Sjaman.com – Forumarkiv

I drømmen er jeg på vei ned en bru. Da jeg kommer ned fra bruen, og er på tur til å gå langs veien, braker det løs. En sterk varm vind kommer feiende fra sjøen, og virvler rundt meg. Siden vinden er så sterk, finner jeg det tryggest å sette meg ned på knærne og klamre meg fast til kanten av veien.

Noe forundret ser jeg at det har begynt å slå sprekker i asfalten. Jeg setter meg ned i grøftekanten, i villrede over hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli sittende der til vinden har gitt seg, eller skal jeg bare reise meg opp og håpe på at vinden ikke blåser meg uti sjøen, som er veldig nært veien.

En stund vurderer jeg å krype langs veien, også blir jeg engstelig for de menneskene som kommer gående i mot meg fra den retningen jeg har tenkt meg til. De må ikke komme hit, for vinden blåser kun her jeg sitter.

Så blir jeg sittende og se utover sjøen, mens jeg vurderer att og frem. Da jeg retter blikket mot himmelen, ser jeg solen som er rødlig/oransje, gløder som ild.

Vinden virvler fortsatt rundt meg og varmer meg, for det er det den gjør, finner jeg ut.

Det pussige er at da jeg våknet etter drømmen, var jeg så forferdelig trist, og jeg er det ennå.

Sorg sprer seg gjerne i kroppen min mens jeg sover. Når jeg da våkner, kjenner jeg meg trist, ofte før forstanden plukker opp hva som er så smertefullt. Det er i magen det sitter - og reaksjonene gir meg en god pekepinn på ting i livet som trenger oppmerksomhet, kanskje handling, og også ting som det ikke er noe å gjøre ved. Jeg våknet for eksempel med denne tristessen lenge før jeg fant ut at mannen min var utro ( den gangen da ). Siste uke hadde jeg også noen dager da jeg våknet og kjente meg trist på denne måten. En av årsakene kjenner jeg til.

Hvis du dveler ved den varme vinden og utforsker fornemmelsene rundt - la gjerne vinden tale i "jeg" form, og så k unne du ta for deg de andre elementene i drømmen, få de i tale, være dem ... mitt forslag istedenfor at jeg tyder.

( hvis du ønsker assosiasjoner fra meg, kan jeg skrive noe mer)

Jeg synes dette var en flott og tydelig drøm. Vet ikke om det passer inn med din situasjon, men hvis jeg hadde drømt dette ville jeg trolig hatt følgende utgangspunkt for tolkningen:
Vind symbol for egen livskraft/styrke,
Himmelen/sola symbol på det spirituelle/åndelige.
Asfalt/vei mitt gamle ”jeg”/tidligere livssituasjon.

Jeg leste de to andre drømmene her på siden og vurderte litt frem og tilbake om jeg skule svare eller ikke. Så bestemte jeg meg for at hvis det tredje innslaget jeg leste også var en drøm, så vil jeg også skrive. Det var denne jeg gikk inn på da,også en drøm, så da må jeg skrive litt. 
Jeg tror også som Sonja at drømmer ikke skal tolkes, men brukes, at vi ikke nødvendigvis skal tvinge all mulig forståelse ut av dem, og bruke dem som en slags spådom,men ha respekt for at dette på en måte er "selvstendige bilder", eller "noe" som uttrykker seg i deg gjennom å lage disse bildene.Men det er likevel et slags "språk". Og det er mulig å ha en samtale om en drøm, uten at det er en autoritativ tolkning. Drømmer virker alltid inspirerende på andre enn den som drømmer også fordi det alltid kan gi assosiasjoner i flere retninger, men inneholder samtidig de basale elementene i psyken og den åndelige verdenen. Her i denne drømmen, er det "å gå over en bru", hav, vind, sprekker i asfalten, andre mennesker som skal beskyttes, og sol. Følelsene dine er veldig viktig, både de du har når du våkner og de du får når du tenker på denne drømmen.
Vi kan aldri vite hva denne drømmen betyr, drømmer er også alltid personlige, vi har et personlig "språk", som ikke andre kan kjenne til uten å kjenne deg. men vi kan ta noen allmenne forståelser for hvordan disse elementene ofte opptrer i myter og eventyr. En bro er et sterkt overgangssymbol. Bukkene bruse feks. er det noen som tolker til å være et eventyr om overgangen fra den morsstyrte tidlige barndommen til den mer farsstyrte samfunnsdelen. derfor liker ofte barn i to-treårsalderen dette eventyret. Da går de over en bro.
Den kan være symbol for kontakten mellom den indre og ytre verdenen, jeg vil tro mennesker som begynner i terapi feks kan drømme om broer i begynnelsen av terapien når det åpner seg en ny verden. Det kan handle om en hvilken som helst overgang. Kanskje du er i ferd med å forandre ting i livet ditt? eller føler at du bør forandre noe?
Bakken begynner i alle fall å slå sprekker på veien du går på. Det trenger jo ikke være et dårlig tegn at asfalt slår sprekker, under er det jo natur, og du skal kanskje ha noe annet enn asfalt på veien din? 
Men vinden er sterk, og du klarer derfor ikke bevege deg som du vil. Vind er en sterk energi, og i "virkeligheten" så dannes det vinder for å opprette balanse i atmosfæren. Er det en ubalanse her? Og menneskene du må ta hensyn til, som ikke skal komme inn i den sterke vinden?
Solen er ofte en mandala. Mandala er noe psyken kan produserer for å opprettholde et bilde av en helhet. Jeg kan som sagt ikke vite noe som helst om dine drømmer, så du må se på dette som en fri fantasi inspirert av din drøm. Kan du bruke noe av det, så gjør det, resten kan du bare kaste.....  gode tanker.

Takk for fine kommentarer. 

Jeg skal komme tilbake senere når jeg bare blir ferdig med denne julerengjøringen 

"sonja":

Sorg sprer seg gjerne i kroppen min mens jeg sover. Når jeg da våkner, kjenner jeg meg trist, ofte før forstanden plukker opp hva som er så smertefullt. Det er i magen det sitter - og reaksjonene gir meg en god pekepinn på ting i livet som trenger oppmerksomhet, kanskje handling, og også ting som det ikke er noe å gjøre ved.

Dette gjør det hele litt mer forståelig, på hvorfor en følelse henger igjen etter en drøm. Tristheten gjorde meg handlingslammet en stund, og jeg kunne ikke tenke klart (kaostanker).

Ellers skal jeg følge ditt forslag om å få elementene, spesielt vinden i tale. Det var en god ide.

"Vintersolverva":

Jeg synes dette var en flott og tydelig drøm. Vet ikke om det passer inn med din situasjon, men hvis jeg hadde drømt dette ville jeg trolig hatt følgende utgangspunkt for tolkningen:
Vind symbol for egen livskraft/styrke,
Himmelen/sola symbol på det spirituelle/åndelige.
Asfalt/vei mitt gamle ”jeg”/tidligere livssituasjon.

Jo, det får meg til å skjønne litt mer av drømmen. Jeg klamret meg fast til veien. Mitt gamle "jeg" vil fortsatt tviholde på den vante veien. Den veien som ligger foran meg, er lysere og varmere. Det var et par som kom, hånd i hånd, i møte med meg. De var sommerlig kledd, og jeg stusset litt over at de var så tynt kledd, for selv om solen skinte, var det da ikke så varmt ute.

Hvis vinden kan være et symbol på min livskraft og styrke, er jeg visst ikke helt trygg på det ennå, utifra drømmen.

"Sira":



Den kan være symbol for kontakten mellom den indre og ytre verdenen, jeg vil tro mennesker som begynner i terapi feks kan drømme om broer i begynnelsen av terapien når det åpner seg en ny verden. Det kan handle om en hvilken som helst overgang. Kanskje du er i ferd med å forandre ting i livet ditt? eller føler at du bør forandre noe?

Solen er ofte en mandala. Mandala er noe psyken kan produserer for å opprettholde et bilde av en helhet. Jeg kan som sagt ikke vite noe som helst om dine drømmer, så du må se på dette som en fri fantasi inspirert av din drøm. Kan du bruke noe av det, så gjør det, resten kan du bare kaste.....  gode tanker.

At broen kan handle om en overgang, er interessant.
Jeg skal begynne på noe, utpå nyåret som jeg mildt sagt gruer meg til. 

Artig at du nevnte mandala. Satt og studerte mandaler i en bok i går, og ble fascinert av en mandala jeg så.

Hei du.

Asfalt som slår sprekker er et godt omen,selv om det gjør en trist,for det er et brudd på det tilvandte og "trygge","solide",etc.
Det du skal få se er at solen vil skinne for deg i det nye landet når dine øyne har vennet seg til lyset der.

Hei du 

Det får jeg virkelig håpe at solen vil skinne for meg i det nye landet.