Sjaman.com – Forumarkiv

Hei! Drømte for ett par netter siden at jeg stod ved ett stort dekka frokostbord og skulle ta til meg mat.  Oppdaga at jeg ikke kunne ha noe av maten, den var uspiselig for meg.  Noe såg o.k. ut, men jeg tålte den ikke.  Spesiellt husker jeg at brødet såg helt tørt ut nesten som det var baka av sagmugg. En dame kom bort til meg og sa at vi kunne bare kalle maten noe anna, altså sette nye navn på, så ble det spiselig.  Jeg våknet av at jeg sa nei, nei.  Satt lenge i senga og tenkte over drømmen.  Er i en fase av livet hvor jeg tar mangt opp til vurdering, jeg rensker opp i mitt indre kan man si.  Mye heftige prosesser i forbindelse med ny utdannelse.  Er det noe jeg overser eller prøver å feie under teppet? 
Fikk en følelse av at damen har noe med min mor å gjøre, og at det uspiselige brødet var min far.  Han  forsvant ut av bildet da jeg var ca. 1/2 år og jeg oppsøkte han for noen år siden, 6 mnd. før han døde.  Han var ok. men var ikke der da jeg trengte han.  Gav meg ikke næring.  Kan det være noe her, eller er jeg på villspor?  Takknemlig for hjelp her. Edda

--

Det var en interessant drøm, frokost symboliserer kanskje begynnelsen av livet, og maten næring. Men det jeg lurer på er hva det kan bety at brødet smakte sagmugg og at det ble sagt at man kunne bytte navn så blir det bra?

Betyr det løgn og tilbakeholdelse av info ifth din far, at noen kaller noe for noe annet og later som det er bra? Eller betyr det kanskje at man må tilgi, og se fremover og tenke på nye måter? Dette er bare min tolkning, kanskje det er fler?

Takk til fersking, og takk til stridshjelp.  Jeg jobber med saken og skjønner bedre nå  hvordan jeg kan bruke drømmen.  Til stridshjelp må jeg si at du er fantastisk presis.  Det ble servert mye løyner om min far, og jeg brukte mange år på å finne ham for å se hvem han var.  Han fortalte åpent og ærlig om livet sitt og det låg mye bearbeiding og healing i disse få møtene vi fikk ha før han døde.  For oss begge.  Nå renner tårene og jeg kan slettes ikke skrive mer, men det er ikke nødvendig heller.  Takk. 

Til stridshjelp igjen, du nevner det med å bytte navn, den var også presis, for min stefar byttet navn på meg da jeg var ca. 10 år, og jeg hadde ikke lyst, men skrev under på noen papirer. Det rare er at jeg husker ikke at min mor snakket med meg om dette .  Jeg bestemte meg for å ta tilbake mitt opprinnelige navn en stund før jeg lette opp min far og da ble min mor aldeles rasende.  Hun var nok redd, og ante at det kunne komme opp mye ubehagelig i kjølevannet av dette.  Det med navnbytte var en gåte for meg, for jeg skulle bære hans familienavn men ble ellers dårlig behandlet.  Jeg ble dypt krenket på kropp og sjel, men det var ikke så synlig for utenverden.  Kanskje det med navnet skulle være med som fasadepynt, at andre skulle se at han aksepterte meg, og det ble en ekstra stjerne i hatten som han kunne skjule sine ugjerninger bak?   

Jeg tenker på dette med drømmer, at det er sjelen som taler til oss gjennom drømmen, men min drøm var en slørete gåte for meg, den skapte uro, jeg følte essensen i den, men fikk ikke tak i den slik at jeg kunne bruke den.  Det er fantastisk at du kan peke på akkurat det som skal til for å få meg videre.  Du bærer med rette ditt navn, Stridshjelp!!!   
Takk skal du ha nok en gang. 

Takk for hyggelig tilbakemelding selv!

Det er jo helt utrolig hvordan vi bruker symboler i drømmer, og for en klar drøm du har hatt om noe så viktig! Og ikke minst er det godt gjort at du husker drømmen så godt,og detaljene.

Ja jeg har mange klare drømme og jeg husker ofte innholdet , og jeg kan forstå esensen i de, men ikke alltid hvordan jeg skal bruke de.  Tenker også på det med tilgivelse, legge ting bak seg og endre kurs kan man vel si.  Dette arbeidet går litt fram og litt tilbake, bruker kunstterapien og jobbing med indre parforhold og ikke minst det indre barn, så får jeg slik en drøm mitt opp i det heile.  Tilgivelse er på en måte det springende punkt, får ikke til kursendring helt uten dette og det tar tid å jobbe med tilgivelse.