Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Forrige natt hadde jeg en ekkel drøm, for meg var det et skikkelig mareritt. Håper noen kloke hoder kan tolke denne for meg.
Jeg drømte at jeg var ute på byen, på et utested. Der traff jeg en mann, og vi ble enige om at han skulle bli med meg hjem (man kan tydeligvis ikke styre sine drømmer). Denne mannen lignet min bror av utseende, og jeg kalte ham for det samme navn. I drømmen var det en fremmed mann for meg. Da vi kom ut av utestedet gikk jeg så raskt avgårde at mannen mistet meg av syne. Jeg var kommet langt bortover gata da jeg snudde meg, og oppdaget at han ikke var der. Her fikk jeg fullstendig panikk, og ble dypt fortvilet. Jeg sprang tilbake og prøvde å finne ham blant folkemengden, det var mørkt og det regnet, så det var veldig vanskelig å finne ham. Jeg kunne ikke forstå at jeg kunne forlate ham, jeg fikk øye på ham langt borte i det fjerne der han speidet etter meg. En annen mindre mann kom mot meg, og jeg ble livredd for denne mannen. Jeg stormet avgårde og fant ham jeg lette etter oppe på et lite fjell (som plutselig befant seg i sentrum). Jeg kavet meg opp det lille fjellet, og det ble lysere omkring oss, samtidig som at jeg såvidt skimtet solen.
Ok, så det jeg ikke skjønner er den redselen jeg våknet med. Jeg hadde skikkelig vondt i magen. og jeg kan ikke forstå at broren min var den fremmede mannen i drømmen. i drømmen var han totalt fremmed, en helt annen mann. Jeg likte heller ikke denne drømmen, for det er helt uaktuelt for meg å gå ut og finne meg en mann.
Nutch/CVS [Bot]
"Fønix":
Jeg likte heller ikke denne drømmen, for det er helt uaktuelt for meg å gå ut og finne meg en mann.
Er du sikker på dette?
Kanskje det var ikke broren din du møtte men din indre mannen. Og et møte med det motsatte i oss selv er virkelig spennende men gjør oss livredd av og til fordi vi synes det er så fremmed. Men det er det ikke. Hils ham velkommen hos deg og ha det bra dere begge to!
Lykke til og hilsen
Gåååja
Anonymous
Tusen takk for tolkningen

I natt drømte jeg at jeg så et skilt, og på det skiltet stod det Gåååja. Så jeg ble ikke overrasket da jeg så at du hadde kommentert denne drømmen, og da tar jeg det som et tegn at det du sier kan være riktig.
Snodige greier.
GjenopprettetMedlem

Gåååjas tolkning er spennende. Tro om det kan gjelde to ulike mannsarketyper?
Av og til kan søsken bli nesten som omvendte Yin-Yang speilbilder av hverandre.
Denne flyktige mannskikkelsen har lite mer tilfelles med bror din enn samme navn, men klart at han interesserer deg Han kan bære på mye nyttig viten, om du vil ta mer i bruk flere av dine Yangtype egenskaper. En veiviser - og et positivt animusbilde. Men han flyter lett vekk, og i drømmen må du streve med hindringer og klatrer opp fjellet.
Da titter sollyset fram, og velsigner dine valg. Et råsterkt symbol!
Ut fra verste mørket kom en skremmende og utiltalende mann.

Du nevner ikke at han ligner noen du har kjent. Kanskje denne skikkelsen er satt sammen av masse avglemte egenskaper - slikt du sterkt misliker ved deg selv (og forakter og frykter også hos andre folk). Kanskje den mindre mannen viser mye om din negative indre mann?
Ved å nærme seg sine positive mannsaspekter, snubler vi kvinner også noe opp i mørkesidene ved disse mannsarketypene. Kanskje uro for den mørke mannen forårsaker at du og han andre glir fra hverandre så lett? Som trollet, fullt så fæl er denne mannen egentlig ikke. Noe av det han står for, er nok uhørte egenskaper, men ellers er han mest neddunget med ens eldste og ekleste skrekker og gruer. Mon tro om et troll blir lettere å omgås hvis sol og friske briser får rusket bort ”mosen” på ham? Tenk hvis den mørke mannen etter hvert tilbyr ting som er vesentlige.
Anonymous
Dette var veldig interessant tilda, her fikk jeg mye å tenke over

