midt i mellom allting og ingenting finnes en virkelighet
det er den vi ser med våre urgamle sanser
der den vibrerer i et slags yrende gildt eksisterende balansepunkt
her foregår en dans hvor intet trinn kan gjenskapes
hvert eneste øyeblikk ønsker å bli til som et eget unik avtrykk og eviggjort inn i eksistens
det yrende glade du hører dypt der inne og som gir gjenklang overalt
er tonene fra en slik virkeliggjørelse
der du står i det sterke spennet mellom det som ikke enda er og alltid har vært
noen her i denne eksistensen sier at det er en staff å være her
eller at det ikke er en egentlig virkelighet
hvorfor sier dem det
kanskje lyver de av en eller annen grunn
for når du ser at det vibrerer
og du vet at verden også er transparent som i flytende vann
når du ser at det som lever taler direkte til deg hvor enn du går
da skjønner du at alt dette er virkelig og at du er en del av det
og det er like virkelig som den du er, når du ER HER
tillitsfullt hvilende i dette sterke spennet som holder alle ting så vakker flytende i eksistens
det er en slags bunnløs uendelighet som aldri kommer til å opphøre
gjennom tusener av år har allting forsøkt å være en slags konge over dette
men i allting opphører dansen tvert
allting er ferdiglevd
og allting vil at ingenting skal bli som den
og det er godt og ingenting kan også det
men allting vil også gjerne at dansen skal være en kopi av sine egne ferdiglevde trinn
og det går ikke...
da stanser dansen og magien fra den med en eneste gang
og den gjennomskinnelige vakre flytende virkeligheten blir borte
så lenge satt vi fast på havets bunn
strevet oss mot en slags topp
eller prøvde å fange det som ikke fanges kan
så lenge trodde vi på andres ord, metoder, svar....savn
men det går ikke
for den som vil finne frihetens land
jeg står gjennomskinnelig tilbake og undres....
hvem som vil se meg nå
