Jeg drømte at det var en skadet kråke på plenen. Den hoppet rundt. Så kom to sorte katter smygende og forsøkte å få has på den. Jeg prøvde å holde kattene unna, men på et eller annet idiotisk vis klarte jeg det ikke, og de drepte kråka.
Jeg våknet med en ubehagelig følelse.
Klokka var da omlag 02.30 på natta, et tidspunkt i døgnsyklusen som tilsvarer retning nord (nord-nordøst), "død" (før gjenfødsel), vinter, det ubevisste, etc etc
Kråke og svarte katter passer også inn i det mytiske landskapet som tidspunktet angir.
Jeg har en greie med katter i drømme, de kommer ofte som ubehag, plager, fysiske problemer....
I hverdagen er jeg svært glad i både katter og hunder, samt dyr generelt.
Når jeg så la meg, sent i går kveld, hadde jeg en fin erfaring. mens jeg tenkte over drømmen (som kom natt til igår), falt det seg naturlig å la seg gli inn i bildene igjen. Jeg bestemte meg for å "drømme den pånytt", og gi den det utfallet jeg sjøl ønsket den skulle få. Denne gang med den fordelen våken bevissthet gir.
Så jeg lot bildene komme, og sørget for å berge kråka. Det var merkelig vanskelig, måtte virkelig sparke og være tøff med de kattene. Men når en la vekk alle tillærte normer om dyrevern og pen oppførsel, gikk det fint.
Og så kunne jeg kommunisere med elementene i drømmen. Jeg spurte kråka "hva" den var. Den svarte at den var visdommen, kraften, den skjulte kunnskapen. Når jeg så spør den hvorfor den humpet rundt med kun en vinge, så svarer den rett ut at "ellers kunne du ikke nå meg". Det ga meg en flott aha-opplevelse: visdommen må av og til komme oss i møte, gjøre seg begrenset, slik at vi kan nå den.
Med begge vingene inntakte flyr kråka på himmelen og kan ikke nås.
I magiske øyeblikk kan vi oppleve forening med den store kunnskapen, forbi konseptene, og etterpå streve med å gi uttrykk for dette, formidle det. Men oftest kommer mysteriet oss i møte, ved å gjøre seg tilgjengelig i symboler og konsepter slik at det begrensede sinnet kan berøre det og næres av det.
Forøvrig har jeg ikke husket mye av drømmene mine i det siste, men i natt hadde jeg merkelige bilder av kråker/ravner som var halvt svarte og halvt hvite... reneste yin/yang
Jeg har ikke peil på hva det kan bety, tar gjerne imot forslag og tilbakemeldinger.
Svarene finnes i mytesinnet....noen ganger virker mytesinnet nærmest parallellt med det rasjonelle sinnet, andre ganger må en arbeide først for å stille hverdagssinnet. Slik er min erfaring.
(Nå ble jeg mektig kry/kra over å kalle meg kråkekjerring! Nåvel, spøk til side.)
"torstein":
Og så kunne jeg kommunisere med elementene i drømmen. Jeg spurte kråka "hva" den var. Den svarte at den var visdommen, kraften, den skjulte kunnskapen. Når jeg så spør den hvorfor den humpet rundt med kun en vinge, så svarer den rett ut at "ellers kunne du ikke nå meg". Det ga meg en flott aha-opplevelse: visdommen må av og til komme oss i møte, gjøre seg begrenset, slik at vi kan nå den.
Jeg fikk frysninger da jeg leste dette, og en aha for meg også! Dette er et tilbakevennende tema for meg, både i drømme og i den fysiske virkeligheten. Jeg fikk noe å ta tak i, her ligger en viktig nøkkel, føler jeg.
Angående de svarte og hvite kråkene/ravnene, som yin/yang - jeg syns det ser ut som at du har svart på spørsmålet ditt selv.
Indre og ytre, persepsjon og handling - det er denne viktige balansen i alt.Dog ble jeg litt nysgjerrig på de kattene. Spurte du dem?
Mange takk for en flott drøm og for meg enestående bearbeiding av den.
Yin og yang...kanskje de viste deg ditt gode arbeid.