Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er en som drømmer. En som følger drømmer og forfølges av drømmer.



Så langt tilbake som jeg kan huske har jeg hatt sanndrømmer og varseldrømmer. Når disse drømmene kommer, vet jeg ofte instinktivt at det drømte vil komme tilsyne i hverdagen. Som regel er det ikke dramatiske ting jeg drømmer om, og fullbyrdelsen behøver ikke skje før lenge etterpå. Jeg kan for eksempel drømme at jeg snakker med en person, se dato for møtet og andre konkrete detaljer. Samtalen i virkeligheten behøver ikke skje før mange år senere, men den skjer. Eller jeg kan drømme at en person kjører bort i en annen bil enn h*n har på det tidspunktet, og forstå at det var en sanndrøm når jeg registrerer at vedkommende har byttet til tilsvarende bil.



Jeg har ikke helt forstått hensikten med denne form for trivielle sanndrømmer, men tankene er satt på saken.



Det som kjennetegner sanndrømmene mine er at detaljene er svært nøyaktige, og når drømmen oppfylles er det overraskende nøyaktig samsvar med virkeligheten. Det jeg definerer som varseldrømmer ledsaget av en kraftig tydelig stemme som gir en muntlig advarsel eller beskjed (oppleves som en tordenstemme).



Det er dessverre ikke slik at jeg kan unngå ubehageligheter fordi jeg får varseldrømmer eller sanndrømmer. Jeg tror at jeg var rundt 7 år da jeg lærte at det ikke nyttet å forsøke å være smart for å unngå en fullbyrdelse av en drøm. Dette var en sommer da jeg hadde jeg fått to ringer som jeg hadde ønsket meg lenge. – En sølvring med bitte små sølvkuler, og en tredelt ring med blå sjatteringer. Jeg var fullstendig betatt av disse ringene, og ble derfor veldig bekymret da jeg drømte at ringene dalte nedover og sank i sjøen. Dette var forresten den gangen da barn sprang løse omkring, og godt kunne finne på å bade fra de merkeligste steder.



Jeg husker godt at jeg den morgenen vurderte om jeg skulle la være å ta på meg ringene, men klarte ikke å motstå fristelsen av å pynte meg med skattene mine. Men vaktsomheten var vekket, for drømmen hadde vært utvetydig: Ringene ville synke i vannet. Jeg var et spinkelt barn, og ringene satt følgelig løst på fingrene. Derfor tolket jeg drømmen dithen at de ville gli av når jeg badet, og jeg tok selvsagt ikke sjansen på å bade med dem på meg.



Jeg så meg rundt på brygga og lette etter et trygt sted å legge dem. Det var store sprekker mellom plankene så jeg torde ikke å legge dem på selve brygga. Dette var en skipsverftbrygge der det også var en slags fraktetralle som gikk på skinner. På denne vogna la jeg handkleet mitt, tok av meg ringene og la skatten andektig fra meg på handkleet. Det er meget trolig at jeg var svært tilfreds med denne løsningen. Deretter hoppet jeg helt sikkert ut i vannet, og glemte alt om ringene for en stund.



Helt til jeg synes å skimte et sølvfarget fremmedelement synke sakte nede i sjøen like foran meg. Alt dette observerte jeg under vann, mens jeg var i ferd med å skyte opp til vannoverflaten etter et hopp.

Da husket jeg drømmen, og hjertet sank som et anker til havets bunn. Det som utspilte seg var det samme bildet som jeg hadde sett i drømmen.



Selvsagt var ringene borte og jeg fant dem aldri igjen, fordi det var for dypt for oss å dukke ned til bunnen der jeg trodde de hadde sunket. Selv ikke de store guttene klarte å dykke ned dit. Enda det var de som akkurat denne dagen hadde funnet ut at de kunne bruke fraktevogna som et bevegelig springbrett når de skulle stupe ut i vannet.



Siden den gang har jeg trodd litt på drømmer. Men det var først i tjueårsalderen - etter at jeg ignorerte en tydelig varseldrøm - at jeg lærte at enkelte drømmer bør jeg behandle svært seriøst. Min ignoranse den gang fikk alvorlige konsekvenser for meg like etterpå.



Heldigvis kan også drømmene komme med gode varsler og medføre gledelig transformasjon. Det jeg nå betegner som min transformasjonsprosess startet for ca. tre år siden, etter at jeg tok en annen ring-drøm seriøst. Den drømmen førte meg blant annet inn på Sjamansonen, noe jeg er ubeskrivelig takknemlig for! (Tusen, tusen, takk for Sjamansonen, Ailo!)



Jeg er en drømmer. En som elsker drømmer. En som lever med drøm og tidvis i en drøm.



(Det finnes mye informasjon om drømmer. Men man kan kanskje begynne med Shamanic Dreaming i Sacred Hoop: http://www.sacredhoop.org/Issues-pdf/Issue-41.pdf

"NNy":
det var for dypt for oss å dukke ned til bunnen der jeg trodde de hadde sunket. Selv ikke de store guttene klarte å dykke ned dit.

