Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er på overnattingsbesøk hos mine foreldre, huset jeg vokste opp i fra 11-årsalderen.
Mine to eldste døtre på "snart 7" og "akkurat 8" er med.

Som så ofte drømmer jeg noe meningsfylt på mitt gamle gutterom

"Jeg sitter mellom mine foreldre ved et langt bord i et gammelt ærverdig hus.
Det synes å være rundt 20 andre der, familie og kjente. Akkurat fremfor meg og mine foreldre
er bordet mørke brunt, uten duk eller oppdekning. Det er smalt, og ingen sitter tvers ovenfor meg.
Jeg er liksom litt liten av vekst, som en dal mellom mine foreldre, og ikke ser jeg stort mer av bordet
  eller de andre menneskene heller.
Jeg er den jeg er nå, i det virkelige liv, men samtidig en yngre utgave (kanskje seint i tenåra, tidlig
i 20-åra)

Det blir kommentert rundt bordet for et ypperlig sted det er for bedre middager og interessante konversasjoner
("borgerlige gleder"). Med dette som startsignal klasker jeg (venstre)handflate i bordet og bøyer meg fram.
Som en respons på ønsket om "kloke ord" følger jeg impulsen om å dele de innerste sannheter med tydelig stemme:

"Verden er en illusjon. Bare Gud er. Alt annet er en løgn"
 
Omtrent samtidig som jeg åpner munnen tar mine foreldre til å hysje på meg, halvhøyt og gjentagende.

Like etter dette drømmer jeg at jeg går ned en sti eller en stentrapp i et vakkert åslandskap. Det ser frodig og europeisk
ut, med blomster i alle farger og høyt gress. Midtsommer. En sval bris slår i mot meg, full av blomsterdufter.
Bak meg kommer min mor, fortsatt mutt og sur.
Jeg snakker videre. Legger ut om at hvis alle visste verden er en illusjon, og at alt er Gud, så kunne de gjøre som de ville.
De slapp å streve for å oppfylle andres ønsker, men kunne følge hjertet. Det eneste nødvendige var å være god mot sin neste,
behandle sine medmennesker med respekt.
Jeg skjønner at jeg snakker om det anarkistiske paradiset til Gandhi, Tolstoj og andre.
Med den vakre og livsaffirmerende visjonen våkner jeg."


Litt personlig men også allment. Mine foreldre, og spesielt min mor, symboliserer den indre kritikeren.
Preget fra samfunnet, konformitetspresset, "du-skal-ikke-tro-du-er-noe".
Jeg er og har alltid vært høy, men mellom kritikerens maskuline og feminine blir man lav.
Venstre siden (venstre hand klasker i bordet) har jeg hørt er "oss", "den vi er". (I drømmen er også min mor
på venstre side, og faren min på høyre). Vår individualitet er knyttet til vår lekende og følsomme side

De bastante ytringene midt i drømmen, fascinerer meg. Det er i hovedsak dette meditasjon og lesning har vist meg.

Verden er en illusjon. Dette betyr ikke at verden ikke finnes. Men at den skjuler, som et slør, en større og dypere virkelighet.
"Gud" er et ord, og uansett hvilket ord man bruker, blir det feil. "Tao" kanskje.
Ihvertfall: "Det store Mysteriet" er årsaken og virkningen.
Verden er en betingelse av "Det store Mysteriet" som igjen gjennomtrenger hele skapelsen.
Ergo kan man kommunisere med høyere verdner gjennom mange slags kanaler og virkemidler, også et vissent enslig strå om høsten,
en stein eller hva som helst annet.
("Alt annet er en løgn", kan mer formildende uttrykkes "alt annet er bare relativt sant")

Jeg er overbevist om at denne drømmen har sammenheng med endel energetisk jobbing øverst i magen. Jeg mottok nylig en
sterk healing på det som har blitt kalt for "pregningspunktet" øverst i magen, like mot ribbenene. Et punkt som har med egne
valg å gjøre, og spesielt "de andre i våre valg", pregninger, sosial tvang etc etc

Det slår meg at samlingen rundt spisebordet ikke er tilfeldig når healingen har funnet sted i eller nær maveregionen ... Og bordet er mørkebrunt ... tre i naturtilstand ... en begynner på nytt, uten bordskikk og konvensjonell oppdekning.


