I natt den, 21.desember, ba jeg om å få drømme noe som var nødvendig for meg i prosessen med å slippe unødvendige, negative og unyttige ting. Jeg var inspirert av både artikkelen på forsiden og en behandling hos Ædni i går. Mitt mål var å få rydde skikkelig bort før solverv i dag. Ved siden av meg la jeg et sjamanredskap – en phurba - som jeg har nevnt her inne tidligere.
Her er drømmen jeg husker best:
Jeg var inne i en slags jernvarebutikk og ordnet med noen planter. Jeg vannet planter, eller lette etter planter tror jeg. En gang forsøkte jeg å plassere en plante i en flott keramikkpotte som jeg hadde fått av min arbeidsgiver, men til min forskrekkelse druknet planten nærmeste i potta (selv om jeg visste størrelsen på keramikk-krukka egentlig skulle passet helt fint til denne planten).
Jeg hadde en vannsprøyte (for blomster) i hånden. I en liten hvit krukke var en død og inntørket kaktus (Dette har jeg også hatt i virkelighetens virkelighet).
Jeg tok vannflasken og sprayet litt vann på den uttørkede kaktusen, kanskje for å vaske bort litt jord. Jeg visste nok at det hele var håpløst, men sprayet litt vann likevel kanskje for å gjøre den finere, eller forsøke å redde den, eller fordi jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde tatt vare på den. Jeg husker ikke og tør derfor ikke si hvorfor jeg pleide den døde kaktusen.
Plutselig begynte jorda å bevege seg. Jeg satt nå i senga med krukka ved siden av meg.
Jorden beveget seg og jeg var litt urolig for hva som skulle skje, men jeg satt stille og observerte det hele. Så fikk jeg se en ny blomst sprenge seg fram gjennom jorda. Blomsten eller den nye kaktusen vokste opp fra potten i en voldsom fart. Den døde kaktusen hadde bare vært som et nødvendig dekke – nærmest som et frøskall - for den enorme og flotte blomsten som vokste under. Blomsten skøyt opp av jorda og kronen bredte seg utover (før blomstring lignet kronen, eller bladverket kanskje litt på artisjokk). Jeg satt litt ærefryktig og så på det hele og visste at det lå en viktig livsvisdom i dette.
En stund ble jeg urolig eller redd fordi blomsten vokste så utrolig fort og jeg fikk tanker om at den kanskje aldri sluttet å vokse. Tenkte litt på en Donald Duck historie om en plante som vokste og vokste og tok over alt.. Ville blomsten sprenge seg ut av potten og var det kanskje farlig? Hva ville skje? Ville jeg ha kontroll, var det noe ondt osv. Jeg begynte å rope på sønnen min for at han skulle komme og se, og for at jeg skulle fortelle han noe viktig, men han kom ikke og til slutt roet det hele seg ned. Eller jeg våknet.
Og med dette ønsker alle en god jul og godt nytt år! En spesiell god jul og takk til Ædni!
(Red: Jeg fant et bilde av en artisjokk senere, og da får jeg samtidig øve på å legge inn bilde)
god jul til deg også.