Vel, jeg drømmer også. Jeg drømte at sjamaner faktisk kan dykke helt ned til bunnen og finne skatter .

Kjente, bekjente og ukjente var alle i samme båt, men ikke alle ville bade. Noen var redd for å føle seg avkledd, andre syntes at vannet var for kaldt. Jeg la også merke til hvem som druknet og ikke kom opp igjen.



For min del kan selens (eller skilpaddens?) egenskaper som kraftdyr komme til nytte.

"Ofela":

For min del kan selens (eller skilpaddens?) egenskaper som kraftdyr komme til nytte.

Skilpadder...besynderlig ... Jeg hadde nå nylig nærkontakt med to skilpadder. Det var et trist inntrykk, fordi jeg har vansker med å se dyr i fangenskap. Men den tristheten hører kanskje hjemme i en annen tråd.

"Ofela":

Kjente, bekjente og ukjente var alle i samme båt, men ikke alle ville bade. Noen var redd for å føle seg avkledd, andre syntes at vannet var for kaldt

..For kaldt?!? hvilke sjamaner er det du drømmer om da??? Jeg bare nevner høytlydt og støyende at jeg forlengt har startet badesesongen i en islagt Oslofjord.



Og til slutt:

Jeg antar at det er en viss fare for at jeg misforstår innlegget, men spør likevel: Hva mener du egentlig? Mener du at du i en kroppslig utgave skulle klart å hente opp ringene fra vannet ved hjelp av kraftdyrene dine? Eller er det noe du drømmer om å gjøre? Eller? :icon_lol:

<t>Er det plagsomt å tenke på dei to ringane på havsens botn?

Kanskje ville du slutta å drøyme vis du fekk dei att?</t>

"Final Tribe":
Er det plagsomt å tenke på dei to ringane på havsens botn?

Kanskje ville du slutta å drøyme vis du fekk dei att?

Plagsomt? Hvor får du slike tanker fra? Nei. Jeg blir da ikke plaget av slikt.

"NNy":

Jeg antar at det er en viss fare for at jeg misforstår innlegget, men spør likevel: Hva mener du egentlig? Mener du at du i en kroppslig utgave skulle klart å hente opp ringene fra vannet ved hjelp av kraftdyrene dine?

:icon_confused:

Jeg syns det kom meget klart fram hva jeg mente:

"Ofela":
Jeg drømte

<t>Klart det. Takk for klargjøringen, Ofela.</t>

<t>Det er spennende å høre når du forteller om drømmer.

Kan dette ha blitt arrangert for at du skulle gi slipp på krefter som satt i ringene?

Sånn at du kunne stå sterkere ved en senere anledning?



Eg hugser at eg som ung gutt,mista ein fin ny knall pistol når eg lekte ved tysker bunkerne ikkje langt fra huset

og ofte tok eg turen å leita,uten hell.

Om nettene låg eg å tenkte og drømte at eg kunne finna den,og såg den i draume,blank å fin å ny låg den der,bare til å plukke opp.Men i drøymen får du ikkje med deg tinga tilbake,slik du ville.

Med tida gløymde eg den,men nå når eg leste om ringane dine,så kom eg på kor tøfft det kan vera

å miste noko heilt spesielt.

I dag tek eg meg i å kikka litt på knall pistolar som heng i leke butikken når eg er med datter mi på handling.

Eg veit damene i butikken følgjer med,så det blir med kikken.</t>

"teleterkji":
...



Kan dette ha blitt arrangert for at du skulle gi slipp på krefter som satt i ringene?



Sånn at du kunne stå sterkere ved en senere anledning?

Det er mulig, Teletenkjer. Takk for at du stiller spørsmål.

Jeg tror nok ikke det var andre krefter i disse ringene enn dem jeg selv hadde tillagt dem (dette var ringer av type masseprodusert stæsj).



Årsaken til at jeg fortalte om akkurat denne drømmen her inne - blant mange andre sanndrømmer - var ikke fordi tapet av ringene var så viktig for meg, men fordi dette var første gangen jeg kan huske at jeg ble bevisst på sanndrømmer. Muligens kunne jeg hatt sanndrømmer også før denne episoden, fordi jeg husker at jeg tok beskjeden i drømmen svært alvorlig. Den alvorstunge holdningen kan være basert på erfaring. Eller ikke.



Eller. Kanskje fikk jeg drømmen for at jeg skulle bli oppmerksom på denne evnen? (til å se fremtiden via drøm). Eller ikke.



Eller - kanskje har drømmen absolutt ingen funksjon? Kanskje er det bare slik det er.

- At vi har tilgang på all informasjon. Alt bare ligger her & der.

Og at i noen former for drømmetilstander blir sløret fjernet og informasjonen sluses inn.

I dag tek eg meg i å kikka litt på knall pistolar som heng i leke butikken når eg er med datter mi på handling. Eg veit damene i butikken følgjer med,så det blir med kikken.

Her i heimen er det en som har vokst fra sin blanke og fine knallpistol....jeg tror vi har funnet en verdig arving til den. :biggrin: