Sjaman.com – Forumarkiv

Fikk lyst til å fortelle om en drøm. En drøm som har fulgt meg gjennom hvertfall 30 år. Kan ikke huske akkurat første gang, men...

Det hele starter ved at jeg står ved ei gammal steinbru som jeg går over. Kommer da inn i en by bestående av gamle bygninger, masse kriker og kroker, trapper og smug.
Jeg er lommekjent i byen, og etter en vandring går jeg inn i en bygning. Tidsmessig vil jeg si at det kan ligge rundt middelalder tid. Ganger og rom er opplyst av fakler, og jeg går inn i ett stort rom som er overlessa med bøker og gamle manuskripter. Sitter der og leser og skriver i det flakkende lyset.
Ser at jeg er iført noe som jeg vil karaktrisere som ei munkekappe. Føler en veldig ro, samtidig som det er noe jeg leter etter.
Hver gang jeg er i ferd med å få opplysninger om hvor dette er så har jeg våknet.

Dette var fryktelig frustrerende. Lommekjent som jeg var uten å vite hvor.
Jeg har tenkt så mye på dette gjennom årene, for drømmen kom igjen og igjen. Hva betyr dette og hvor er det?

Inntil for ca. 5 år siden. Da sitter jeg og ser på filmmagasinet på tv og de skal vise klipp fra en norsk/amerikansk film (Pakten). 4 gamle herrer i bil på veg nedover autobanen i Tyskland. De svinger av autobanen og kjører inn i mer landlige omgivelser og plutselig står de foran ei bru.
DA HOPPA JEG UT AV STOLEN OG SKREK: DER ER DET! Hvorpå jeg fossende forteller de andre i rommet hva som venter etter brua, forteller dem om gater, trapper etc. OG alt stemmer.
Stedet er gamle Heidelberg i Tyskland. Etter å ha funnet ut dette brukte jeg mye tid på å lese historie rundt dette stedet, og ikke minst studere gamle trykk av kobberstikk som viste kart. Der fant jeg omsider ut at bygningen jeg alltid gikk til og leste og skrev, viste seg og være det gamle biblioteket.

Jeg planlegger nå en tur til Heidelberg. Jeg bare må. Kanskje kan det gi meg noen svar. Etter at jeg fant ut hvor dette var, har jeg nå kun sporadisk de siste 5 åra drømt denne drømmen. I tillegg møtte jeg munken ansikt til ansikt i forbindelse med en sjelehenting, og jeg var aldri i tvil om at den jeg møtte var meg selv.

Noen som har kommentarer/tolkninger til dette, eller har hatt lignende opplevelser? Ser veldig fram til å høre fra dere der ute.

Wolf

Fasinerende! 
Det kan da bare være en ting?
Du har erindret et av dine tidligere liv!
For en utrolig spennende opplevelse.

Denne historien vakte sterk gjenkjennelse i meg også. Har nok vært munk i middelalderen selv..
Jeg tror også det er et av dine tidl. liv, og at du har noe viktig å hente/møte/gjenerindre derifra. Utrolig spennende!!

Hei Wolf!
Jeg kan ikke for det, men jeg er skeptisk til at det er mulig å drømme om, eller på andre måter komme i kontakt med tidligere liv. Jeg tror det er sunt å være litt skeptisk også. Men jeg har selv hatt noen opplevelser som gjør at jeg vet at det må finnes ”mer” enn det verdensbilde som jeg er opplært til å ha. Jeg tror også på andre som forteller om sine opplevelser, som du gjør nå, og jeg er glad for å få ta del i dine erfaringer.
Jeg har selv drømt fra andre tidsepoker, hvor jeg for eksempel løper oppover en steintrapp i et tårn i en middelalderborg med fakler langs veggene, eller at jeg er i selskap i hus på 1600tallet og plutselig ser alt ovenfra.
Jeg tror at hvis det er slik at vi kan få kontakt med tidligere liv så er det kanskje ofte dødsøyeblikket som fester seg? Særlig hvis det er plutselig død. At den munken som tidligere var deg kanskje ble drept mens han satt og studerte? Spennende er det i alle fall, og jeg ønsker deg en god reise til Heidelberg.
Siv.

Hei! Henger meg på. Jeg har også vært munk i middelalderen! 
Spennende. Jeg tror man kan erindre eller drømme tidligere liv. Det ligger
jo langt nedi underbevisstheten eller i auraen alt ettersom hvordan man
uttrykker det. Det er nok ofte en mening med akkurat de tingene man husker.
God tur

Hei Wolf.
En fascinerende historie du forteller, og jeg ønsker deg lykke til med turen til Heidelberg. Vet at det er riktig å gjøre den turen, og håper at du finner dine svar.

