I går natt drømte jeg en litt detaljrik surrealistisk drøm. Og da jeg våknet opp midt på natten, bestemte jeg meg i halvørska for å skrive ned noen stikkord for å se om jeg kunne klare å tyde den. Som gjort så tenkt, og nå i kveld/natt fikk jeg endelig ro til å sette meg ned for å se om det var noe fornuftig å få ut av nedtegnelsene. Her følger et referat fra mine drømmerier og skriblerier i natten:
”Jeg fikk et se et meget tydelig stillestående nærbilde av en ring laget av vakkert mørkbrunt tre med sorte markante inngraveringer. Formen var sirkulær, litt tykk og symbolene/eller bokstavene virket som om de var brent inn. Jeg forstod at ringen var av meget godt håndverk og alt med den var veldig forseggjort. Jeg følte meg både ærefrykt og lykke fordi jeg fikk se akkurat denne.
Deretter befant jeg meg i dagslys stående alene på en trapp ved en stor vannfontene. Det var en åpen plass med mye folk vandrende omkring. Gatene var brolagt med stein og omkranset med murhus. Jeg stod og hvilte meg inntil en vegg på fontene da jeg så en ung kvinne som kom gående med en ”vandrestav” som jeg kjente igjen. Staven var laget av samme mørkebrune treslag som ringen, og jeg mener at denne også hadde sorte inngraveringer/symboler. Kvinnen spurte flere etter en bestemt person, men uten at noen synes å vite svaret. Jeg husker ikke om det var jeg som henvendte meg til henne først, eller om det var omvendt. Uansett, kvinnen ga i hvert fall uttrykk for at hun følte det var en byrde å gå rundt med denne staven, og ville gjerne levere den tilbake til rettmessig eier. Jeg fortalte at jeg visste hvem eieren var, og at det var jeg som i sin tid hadde gitt den til han. Eieren var en mann som het Bjørn, tror jeg (Nei, jeg kjenner ingen som heter Bjørn
). Vi ble enige om at jeg skulle overta vandrestaven og gi den videre til eieren når jeg traff han. Jeg var likevel litt overrasket, og følte meg samtidig litt forulempet over at kvinnen ville gi fra seg denne helt unike vandrestaven. Samtidig var jeg ambivalent til å ta i mot oppdraget, og tenkte at dette var ikke særlig lurt. - Både fordi jeg var redd og trodde det ville bli strevsomt å lete opp eieren, men også fordi jeg visste jeg kunne bli fristet til å beholde staven selv, og tenkte at jeg kanskje ikke var sterk nok til å motstå den fristelsen. Etter at kvinnen var gått, vurderte jeg ulike løsninger bl.a. på om jeg skulle beholde den selv. - For var det ikke egentlige jeg som var den rettmessige eieren ettersom jeg hadde eid den først? Men til slutt resonerte jeg meg fram til at en gave var en gave, og bestemte meg så for å lete etter eieren.
Etter dette befant jeg meg i et stort hus, muligens et slags hotell, med mange rom og mange mennesker. De fleste av oss stod i en forsamlingssal og hørte nokså beskjemmet på en formaning. Noen gikk rundt og lette etter barna sine. Alle vi – ja, jeg var blant disse- var voksne som noen nok ville kategoriserer som ”skikkelige folk eller såkalte ressurssterke folk
- Kvinnene var dyrt og pent kledd i drakter med fine vesker og sko, og tilogmed mennene var velstelte i dresser
(tilføyer her at jeg mener jeg ikke befinner meg i dette sjiktet i våken tilstand, og at jeg i etterkant har lagt inn en protest mot akkurat denne sekvensen av drømmen, men slik var nå engang drømmen
). Uansett, det var en relativt uhyggelig stemning der inne, og vi var mange som stod og ventet på barna våre som hadde forsvunnet. Kort fortalt fikk vi alle leksjoner om å ta vare på barna våre, og det ble tydelig formidlet om at vi hadde ikke oppfylt forelderansvaret godt nok. Tonen var nokså streng, og ingen protesterte fordi det virket som vi alle forstod at formaningen var riktig. Heller ikke jeg protesterte, fordi jeg visste at det tidligere hadde hendt en ulykke, eller lignende der barnet mitt hadde død, eller forsvunnet.
