Vel,nylig har den "gode" verden kvittet seg med nok et "grusomt" menneske. Fordi vi anser det som vår rett.Gjør det oss mer humane? Verden mer human?
Vel,kanskje dette var bakgrunnen for drømmen min for 2 netter siden,ikke vet jeg..
Jeg husker ikke drømmer så ofte for tiden,men denne var helt merkelig:
Jeg er midt inne i en vanskelig situasjon.
Sammen med en lyshåret mann sitter jeg knelende i en stor,kald steinbygning som jeg oppfatter som en slottssal eller borg.
Vi kneler foran en forsamling menn i svart som ser ut som en domstol. Alt taler for at det er i middelalderen eller litt senere.Forsamlingen er taus og streng,og en dom blir ropt opp.
Salen gir fra seg et ekko.
Dagslys utenfra faller gjennom ujevne vinduer høgt oppe,og skinner i håret til denne mannen ved siden av.Ansiktet hans er hele tiden i skygge,og jeg får aldri sett det i drømmen.
Han sitter med bøyd nakke,og er helt stille. Jeg sitter ved siden av og snur meg mot han og spør han om han har et siste ønske før vi blir avrettet.
Han sier at han vil at jeg skal gni nakken hans med is,så det ikke gjør så vondt når øksen faller.
Et grusomt og absurd ønske...
Men jeg får en klump is i hendene,og slik blir dette mitt siste kjærtegn mot noen jeg tydeligvis har delt noe med..
Isen smelter i hendene mine,og vannet renner nedover nakken hans og samler seg i den broderte kraven på en linskjorte som er kneppet opp.
Så sier han at han er klar ,og han blir ført fram til en plattform.Han er veldig rolig.
Da de vil føre meg fram også,stritter jeg derimot kraftig i mot i dødsangst,og i et lite glimt ser jeg blikkene til mennesker rundt plattformene,blikk som ser ned eller bort plutselig..
Jeg må knebles,og med makt blir jeg ført fram. Dit jeg skal.
Så husker jeg ikke mere.
Men jeg ergrer meg over ansiktet til min partner som jeg ikke fikk se i drømmen.
Er slike drømmer symbolske,eller er de avtrykk av fortiden?
Jeg drømte denne drømmen med alle mine sanser,og den var veldig detaljert.
Den kollektive underbevisstheten har tatlet fælt om denne "rettferdiggjørelsen"halshugging og nyttårs-raketter som sprenger folk i fillebiter mens barna skriker i et åpent vindu i tredje etasjen.
Det er en forbasket hard mørketid,det er som om verden skrur opp mørket også i denne tiden.
uff.jaja godt nyttår allikevel!