Har opplevd tidligere liv i regresjon hvor jeg husker alt etterpå. Blant annet er jeg fast bestemt til å ta en tur til Praha hvor jeg mellom 1723 og 1790 var en jødisk kjøpmannssønn som overtok familiebedriften. Bildene er sterke og klare når jeg som oppløpen 17-åring elsker å kjøre ut varer, vognhjulene mot brosteinen, lukta av hest, hører min egen plystring og klakking av tresko mot stein og tregolv.
Jeg ser hvordan butikken  var innredet, matlukt, familieliv, religion, lyden av sang og latter og ikke minst kjenner jeg igjen folk som jeg lever sammen med i dag- også i familietilknytning.
Dette var et lykkelig liv, og når jeg opplever meg selv som en eldre mann på elvebredden under store trær - halvsovende med fiskestang - inngis det bare en følelse bare fred og full tilfredshet.
Andre liv var kanskje ikke fullt så lykkelige, men har  hentet kunnskap fra disse - og det er jo også hele poenget med regresjon. Sterke interesser, arbeid eller religiøsitet og ikke minst følelsesavtrykk fra tidligere liv kan prege det livet vi lever i dag mer enn vi aner.

Jeg er derfor ikke så veldig overrasket over  et tidligere liv som medisinkvinne og teppevever i området som i dag heter New Mexico. Og kan veldig gjerne tenke meg en tur dit også i dette livet.

Jeg er overbevist om at man også kan drømme fra tidligere liv, og at man også uten å ta i bruk bevisst regresjon - får drypp gjennom en tidløs hukommelse og  drømmearbeid.


Lykke til med veien videre...
kariw

Hvorfor er dette så fasinerende å lese om? Hvorfor ligger ikke opplevelsene fra tidligere liv latent i oss,
om det er meningen at vi skal lære noe? Er det virkelig meningen at vi skal vite det? Er det en beskyttelse...?

Takk Kariw, det er alltid godt å høre andres opplevelser.
Og ja, jeg skal heilt klar til Heidelberg

Er du sikker på at de ikke ligger latent?
Jeg tror at den "harddisken" vi har innholder så utrolig mye mer enn det vi egentlig er i stand til å fatte

Hvor mange prosent av den bruker vi?

Dæven, detta var en god vin

"Sjelevenn":

Hvorfor er dette så fasinerende å lese om? Hvorfor ligger ikke opplevelsene fra tidligere liv latent i oss,
om det er meningen at vi skal lære noe? Er det virkelig meningen at vi skal vite det? Er det en beskyttelse...?

Jeg tror det ville vært vanskelig og litt kaotisk om vi skulle huske veldig mye fra
tidligere liv mens vi vokser opp og skal konsentrere oss om dette livet.
Så er det jo og slik at for å huske det, må det til en endring i bevissthetstilstanden,
en annen enn den vi har til daglig. Så kanskje også verdt å spørre, hva er meningen
med denne tilstanden vi lever i her?
Det er jo mye traumatisk og sikkert vanvittig mange liv å huske på om man har en sjel som
er 40 000 år gammel eller noe sånt, så jeg ser det som en beskyttelse til man er klar for
å se på det.

Da jeg var hos healer på regresjonreise jobbet han med auraen. Han jobbet slik at vi gikk
inn på en bestemt følelse, f.eks. vrede. Så jobbet han seg nedover i lagene i auraen til han
fant vreden. Så om det var noe ubearbeidet for fem år siden f.eks. ville det komme opp
først osv. Så intensjonen først var egentlig ikke nødvendigvis å gå inn i tidligere liv,
men det ble slik.
Det sies at det er denne astralkroppen som følger oss fra liv til liv og at hukommelsen
ligger lagret der.
Har sett illustrasjoner hvor auraen har flere nivåer, der det innerste er
den daglige bevisstheten og de ytterste lagene er den kosmiske bevisstheten.

En anne jeg var på regresjonsreise hos, jobbet helt annerledes. Der gikk jeg i transe
ved hjelp av en pusteteknikk, og jeg ble bedt om å spørre min høyere bevissthet
om det jeg lurte på.

Jeg har også hatt drømmer og syner, korte glimt fra en annen tid, som jeg ikke helt
vet om det er tidligere liv eller ikke.

Har lest et sted at vi bruker noe sånt som 20% av hjernekapasiteten vår i det daglige - og jeg er overbevisst om at minner fra tidligere liv ligger latent i oss. Avogtil trigges de av ting vi opplever og sanser, av drømmer eller av bevisst framkalling ...
I andre kulturer har man et helt annet forhold til dette, - hos oss passer det bare ikke inn ... snautt ett evig liv loves  dersom vi holder oss på den smale sti ... mange liv høver ikke med vår tolkning av "den store kloge boka" - det vil jo bli nærmest anarkistiske tilstander....
kariw

Jeg tror at den "harddisken" vi har innholder så utrolig mye mer enn det vi egentlig er i stand til å fatte

Jeg mener det kanskje er en grunn for at vi ikke skal fatte det.
Tror det skulle kunne bli "too much" for mange.....  Going cracy... he  he 
They are coming to get me away...ha  ha.....

Har hørt at vi bruker bare 10%.   
Så i transe får vi vel opp energinivået litt og hjernen svinger seg i valsen 

Dette var veldig spennende å lese Wolf, jeg får frysninger.
Lykke til med turen.