Jeg sovna litt på sofaen her og suste avgårde inn i en skau på en kolle i en trebygning (som en form for for treslott). Det startet med at jeg var vesentlig yngre enn det jeg er nå og var med faren min på en slags sjamanskole. Jeg ble holdt utenfor det meste som skulle skje der av uvisste grunner men følte dette som en naturlig følelse da jeg som regel ble holdt utenfor da pappa og kamerata hans planla ting. jeg begynte å leke (nå som barn) rundt omrking og i mellomtiden så hadde pappa stikki ut i skogen sammen med noen andre sjamaner (nå må det sies at pappa aldri har vært sjaman, ikke som jeg veit). Det varte og rakk og jeg som hadde med meg didgeridoo min følte at den skreik etter meg og det klødde i finga til det ble uutholdlig, da tok jeg didgen fatt å begynte å spille, skrike og gikk krokete rundt som en tiur (jeg pleier å gå sånn når jeg spiller,hehe) det kom rare lyder ut av didgen og jeg ble overraska over en vanvittig kraft, litt etter litt lot jeg didgen lede meg inn i skogen og etter min far som jeg hørte hadde begynnt å tromme i det fjerne (sammen med noen andre). Jeg lista meg i tiurstilling mellom trær og følte at jeg ble sugd mot seremonien i skogen, da jeg kom fram på toppen av denne åsen var det bratt og rett ned, på kanten var det tent et bål og det lå en person ved siden av bålet med et pledd over seg. Det rareste var at ingen var overraska eller sinte over at jeg tok fullstendig hovedfokus i seremonien, det virket som om det hele tiden var ventet at jeg skulle bryte det usagte løftet å komme etter med digeridooen. Denne personen var syk og jeg og didgen var med å leste inn data i hennes sjel mens de andre hadde brukt tromme for å åpne henne opp, kom jeg å spillte informasjon og healing inn i henne. Så vokna jeg.
Koko
det var sånn god fortelling dette,fikk dansen over meg,diddledans med hoftepleddet godt inntullet i lekende lyd-bravunsjer. 