Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var på hytten vår på fjellet. Der var mye bråk ute om natten. Da jeg åpnet døren var det der en stridvogn som siktet mot meg. Jeg lukket døren, ringte til politiet om hjelp og rømte til den andre etasjen. Der satt jeg hutrende på sengen. Det kom en politibetjent men han lignet moren min. Han sa at jeg måtte ut av huset og at jeg ikke hadde noen rettigheter på denne hytten.

Jeg fant meg igjen i en dalføre sammen med noen mennesker som var som en blanding mellom samer og indianer. Jeg hadde en erfaren følgesvenn der. Vi måtte krysse elven for å hente noe, men traktoren vi hadde ga bare røyk fra seg mens det var eksplosjonsfare ved en pipeline i nærheten. Min følgesvenn forsøkte å reparere pipelinen.

Vi krysset elven tilbake mens et uvær spredde seg over hele dalen. Det kom en flom. Vi kom i gang med å klatre opp et skard. Vi måtte gå med tau. Jeg oppdaget plutselig at den andre mannen på min tau klatret sovende og min følgesvenn hadde blod i skoene fordi han hadde gått uten å stanse.

Vi kom til noen hus med italiensk stil på fassaden. Mens vi forsøkte å sette oss på terrassen foran husene var med en gang hele verden borte og jeg våknet i sengen min hjemme der jeg bor.

(jeg lever fremdeles og skriver her . . . . )
Gåååja

Om det var min drøm vill jeg tenke dette:
Alt i drømmen er jeg. En drøm har oftest tre deler. Begynnelsen, problemet, løsningen.
Begynnelsen:
Hytta på fjellet, noe som pleier å være ro og tryghet.
Problemet:
Ingen ro denne gang. Det er natt, bråk, stridsvogn. Truende. Jeg lukker, kaller på den i meg som burde stelle alt rett igen. Så rømmer jeg oppover, kanske til oververlden, religionen. Jeg hutrer, trenger varme.
Den som skal stelle rett ligner moren min, er det mor eller en eldre kvinnelig del av med som opprettholder orden i meg?
Jeg får ikke være kvar i trygheten, det er ikke min rett.
Da jeg forlater hytta er jeg kommet sammen med same-indianer, er det den del av religion, oververld jag har søkt med til.
Jeg har en erfaren følgesvenn. Føler meg kansje tryg med ham, iøvrig er det kaos.
Det er både vann (vann viser iblant på følelser) og eksplosjonsfare, men følgesvennen prøver stille rett.
Så kommer det uvær og flom. Føles dramatisk. Vi klatrer oppover. En del av meg klatrer sovende, men følgesvennen har en hard tid, den delen av meg har aldri stanset.
Da vi prøver å stanse, sette oss kommer
Løsningen:
Om det var min drøm ville jeg tro att løsningen er å lukke verlden ute.
Kansje prøve å la hjertet spise.
En erfaring jeg hade på utesittinga i fjol, den ligner på oppløsningen av drømmen din.
Les på side 3 sjamanerfaringer. Utesitting, Hjertet spiser. Inlagt av Ailo, jeg viste ikke da hvordan en skrev nye inlegg.

