Jeg har den siste tiden hatt veldig nerkelige drømmer, som i hovedsak dreier seg om død og døde mennesker.
Drøm 1:
Jeg og ei gammel venninne (som jeg ikke har sett eller prata med på mange år) var ute på tur over et fjell. Vi var øverst på fjelltoppen, det var mye snø, hvor fjellsiden gikk stupbratt rett ned.
Plutselig faller venninna mi ned fjellsiden og lander nede på en sandstrand (da var det plutselig sommer). Jeg tenker at jeg må komme meg ned til henne, så jeg hopper utfor fjellsiden og faller og faller. Like før jeg dundrer i bakken, roper venninnen min at jeg må lande på ryggen. Jeg snur meg rundt i lufta slik at jeg skal lande med ryggen først og tenker "når slår jeg meg ihjel". Men i det jeg skal dundre i bakken, ser jeg at jeg ikke kommer til å treffe bakken men at jeg kommer til å falle i sjøen... "dette blir vondt" tenker jeg. Men når jeg faller i sjøen er det som om jeg lander på verdens mykeste madrass. Jeg tenker, så merkelig at jeg skulle lande så mykt!
Plutselig er jeg inne i et gammelt falleferdig hus på samme stranda. Jeg bor der. Det er kveld og mørkt ute. Jeg vet det er noen utenfor som drar rundt å dreper og vedkommende er også ute etter meg. Jeg finner døde mennesker rundt omkring utfor huset, men ingen av dem kjenner jeg. Jeg er nede i kjellertrappa og får en uhyggelig følelse... som om det er noen som "går igjen" her. Som om jeg føler døden puster meg i nakken og jeg synes hele atmosferen rundt meg er uhyggelig på en måte. Men jeg føler alikevel ikke redsel eller frykt. Jeg er samtidig veldig bekymra for hunden min, at hun skal bli skada. Men sammtidig vet jeg at hun ikke vil bli skada, for hun følger etter meg hele tiden, som om hun skal passe på meg.
Så plutselig er jeg borte fra huset. Nå er jeg i en ambulanse og jeg er på jobb. Så våkna jeg...
Drøm 2:
Er hos min avdøde onkel og hans kone. Dem har for mange år siden minsta deres nyfødte barn, en liten gutt. (Ikke i virkeligheten da). Men så hadde det skjedd en feil en eller annen plass hvor et annet par hadde trodd det var deres døde barn, så dem hadde gravlagt barnet for mange årsiden. Men nå skulle onkel og tante får den døde gutten tilbake slik at dem kunne får gravlegge han. Det andre paret er dratt til kirkegården for å grave opp gutten og kommer til tante og onkel med han, bærende i en plastbox i en plast pose.
Jeg tenker "det må jo lukte forferdelig av gutten og han må jo være oppråtnet", men når jeg ser nedi plastposen lever gutten og er frisk og fin, men han er likevel død selv om han beveger på seg. Han ligger å spreller nedi posen som han ligger i og ligger å "leker" med tissemannen sin. Han har masse sort hår på hodet og jeg tenker videre "dette er jo min bror som aldri fikk leve opp". Videre så skal dem legge gutten i kista men i stedet bestemmer dem seg for at dem skal heller legge gutten i en plastbox. Jeg synes dette er så rart siden en liten kiste i eik står på gulvet lengere bort. Videre så styrer jeg fryktelig med å ha kontroll på hunden min som også er der, hun springer rundt i huset og jeg er redd hun skal skremme tante... så våkner jeg...
Noen som har en forklaring på hvorfor jeg drømmer så mye død for tiden?
