen
i landskap
vi beveger oss i.
Illusjon
illusjon
vakre tanker,
følelser som skaper
bilder  om en annen verden,
malende ord
fortellende
i et indre landskap
der ordene om adskillelse
er
illusjonen.
Og mellom- rommene viser seg.


Å se sin egen vei,vise den ut i verden i poetisk form, være inspirasjon for flere ,jeg takker deg, ditt mot og ønske om inkludering.

Vennlig hilsen Marie
           

Takk

"white flame woman":

Kjærlighet er ingen illusjon,
selv om tanken kan være det.
Den dagen du kommer på
toppen av fjellet
vil du bli ørnen
og få friheten
og kjærligheten
på din vei
for ørnen
- det var deg -

Nettopp
kjærligheten er ingen illusjon

RITA som er på toppen av fjellet og lever i kjærligheten 

"RITA":

"white flame woman":

Kjærlighet er ingen illusjon,
selv om tanken kan være det.
Den dagen du kommer på
toppen av fjellet
vil du bli ørnen
og få friheten
og kjærligheten
på din vei
for ørnen
- det var deg -

Nettopp
kjærligheten er ingen illusjon

RITA som er på toppen av fjellet og lever i kjærligheten