"Ingen sitter tvers overfor meg" - ingen projeksjoner.

Du er liten i motsetning til i virkeligheten: Verdier og opplevelser kan snus om, stort kan bli smått, smått kan bli sterk. Ting er ikke hva de ser ut som - og det er jo nettopp hva den ene fremhevete setningen påstår. Drømmens bilder illustrerer setningen ...

Kritikeren er taus, "mutt". "Hysjer". Men taleflommen og billedstrømmen lar seg ikke stoppe. Du snakker videre, snakk videre ...
Bra dette er .
Eg får nesten en liten tåresug stigende oppover halsen.

Takk for innspill, Susy! Tanker verdt å ta med seg...

 

 

En umåte stilig drøm!
Du har jo alle svarene sjøl, so what the heck..

Kan jeg spørre hva slags healing du mottok? Fordi, det satte en brikke på plass hos meg, når du nevnte pregningspunktet. Har aldri hørt ordet, men har hatt mye kramper og vondter i det området en god stund nå. Tenkte kanskje det kunne være et clue å følge....

Håndspåleggelse, i all hovedsak

Denne drømmen er herlig dilig...

Takk skal du ha taorstein

bli ett med verdens støv

Jeg syns ikke ordene dine var farlige.
De kom på rett plass til rett tid.
Det er rart hvordan en blir mediumistisk under familie middager.
Litt skummelt og litt morsomt på samme tid.

Herlig lese.

En nydelig drøm dette ~ akkurat som det er en film 
(kanskje begynnelsen på et manus?)
Du ser liten ut for andre, og de behandler deg som du har Tourettes syndrom.
Likevel formidler du den visdomen du har, uten skam. Du skriver at du følger impulsen.
Kanskje det betyr at å følge impulsene dine, er veien din å gå for å kunne stå opp for deg selv?

For dette er en styrkedrøm, slik jeg tolker den.

"torstein":

Like etter dette drømmer jeg at jeg går ned en sti eller en stentrapp i et vakkert åslandskap. Det ser frodig og europeisk
ut, med blomster i alle farger og høyt gress. Midtsommer. En sval bris slår i mot meg, full av blomsterdufter.

Jeg hadde en lignende drøm, for noen år siden. Den gjentok seg, så jeg tenkte da at det kanskje var en sanndrøm.
Men jeg fant aldri ut hva den skulle bety. Min drøm endte alltid ved et lyst hus.

Takk for fine innspill! 

Og for "sonen" som fenomen må jeg si: det er svært "empowering" (hva sier vi: "gir styrke")
å dele noe på denne måten. Det øker, får energi, vokser.

Mye healing i alt dette.

Gracias! 

Av en eller annen grunn, fikk æ assosiasjoner til Fanny og Aleksander, da æ leste om drømmen din.
Det gikk frysninger gjennom meg. Sikkert fordi æ synes det e en fantastisk film, og fordi æ hørte den "bergmanske stemmen" fortelle drømmen din.

"ædni":

Av en eller annen grunn, fikk æ assosiasjoner til Fanny og Aleksander, da æ leste om drømmen din.
Det gikk frysninger gjennom meg. Sikkert fordi æ synes det e en fantastisk film, og fordi æ hørte den "bergmanske stemmen" fortelle drømmen din.

Ja, skjønner hva du mener. Interessant. Fanny og Aleksander. Erkebilde på det borgerlige dukkehuset.
Dannelse, pene middager og klær. Sjelsliv i kaos og bedrag.

Hva har kulturen gitt oss? Symfonier, litteratur, teknologi, fremmedgjøring...
Vi er selvbevisste, analyserer oss selv. Nevrotiske som det moderne mennesket er, har vi en haug med teorier som skal bøte på det, eller forsøke hjelpe, forklare, vise vei.

De mest effektive kjører rett inn til essensen: de lenge undertrykkede instinktene
Da kommer vi tilbake til villmannen og villkvinnen igjen.