Nutch/CVS [Bot]
I går satt jeg med konen min på balkongen. Det var fint vær og veldig varmt og kveldslyset sto på fjellene. Da kom tanken at jeg skulle svare på din drøm med en drøm jeg hadde for drøye tre uker siden. Altså, her:
Jeg hadde sovnet med konen min i armen med hennes rygg mot meg. Siden syntes jeg at jeg holdt rundt henne og hadde hendene mine på hennes bryster. Men plutselig oppdaget jeg at det var ikke slik. Jeg hadde hendene på mine egne bryster som var fyldige og faste. Også nedenfor var jeg ikke lenger bare mann men syntes å ha begge deler. Så kom en stemme samtidig utenfra og innenfra som sa: Du trenger ikke lenger kvinner du er en du også.
Jeg våknet veldig forbauset over beskjeden og var redd om hvordan det skulle være i framtiden. Men dagen etter var jeg helt fornøyd med beskjeden og jeg gleder meg nå over drømmen.
Vennlig hilsen
Gåååja
Anonymous
Fabelaktig, ved at du fortalte om denne drømmen falt alt på plass hos meg. Jeg har endelig forstått hva jeg må arbeide med og hva som må integreres i meg. Nemlig den maskuline delen. Tidligere har det vært litt fjernt for meg, at man skal integrere, som i mitt tilfelle den maskuline delen i meg.
Jeg tok en trommereise for 2-3 år siden, der stod jeg inne i et indianertelt. Inni i teltet stod det et stort speil , jeg gikk bort til speilet og så meg selv som en indianerjente. Litt forundret var jeg over dette, for jeg hadde forventet å se meg selv. Jeg var enkelt kledd i en lysbeige skinnkjole, og hadde en fjær i håret. Mens jeg stod og studerte denne indianerjenta i speilet, la jeg merke til en stor skygge som liksom vokste ut fra skuldran og ble større og større. En høy kraftig indianermann stod over jenta, han så barskt inn i speilet. Den første tanken som slo meg var at dette var også meg, denne mannen og jenta var "ett". Så koblet min hverdagslige sinn inn, og jeg tenkte for noe tull. Jeg ristet av meg mannen, og gikk bort fra speilet. Jeg fortsatte reisen, men det vil jeg ikke fortelle om her. Den gangen var mannen ikke viktig for meg. Nå har jeg sittet og tenkt på den reisen, og forstår nå at det kanskje var meningen at jeg skulle integrere den maskuline delen i meg. Eller det blir kanskje mer rett å si, å godta den delen i meg. Jeg forsøker ennå å forstå poenget med det.
Så for noen få måneder siden, skjedde det litt pussige ting. Jeg satt og så ned på foten min en gang, og skvatt til. Foten min var borte, hehe, det var en mannsfot istedenfor. En kraftig brun hårete fot, satt jeg og stirret ned på og jeg lurte på om jeg endelig hadde blitt gal. Det varte bare i et kort øyeblikk. Det skjedde et par ganger til, og videre kunne jeg se en mannshånd.
Jeg spurte Inger Lise om hun visste hva dette kunne være, og hun var så vennlig å ta en trommereise på meg. (veldig dyktig den dama der

)
Det hun fikk til svar var at jeg har maskuline sider i meg som jeg fornekter. At jeg bare ser en fot eller en hånd, symboliserer motstanden i meg til å se dette. Jeg har på en måte snudd ryggen til.
Alikevel tok jeg ikke tak i det da heller. Ikke før nå etter denne drømmen, og etter tolkningen til Gåååja og tilda, så har jeg endelig fatta poenget. Noen må ha det inn med teskje

Så nå blir det å finne ut hvordan jeg nå skal bli til mann, hehe. Slå meg på brystet og brøle som en gorilla

eller bannes og trampe omkring
Tusen takk Gååja og tilda

Nutch/CVS [Bot]
"Fønix":
jeg lurte på om jeg endelig hadde blitt gal.
Så gratulerer jeg med resultatet!
Og mange takk for ditt svar
Gåååja
GjenopprettetMedlem
Så hyggelig at du takker også meg, Fønix. De aller fleste av oss opplever en del strabaser med å finne vei, og jeg med. Så uvisst det var, om opplevelsene mine kunne gi andre det grann - og så godt om jeg kunne gi noe.
Evnen til også utenomvanlige opplevelser, kan gi en bedre evne til balanse. Jo mer jeg opplever av slikt, jo mer tipper jeg det er Sophias og vår indre visdoms små vink til oss. At det vi mottar av subjektive clue’er på våre ferd, er del av et utvidet virkelighetsbilde.