Jeg trør sakte over ett usynlig gjerde.
På meg har jeg en nydelig kjole.
Den skifter farge som om den er nordlyset.
det er som om jeg går mellom lagene i luften, jeg blir løftet inn
i en annen verden enn den vi kjenner til dagen.
Huden min er blåaktig, bunnfargen i kjolen er like blå som bunnen på
himmelen er på den mørkeste natt. Så er alle nordlysets farger kledd på
kjolen på en måte.
Jeg møter en av de første hestene jeg ble kjent med.
Han knegger reiser seg på to, og blir stående.
Jeg går under han, stryker han over halsen.
Sakte kommer han ned på alle beina igjen.
Det er snø rundt det meg, det er rimfrost på alt rundt meg,
Det kommer en rein bort til meg,
jeg får ett smykke som er formet som en dråpe, det er av gull.
Jeg blir overveldet, den tåren sier så mye, for det er det jeg tolker det som,
at dråpen er en tåre..
Jeg kommer inn til en kjempestor mann,
kledd i omtrent like klær som meg.
Han har tårer i øynene sine når han sier:
" jeg ser du er klar, klar til å gi vekk hjertet ditt. Det vil fremdeles vokse"
Litt lengre inn er det ett rødt lys.
Føttene mine tar meg bortover.
Samen som har fulgt meg en god stund kommer mot meg.
Ønsker meg alt godt, og følger meg ett stykke på veien mot det røde lyset.
Så skal jeg gå over ei elv,
den er frosset til is, det er ett nydelig skue, der man kan se hvordan elven har
stivnet i sitt løp.
Isrosene er klare der de ligger, klare til å smelte igjen...
Det røde lyset blafrer, det er blitt sterkere,
jeg trør sakte på den islagte elven.
Samen "min" sier han skal vente på meg.
Så smelter isen der jeg går, jeg faller ned i elven med de nydelige isrosene.
Jeg gisper etter luft, det er kaldt.
Kjolen min flyter rundt meg,nordlyset er rundt meg i vannet også.
Jeg kaver, roper på hjelp, selv om jeg vet at jeg må greie dette selv.
Sakte begynner pusten å bli normal.
Til min store forundring kommer jeg raskt nærmere det røde lyset,
og der står du,
tilhører mitt hjerte deg?
Og æ får mæ drømmetyder bok, ser ut som julekvelden kom brått på denne gubben i år
også 