Ailo skrev noe interessant i filmanmeldelsen på forsiden. Vi må nå det høye gjennom instinktselvet, ikke det mentale selvet...

Når vi "lærer oss å tenke", så er det i hovedsak en pen måte å si at vi indoktrineres, og påtvinges en rekke kodekser og nevroser. Disse har nok sin plass, en tid, men ender oftest med å bli rent ut livskvelende

Jag fick också en filmkänsla, när jag läste din beskrivelse av drömmen.
Speciellt sekvensen utomhus... där kände jag faktiskt doften och brisen också 

Du har ju som bluestorm skriver, har du ju svaren själv... men jag har några tankar:

Jag tänker på att "ta plass". Du slår handflatan i bordet för att markera att du finns och vill säga något.
Ur den tradition, som jag jobbar med drömmar ser jag alla individerna som en aspekt av dig själv. Alla är en delperson och du är en mycket kompetent personlighet med många aspekter (kan konversera utifrån olika vinklar), men du är också din egen kritiker, som hyschar på dig själv, när du vill ta plats.

Du kan lämna mångfalden av dig och gå ut i friheten, men den som följer dig ändå, är din inre kritiker. Trots blomster, bris och dofter (din egen härlighet) muttrar ditt "överjag"/kritikern och stör din harmoni.

"Verden er en illusjon. Bare Gud er. Alt annet er en løgn"
Paketet/utsidan är en illusion. Bara mitt sanna (gudomliga) jag är. Allt annat är en lögn

Tack för att du delar

Visst ja... glömde bordet... naturligtvis är det också en aspekt av dig:

bordet mørke brunt, uten duk eller oppdekning
Rätt och slätt ÄR det bara, der där bordet... utan pynt = DU

Jag fick en känsla av att det också var ett stadigt bord?
Men det skrev du aldrig 

Takk for dine innspill, Lie, jeg drikker visdom!    ( Brus, Lie)

"Lie":

Jag fick en känsla av att det också var ett stadigt bord?

Denne setningen forstod jeg ikke helt. "Stadigt" betyr det "rett"? "Ett stadigt bord"? Trenger litt hjelp med den (i disse språktider)

 

Tror stadigt betyr , stødig.

En stødig kar .

Tilbake til drømmen. Det var en fin drøm du hadde.

  " Verden er en illusjon. Bare Gud er . Alt annet er løgn" , sier du. Kan det være at du har innsett at du har levd
  på en slags løgn for deg selv?
  Om personene i drømmen ,rep. aspekter/sider av deg selv. Så er det deg selv du sier dette til.

  Kanskje du har slått i bordet til deg selv, din indre kritiker og innsett sannheten ?

  Du går ut i det frodige landskapet, ditt nye liv.
  Din indre kritiker / feminine side , følger etter , sur og mutt....MEN du går foran henne. Du tar styringen.
 

  Vet ikke jeg, men noe å tenke på ?

 









 

Takk for innspill, gode tanker du har der, kjære.     

Når det gjelder det å leve i en løgn, så er nok dette rett...og det slår meg at det vil fortsette å
være rett, på en eller annen måte, i en eller annen grad, til man evt når full oppvåkning  (    )

Men, la oss ikke miste motet...det er lag på lag med illusjoner som skal skrelles vekk, og for hvert
riktig valg vil følelsen av letthet og tilstedeværelse øke.

Og videre:
Når kraften øker og ting går lettere blir oppgavene mer kompliserte, motstanden mer innfløkt og løsningene
og gjennombruddene stadig herligere. (trur eg)

(Stødig badekar)

"Malaika":


Tror stadigt betyr , stødig.

En stødig kar .

Tilbake til drømmen. Det var en fin drøm du hadde.

  " Verden er en illusjon. Bare Gud er . Alt annet er løgn" , sier du. Kan det være at du har innsett at du har levd
  på en slags løgn for deg selv?
  Om personene i drømmen ,rep. aspekter/sider av deg selv. Så er det deg selv du sier dette til.

  Kanskje du har slått i bordet til deg selv, din indre kritiker og innsett sannheten ?

