Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Det passer kanskje ikke under drømmer det jeg skal skrive om, bortsett fra at det er som å drømme i våken tilstand ::)
Jeg drar ut av kroppen, først går jeg rundt i en saltomortale, først sakte, så hurtigere. Ohoi, tenkte jeg, nå skal jeg stå løpet ut og se hvor jeg havner. Spennende, hvem vil jeg få treffe, fast bestemt på å være våken og ikke dra tilbake til kroppen. Jeg åpner øynene, og det skulle jeg ikke gjort for jeg blir fokusert på sofaen, og blir dratt mot den. Nei, og nei jeg vil opp igjen, heldigvis kommer saltomortalen igjen, bare nå blir jeg snurret rundt den andre veien. Nå kommer denne lyden, som kan høres ut som en sentrifuge, og med den følger disse herlige lysglimtene :wub: Jeg får øye på et stort grønt hus i horisonten, den står nede ved sjøen, og ved siden står det et stort tre. Jeg har aldri sett dette huset før. Plutselig er jeg på min hjemplass, i stuen  og ser de fæle (unnskyld mamma)  brun/orange blomstrete gardinene som var så populære på 70-tallet. Jeg drar videre og nå havner jeg hos en eldre mann, som holder på å slå gresset med en ljå. Vi blir stående og prate litt, og han spør om jeg vil være med ham ned på jordet og hjelpe ham. Jeg sier at det kan jeg dessverre ikke, for jeg må være hjemme til min sønn kommer hjem fra skolen. Så er jeg plutselig tilbake på sofaen, hmm. Nå kommer spørsmålet, eller har noen av dere opplevd noe lignende.
Da jeg stod og snakket med den mannen der og da, kjente jeg ham. Dette er en eldre slektning, og det var helt naturlig for meg å stikke innom ham på besøk. Men da jeg var tilbake på sofaen, kan jeg ikke si jeg kjenner den mannen alikevel, for jeg kan ikke helt plassere ham. Jeg spekulerte på om det kunne være min bestefar, det kunne minne litt om ham, men det var ikke han.
Dette er snodig, hvordan kan jeg kjenne denne eldre slektningen, når jeg aldri har møtt ham.
Det var så naturlig og dagligdags å stikke innom der, for så å skynde seg hjem før min sønn kommer.
Det blir som en drøm dette her, bare at jeg var lysvåken og helt med.
Nå lurer jeg på om det kan være min oldefar, men han har jeg jo aldri sett i virkeligheten.
Det er sannelig en forunderlig verden.
GjenopprettetMedlem
Kanskje det var mannen med ljåen!  :w00t:  :-X :biggrin: hihi
Anonymous
"Stridshjelp":

Kanskje det var mannen med ljåen!  :w00t:  :-X :biggrin: hihi



hmpf >:( :lol:
FAST Enterprise [Crawler]
Hva mente du med...Fæle gardiner.... :omin kjære datter. Men bortsett fra det, så trur jeg kanskje at du var en tur på "andre" siden og hilste på din slektning, muligens oldefar.
Men kanskje andre har en annen forklaring på dette.
Kristine(mamsen)  :wub:
Anonymous
Kanskje dette kan hjelpe. Har en bok om drømmer skrevet av Benedicte Thiis.
Hun deler drømmer inn i fire hovedtyper; 1)Hverdagsdrømmer (bearbeidelse av hverdagen på et personlig plan),
2)Visdomsdrømmer ("arketypiske drømmer" som peker vei over tid i ens prosess, rike på arketypiske bilder og symboler/"urtemaer", kan komme med innsikter, beskjeder, kreativitet og problemløsninger), 3)Paranormale eller synske drømmer og 4) Visjoner og åpenbaringer.