Gunilla

Hei!
Drømmer er som en slags gåter det er fristende å gjette hva betyr.
”Gudene vet hvorfor vi drømmer som vi gjør”.
Jeg blir fascinert av denne drømmen, det er mange spennende symboler her.
Du åpner en dør mellom hytten din på fjellet og verden utenfor. Det er natt og mange lyder. Ørene kan vi aldri lukke. De må ta inn lyd hele tiden uansett om vi sover eller er våkne. I myten om Innana som er et av de første språk vi kjenner, er symbolet for høre og visdom det samme. Lyd er bølger som går gjennom luften,  og har  også forskjellig frekvens, Når vi hører noen snakke så har både ordene og stemmen betydning. Stemmen sier kanskje mer om følelsene?
Det er militære som står utenfor. De vokter jo enten et lands grenser, eller invaderer et annet land. De brukes når det er konflikt. Når det er ikke-kontakt. Noen påstår at når vi er nevrotiske, så er det fordi et innhold i det bevisste og et innhold i det ubevisste står opp mot hverandre. Du har kontakt gjennom telefonen, også stemmen, du flykter oppover det er kaldt(noe fryser til, stivner, mister energi kanskje?) Politiet opprettholder samfunnets indre struktur. En kvinneskikkelse som ligner moren din: hun vil ha deg ut av den hytta.(vi kan ikke vite om det er bra eller ikke bra for deg å være der, kanskje det er best om du forlater den hytta?)
Du er i en dal med mennesker som kanskje er mer knyttet til naturen? (psyken er også natur) Du har fått en følgesvenn, det er kontakt mellom dere, og dere skal et sted. Det er vann og ild. Ild i et rør som leder noe fra et sted til et annet(det pleier vel å være vann i slike rør?) Vann som du skal over. I mange religiøse forestillinger må vi krysse vann for å komme til den ”andre siden”, som kan være den åndelige verden.  Så kommer det en flom, og dere klatrer oppover. Det minner om syndefloden og Noas båt, det kan være at det må en flod til før noe nytt kan komme til. En av dem som er med deg sover, og en går for mye så føttene blir blodige, det er kanskje energier som ikke er i balanse?
Jeg har også drømt at verden ”ble borte”, og jeg tror det kanskje viser til en stor sjelelig forandring som går dypt ned, og derfor rokker hele vårt virkelighetsbilde. Verden blir borte, men oppstår på nytt. Hva er en italiensk fasade?
Siv

Takk for tolknigen, Gunilla. Da jeg kunne tenke igjen etter opplevelsen tenkte jeg noe lignende om drømmen. Jo, jeg kjenner alle personene i drømmen vel og det føles bra å kunne slippe hele verden.
La hjertet spise. Ja vel, det gjorde jeg to dager før drømmen kom. Jeg satt, trommet og joiket til alt var spist opp, den gangen med hjelp av kraftdyret mitt. Og så kom drømmen. Jeg opplever ofte at noe kommer i drømmen for å si farvel. I drømmen opplever jeg en gang til alle følelser som var med i situasjonen og når jeg våkner kan jeg gi bort alt. Så åpner seg en ny vei foran meg.
Hilsen
Gåååja

Takk Siv. Mens jeg skrev svar til Gunilla kom svaret ditt.
Du skriver om en stor sjelelig forandring. Jeg tror du har rett i det. Det er nå tre år siden jeg møtte Ailo for første gang. Siden kom mye i gang, det kom nye opplevelser og jeg kunne kaste bort mye som ikke lenger var nødvendig. Det var heller ikke den første drømmen med et lignende mønster. Jeg kjenner at balanseringen går på stadig dypere nivå. Jeg tåler mer en før og så kommer det mer opp og inn i synsfeltet. Jeg er ofte paff over dette. Jeg har trodd at det har vært over og borte og så kommer det på nytt nivå igjen. Men nå gleder jeg meg over dette: Jeg vet om forandringen og jeg har fått tillit at forandringen fører meg dit jeg skal.
Hilsen
Gåååja

Takk for tolkningene deres, Siv og Gunilla. Stod noen ting der jeg hadde utbytte
av å lese.

Gunilla det var en flott måte å tenke på når d gjelder drømmetyding

Alt i drømmen er jeg. En drøm har oftest tre deler. Begynnelsen, problemet, løsningen.

Det har jeg ikke tenkt på før... Takk for det Gunilla! 

Vi ligger der så sårbare og åpne i vår seng,og besøkes av heftige åndevesen som kan kunsten å overdramatisere vanlige tanker og følelser.
De samme åndene kan være på ferde under dagdrømming.
Man har en liten uro,og påkaller så lett en større.
Hva man har i hodet før man sovner inn,kan vekke de ekkleste drømmer,eller de herligste.
Det kan være noe man har spist eller drukket som gjør at kroppen ikke aksepterer sinnets behov for dyp befriende søvn,og således kaprer sinnet til beskuelse og refleksjon av psykisk søppel.

Jeg er ikke så sikker på at det er psykisk søppel når det hender noe forferdelig i drømmen. Hvis drømmen viser meg sider i meg som kan gis bort så tilbyr drømmen meg nyttig informasjon. Og det jeg gir bort må ikke være søppel, det kan være nyttig til andre.
Og: Tiden går. Det var en tid i livet mitt da det var bra å være stridsvogn. Men nå er den tiden over.
Hilsen
Gåååja