  Du går ut i det frodige landskapet, ditt nye liv.
  Din indre kritiker / feminine side , følger etter , sur og mutt....MEN du går foran henne. Du tar styringen.
 

  Vet ikke jeg, men noe å tenke på ?

   :wub:

Hei Torstein
Du har fått mange gode forslag her ser jeg. Veldig bra tolkning av Malaika. Fortsett å slå i bordet til din indre kritiker. Du har selv tatt styringen nå - alt annet er en illusjon - gå kampene min venn.

RITA

Stadig på svenska är... faststående och rejäl/real...  som står fast och är grundad... strong foundation

..... kanske? 

Bordet var stødig, langt, men nokså smalt. Uten duk og ingen sittende ovenfor
Som jeg satt (i drømmen) var det som jeg bare så skuldrene av "mine foreldre", som
ruvet over meg.
En dyp, mørk, rødbrun farge hadde bordet.

(Takker for innspill. Nå gjør jeg meg klar til nye drømmer, svarten ta meg natt snart... )

 

Veldig fine farger - går på rot og harachakra - gjør du deg klar til nye fine drømmer.
Lykke til i drømmeland.

RITA

Takk, ja, ligger klar i hiet. 

This is the dreaming season.

 

Det var herlig lesing.. Fin drøm  

Men så klokt   

"Verden er en illusjon. Bare Gud er. Alt annet er en løgn"  det er jo sant!!!!!

Jeg snakker videre. Legger ut om at hvis alle visste verden er en illusjon, og at alt er Gud, så kunne de gjøre som de ville.
De slapp å streve for å oppfylle andres ønsker, men kunne følge hjertet. Det eneste nødvendige var å være god mot sin neste,
behandle sine medmennesker med respekt.

Det er vel kun vi som hindrer oss selv i å komme videre, ved og tro vi ikke kan mestre den og den utfordringen.
Så vi begrenser oss selv(meg selv) This make sense    Takk torstein for vekkingen

For man må bare ha tro, så kan man lage sin egen fremtid akkurat som man vil. for alt er gud   alt er energi

det må da være noe i det jeg tenker nå.

Flott innlegg torstein godt å bli påminnet det og få en vekking på hvorfor alt stagnerer for meg, nå kan jeg gå videre på min vei.

Tro, håp og kjærlighet   fin forjul til alle

Ha finne  drømmer torstein. fin natt fra hans og monica

"torstein":

Når vi "lærer oss å tenke", så er det i hovedsak en pen måte å si at vi indoktrineres, og påtvinges en rekke kodekser og nevroser. Disse har nok sin plass, en tid, men ender oftest med å bli rent ut livskvelende.

Du beskriver det som sosiologene kaller sosialisering, ser det ut som, for meg. Jeg vil ikke kalle det "å lære å tenke". "Om så var, neppe!" som en byoriginal i Mosjøen skal ha hatt som fast uttrykk på midten av forrige århundre. Det gjelder å lære å tenke sjøl! Det synes jeg er mye, mye viktigere enn f. eks. å finne en "Mester" som man overlater tenkningen til. For så å svime rundt som en zombie (ofte i et slags harem) i 10-20-30 år ...

http://tinyurl.com/328t3x

zombie m1 (utt (t)såmbi; eng., trol fra bantuspråket kongo nzambi 'ånden til en død person') i voodoo: person som gjennom magi er gjort til et viljeløst redskap for en trollmann; overf: unormalt sløv person; spøkelse, gjenganger pasientene går rundt som neddopede z-r

"Passopp":

å svime rundt som en zombie (ofte i et slags harem) i 10-20-30 år ...

http://tinyurl.com/328t3x

zombie m1 (utt (t)såmbi; eng., trol fra bantuspråket kongo nzambi 'ånden til en død person') i voodoo: person som gjennom magi er gjort til et viljeløst redskap for en trollmann; overf: unormalt sløv person; spøkelse, gjenganger pasientene går rundt som neddopede z-r

Et helvete for noen, og en fantasi for andre...jaja...den verden... 

"Tenke sjæl", han har rett den T-V Torge(rsen)

(go`natt)