Jeg synes det minner om det hun kaller en paranormal/synsk drøm.
Om det skriver hun:

"De beveger seg over i de høyere dimensjonene mot fenomenenes verden og det psykiske området.
Disse drømmene kan være "rent" synske, dvs. det drømmes om virkelige hendelser som skjer
akkurat da, eller har skjedd, eller kommer til å skje. Folk som har disse drømmene vet det
gjerne selv, gjennom erfaring.
Men ofte er disse "grenselandsdrømmene" en blanding symbolske og reelle, og det skal et
erfarent øye til for å se hva som er hva.
I kursene og gruppene mine får jeg "tildelt" nye beskjeder nettopp gjennom slike symbolske
og synske grenselandsdrømmer. De avspeiler den kollektive delen av prosessen, hva vi er oppe
i sammen, hva kreftene vil nå og hvor veien går hen videre. For dem som drømmer slike
drømmer, er drømmen både et kollektivt speilbilde og en individuell del av dem selv.
        De paranormale drømmer grenser mot det rent oversanselige. Det oversanselige
eller "fenomenenes verden" består av utallige, mer eller mindre avgrensede og veldefinerte
fenomener, så som levitasjon, klarsyn i fortid, nåtid og fremtid, telepati, møte med avdøde,
hjelp fra "guider", osv.
        De paranormale grenselandsdrømmene er drømmer der et eller flere av disse fenomener
blander seg inn i drømmen. Bare intuisjon, egenerfaring og visdom, vil kunne tyde slike
drømmer riktig.
Anonymous
Tusen hjertelig takk Kristin :wub: Dette skal jeg tygge litt på.  Dette har vært en av de flotteste reisene jeg har hatt, og det på grunn av at jeg torde å "fly", jeg har stoppet halvveis tidligere. Etter denne turen, lå jeg ganske så forfjamset på sofaen, da fikk jeg se ulven for mitt indre. Den stod ved en vei, en knallblå himmel bak, så kom den over veien til meg. Det er noe veldig symbolsk i den handlingen som jeg prøver å finne ut av.
Anonymous
Takk for en fin leseropplevelse. Du er kjempeheldig. Jeg har tenkt på at en slik forklaring
som jeg siterte her, kanskje kan være en brobygger mellom den vestlige psykologien
som er mer kjent for oss og nye åndelige erfaringer vi får, som er et "ukjent" landskap det
tar tid å bli kjent med.
GjenopprettetMedlem
Nå skal jeg ikke tøyse mer......

Det var interessant å lese om din reise, og det Kristin skrev om Benedicte Thiis. (Verd å lese mer av, tror jeg). Jeg tror i hvertfall ikke dette var en drøm, siden det var i våken tilstand. Det var nok en reise eller et syn. Jeg har av og til opplevd at det kommer bilder i øynene selv om de er åpne - å miste kontroll over synet er skremmende, så det var jo tøft gjort av deg å tørre å være med.

Den lyden du beskriver har Ailo beskrevet at han har i et tidligere innlegg, at den lyden kommer i forbindelse med syn. 
Kan det være en hjelper du har møtt? Hjelpere kan ofte være en av våre forfedre.


Mvh Stridshjelp
Anonymous
Det er bare morsomt at du tøyser stridshjelp :icon_biggrin:
Jo, dette var nok en reise, og det er godt mulig det er en hjelper jeg har møtt.
Den følelsen som jeg hadde under reisen, var fullstendig frihet :biggrin: , og det beste av alt, jeg bestemte selv hvor langt jeg ville gå. Det var ei dame som mente jeg hadde blokkering siden jeg snurret rundt i luften, den saltomortalen jeg tok. Hvordan oppleves det for dere når dere går ut av kroppen?
Jeg har i ettertid tenkt at det kanskje ikke var noe jeg skulle få vite på turen, annet enn at jeg skulle få treffe den mannen. Jeg har forresten de bøkene av Benedikte Thiis, det er lenge siden jeg leste de, men nå ble jeg så interesert at jeg skal lese de på nytt.