Drømmeepisoden ble avsluttet med en surrealistisk scene der jeg ble gjort oppmerksom på at jeg var skyldig en person 800 kr for vasking av huset.
Da kom en nøgen kvinde – som jeg forstod var ekskona til han jeg egentlig var skyldig penger - til meg for å hente betalingen. Jeg hadde ikke nok penger til å betale, og det hele endte at hun i raseri tok en haug med pene damesko - som i drømmen skulle være mine - og kastet dem i sinne utover steingulvet for å ødelegge dem, tror jeg. Kvinnen avsluttet seansen med å brekke hælene på ett par gule damesko (Nei, jeg har ikke mange sko og heller ingen med hæler, men det var litt synd at hun ødela de gule skoene fordi akkurat de var veldig kule
).”Og slik endte den drømmen, som jeg i skrivende stund ennå ikke har begynt å tolke. - Ikke at jeg kan noe om drømmetydning heller, men det begynner akkurat nå å demre for meg at denne drømmen nok er spekket med en overtydelige symboler som helt sikkert gir føde til Jungianere og andre
:redface:. Jeg tror derfor at jeg foretrekker at dere som kan noe om drømmetydning ikke tolker drømmen ”offentlig” for meg (Hvis det blir for fristende så kan jo PM brukes, men jeg kan forsikre om at jeg nå når jeg har lest over drømmen så ser jeg en meget logisk tolkningen). Men, hovedgrunnen til at jeg likevel velger å dele denne drømmen med dere på Sjamansonen er egentlig litt morsommere, og hendte rett etter at jeg hadde skrevet ned drømmen. – Jeg hadde nemlig bildet av denne ringen så tydelig for meg, at jeg tenkte at det må jo finnes en slik ring, eller i hvert fall ha eksistert en slik ring en eller annen gang. Jeg Googlet derfor først etter informasjon på norsk, men fant ingenting som passet der. På søkeordene ”old ring made of three” (hadde jeg vært litt stivere i engelsk så hadde dette ikke blitt en story) klikket jeg meg derimot rett inn på følgende side: http://www.perugia.ch/ og må innrømme at jeg da ble sittende medhakeslepp i en tid, for på denne websiden var det et bilde av en eksakt lik fontene som jeg hadde stått ved i drømmen - bortsett fra at på bildet er det gjerder rundt trappen. Omgivelsen var også omtrent slik jeg husker fra drømmen. For å gjøre det enda mer absurd minner jeg på at jeg ikke hadde søkt etter fontene, men etter ”en ring av tre”. (Jeg fant forresten mye annet interessant for meg selv når jeg leste videre og klikket på nye søkeord, men det dropper jeg her). Fontenen heter for øvrig Fontana Maggiore, og når jeg nå har sett flere og bedre bilder av fontenen er jeg helt sikker på at det var akkurat denne jeg drømte om, og jeg garanterer at jeg har aldri vært på dette stedet, eller noen gang har hørt eller sett denne fontene tidligere. I tillegg hadde jeg i stikkordene mine fra i går natt skrevet at fontenen kunne minne meg om italienske fontener.
Selv om jeg ofte bremser kraftig opp i forhold til ”merkelige” opplevelser så ble dette litt for sprøtt til at jeg kan bortforklare alt (i hvert fall ennå). Akkurat nå er jeg ganske imponert og synes det var en fryktelig morsom løsning på en av mine første forsøk på å tolke mine drømmer mer seriøst.
P.S. Nå er klokka gått fra kveld til mot morgen og jeg må snart på jobb
Blir veldig glag hvis mange av dere sender meg noen gode tanker slik at jeg ikke sovner midt i et møte
