Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Nutch/CVS [Bot]
I morges umiddelbart før vekkerklokken ringte hadde jeg en drøm:
Vi var på kurs hos Ailo. Vi var ute og Ailo sa vi skulle legge oss med ryggen på bakken og se opp til værs til vi kunne se speilbildet vårt på himmelen. Så skulle vi se intenst på det til konturene forsvant. Det som kom til syne da skulle vi male som mandala. Mandalaet var nøkkelen til å forstå vår verden.
Ha et godt vårjevndøgn!
psbot [Picsearch]
en vakker drøm. Skjønner at du tenker mye på oppgaven du skal gjøre.

Heldigvis har vi ennå god tid.

Nutch/CVS [Bot]
Den dag jeg hadde våknet med drømmen til vårjevndøgnet kunne jeg nesten ikke til jobb. Jeg visste at jeg måtte ta drømmen som veiledning. Men ikke før i går fikk jeg nok tid til å gjøre slikt.
Vi (jeg var sammen med konen min) tråkket opp en trang dal. Vinteren haddet kommet tilbake og det var snø på alt mens knoppene til frukt - og skogtrærne svulmet. Bekkene var fulle med vann og nordavinden blåste kraftig. På en lysning fant vi spor etter minst to harer som hadde gjort vårdansen deres på en plass på omtrent tjue metre i diameter. Ved lien opp var det spor til et rådyr og en rev. Kråkene ropte i trærne som kastet etter oss med snøklumper.
Ved en eng høyt på fjellet stanset jeg mens konen min fortsatte veien til fjelltoppen. Jeg manglet et reinsdyrskinn. Så la jeg et nylonteppe på snøen og thermaresten på det. Med ryggsekken laget jeg en hodepute og så var det ganske behagelig til å legge meg.
Himmelen var litt sløret. Til den venstre siden av meg var det et stort asketre og solen satt liksom i treet. Solen hadde en lett halo og haloen omfavnet akkurat hele trekronen. Av og til blåste vinden noen snøkristaller over ansiktet mitt. Solen var sterk og jeg måtte skygge for øynene for å se opp til himmelen. Der var det skygger til skyer som ble drevet i stor fart foran vinden. Det var mange former som kunne ha vært speilbildet til meg og mens jeg forsøkte å lete etter speilbildet mitt sa en stemme: himmelens speilbilde er for sterk. Lukk øynene.
Først var bare alt rødt. Men så kom landskapet med himmelen, treet og solen på igjen. Og jeg oppdaget at jeg var helt nederst. Bare ørreten var på samme nivå som jeg. Alle andre kraftdyr så ned på meg. Og plutselig var det klart for meg at jeg måtte skifte orienteringen. Jeg var ikke lenger på jorden. Jeg var i dens indre og så opp. Om nord var fortsatt opp og syd ned i mitt bilde eller min forestilling så var nå vest til høyre og øst til venstre. Og alle kraftdyr så ned på meg, forbausete og oppmuntrende.
I hjørnene av bildet var fortsatt det som en gang, sett fra jordens overflate, hadde vært det respektive positive og negative manlige og kvinnelige. Men jeg så nå på undersiden. Undersiden til den opprinnelig negative manlige var ilden. Et vakkert og rensende bål. Undersiden til den negative kvinnelige var en glitrende duggperle som lå innerst i en blomst. Under den positive kvinnelige var det røtter, varme brune kraftige røtter som nådde frem langt langt ned i jorden. Og under den positive manlige var det et lyn som kastet lys på et før unsynlig landskap slik at det ble synlig.
Men den øvre verdenen? Den lysende kvinnen og den vise mannen jeg hadde møtt der flere ganger var der også denne gangen. Kvinnen så vennlig mot meg og mannen var som en gammel venn ved siden av meg. Men det var ikke noe bål der denne gangen. Hvorfor? Nå kan du åpne øynene dine, sa stemmen. Jeg gjorde det og i noen minutter kunne jeg se rett inn i evigheten. Da jeg lukket øynene igjen var bildet borte mens jeg kjente solens varme på kroppen og jeg visste at jeg manglet ikke noe akkurat da. Jeg nøt stunden, åpnet så øynene og satt meg opp. Jeg nøt utsikten også og var helt fornøyd da konen min kom tilbake fra fjelltoppen etter en liten stund.
På tilbakeveien fant vi spirende løvverk til Colchicum autumnale (en veldig giftig plante, vet ikke hva den heter på norsk?), ramsløk (en plante bjørner og mennesker spiser for å rense blodet om våren) og masse padderogn i skogen. Det blir vår om så snøen ligger på bakken og nordavinden blåser!
Og fortsettelsen? Veiledningen i drømmen var at vi skulle male det vi hadde sett. Ja, nå vil jeg i gang med å male bildet jeg har sett. Om jeg kan få permisjon til det? Må snakke med sjefen min. Vanligvis har jeg en bra sjef. Forhåpentligvis denne gangen også!
(sjefen min er jeg selv.............)
Nutch/CVS [Bot]
Nå har jeg malt. Om du vil se på bildet fest det på taket eller hold det opp mot himmelen. Gribben sitter i nord.
Anonymous
Ja, dette var veldig flott

psbot [Picsearch]
så fint....nydelig,rett og slett...
mangler det et bilde, eller har æ misforstått ?
Yahoo Slurp [Bot]
Hej Gåååja
Ikke nok med at du kan det med ORD... Så kan du det WOW også i billeder....
Hilsen SHamanen

Nutch/CVS [Bot]
"ædni":
mangler det et bilde, eller har æ misforstått ?
Nei, du har ikke misforstått. Men midten kan ikke males. Kanskje danses, synges, . . . .
psbot [Picsearch]
Nei, du har ikke misforstått. Men midten kan ikke males. Kanskje danses, synges, . . . .
I see

gleder meg til å se det
