Jeg ligger på ryggen i senga. Over meg svever en jente, hun er innhyllet i en helt hvit kjole, har fantastisk hår som skinner i gull. Ansiktet hennes er fantastisk, nesen er bare et par cm fra min nese. Det må være en engel, så vakker er hun.Med en gang jeg får synet så skvetter jeg og hun sklir litt bort fra meg, men hun kommer nærmere igjen når hun føler at jeg blir tryggere. Hun kom til meg hver natt i en lang periode, men så ble hun borte en tid. Nå har hun kommet tilbake - og jeg føler at hun er her for å roe ned en litt stresset dame. Hun er her for at jeg skal få tak i meg selv igjen - hun er her i kjærlighet.
Jeg fortalte denne drømmen til Ester Utsi, når jeg var og besøkte henne for noen år siden. Hun sa at det var mitt ubevisste jeg som passet på meg. Jeg tror hun har helt rett. Hun kommer tilbake når jeg "bør bremse litt i svingene", når jeg har glemt å puste helt ned i maven.
Jeg må innrømme at det var godt å se henne igjen i går natt, nå vet jeg at jeg puster igjen snart.
RITA som puster selv
på rim til dæ
