Våkner, ser tryggheten i pusen min som sover i nærheten av meg.
Legger meg tilbake, ser plutselig bilde.....som om jeg ser dataskjermen
nydelig blå bakgrunn, med bilde midt på, av et symbol i sølv, smykke, anheng, slange/drageformet
bildet forandrer seg, flotte farger, diamanter, mer sølv, flere former
de begynner å forandre seg fort, jeg henger ikke lengre med. Symbolene skifter form i rasende fart.
En plutselig kraft kommer, presser meg ned i sofaen, holder meg i et jerngrep. Jeg greier ikke lee meg en tomme. Jeg stirrer med vidåpne øyne på symbolene som skifter fortere og fortere fasong. Kraften begynner langsomt å tappe meg for energi. Jeg blir slapp, jeg blir vannvittig redd. Jeg kjemper med psyken min, som er fri. Sender signaler til kroppen om å våkne igjen. Omsider greier jeg å slå opp øynene. Ser på pusen min, ligger fortsatt rolig på samme sted.
Jeg blir så dratt tilbake igjen. Denne gangen med flerdoblet styrke. Den presser livsskitten ut av meg. Denne gangen har symbolene blitt skiftet ut med en klokke. Viserne går rundt med en vannvittig fart, det samme med den digitale klokka rett under. Igjen tvinges jeg til å se på. Kjenne hvordan kraften suger ut all energi, all kraft. Tankene er fri. De vil ikke kroppen skal dø, det kjenns sånn ut, kroppen visner, klokka surrer og går, snart er det ikke følelse i kroppen mer, jeg tror jeg dør, tenker på de rundt meg, på alt jeg skal gjøre, panikken sprer seg i hele kroppen. Jeg kjemper for harde livet. Jo mer jeg kjemper, jo mer visner jeg. Merker dette med en gang, slutter å kjempe. Ligger helt passiv, kraften slipper litt på taket, å jeg ser mitt snitt til å åpne øynene, tungt, men opp skal de. Setter meg opp, tørr ikke legge meg ned igjen. Føler meg totalt knust, alle muskler verker og hodet er vannvittig tungt.
fy fa.... for en ubehagelig opplevelse.
Men for en energi jeg fikk senere. Kastet alt som kunne kastes, døde blomster og blader, vasket vinduer for bedre innsikt/utsikt. Så sterk som jeg følte meg. Jeg hadde faktisk facet meg selv i døra. Møtt min frykt ansikt til ansikt, å følte den så sterkt. Jeg klarte ikke bekjempe den fullt ut, siden jeg ville våkne og ville bort fra den. Men jeg lot meg ikke trekke ned av frykten. Med sinnet jeg følte, fikk jeg kontroll over den og overvant kontrollen på kroppen.
Nå må jeg bare notere min frykt for alt jeg opplevde, finne årskaen til frykten, å bearbeide denne frykten inn til noe positivt. Frykten som kun er laget av meg selv.
Fy fasan, jeg er skummel
. Å dette var første møte med meg og min indre meg.
Du kloke "bamse".
