Sjaman.com – Forumarkiv

Da jeg hadde skrevet hele denne drømmen og skulle til å sende, så lukket jammen internett explorer seg. Men like blid ( ) og tålmodig ( ) , skal jeg skrive ned på nytt 

Jeg sitter på mitt gamle barndomsrom, sammen med to venninner. Vi er rundt ni år gamle og vi sitter i senga og spiller et slags spill. Jeg har lyst til å gå ut en tur. Det er visst marked i byen og jeg vil ut og se på det. Men det vil ikke de to andre jentene, så jeg bestemmer meg for å gå alene. Jeg sitter i gangen og tar på meg skoene. Det ligger noen smykker der. Noen av de er mine og noen av de er de to andre vennene mine sine. Jeg ser på et som jeg har fått av min farmor. Det er et lyserosa skjell, med ei jente i sølv og hun holder en perle. Det er veldig vakkert og dyrebart for meg, dette smykket.

Da dukker det opp noen på døren. Det er to gatebarn. En gutt og ei jente. Jeg syns synd på de fordi de er så fattige og jeg ser rundt meg om det er noe jeg kan gi de. Et av smykkene syns jeg er mindre fint enn de andre, det er en engel av sølv som henger i et sølvkjede. Men den er litt enkel og irrete, så jeg gir den til barna.

Etterpå går jeg inn til mine to venninner igjen og jeg forteller om gatebarna. Det viser seg at halskjedet tilhørte den ene jenta og hun blir rasende på meg. Du må få det tilbake igjen, sier hun. Insisterer på at jeg finner gatebarna og får tilbake kjedet hennes. Jeg syns hun er egoistisk og dum som ikke unner barna det kjedet, men jeg gjør som hun ber om og går ut for å lete etter barna.

De finner jeg ute i hagen. Jeg vil gi de noe i bytte for halskjedet, men jeg har ingenting med meg. Bestemmer meg for å gi de healing i stedet. Jeg legger hendene mine bak på skuldrene til den lille gutten, da plutselig husker jeg noe som hadde skjedd på dette stedet tidligere. Det er et minne og jeg ser det i tredje person:

Minnet: Det er en farlig mann som er med meg. Han passer på meg med falkeblikk og har full kontroll. Noen ganger flirer han ekkelt. Jeg hater han. Han får meg til å spise masse mat og tvinger det i meg, til jeg ikke greier å svelge det. Jeg ligger på bakken og spytter det ut. Det er veldig nedverdigende. Han står over meg og jeg hører ikke hva han sier, men det er som å ha en mørk skygge over seg. Han vil meg ikke vel. Jeg er på vakt hele tiden, etter en mulighet for å stikke av. Til slutt blir han uoppmerksom og jeg løper. Jeg roper og skriker etter hjelp. Jeg ser ikke videre hva som skjer, annet enn at jeg føler at jeg er reddet. Jeg greide å komme meg fri.

Når jeg har sett minnet, blir jeg veldig opprømt. Føler meg stolt over meg selv, at jeg greide å komme fri. Jeg løper ned til mine to venninner og forteller dem om det jeg hadde sett. Hun ene smiler litt uforstående, hun andre bare blåser av det. Men jeg føler selv at dette var av stor betydning for meg.

Så stærk en drøm og så stærk healing. Drømmen er så levende beskrevet, at jeg hele tiden skal minde mig selv om, at det ikke er et minde men en drøm, du taler om

Knus tjørn

Hei
Takk for tilbakemelding
Ja, jeg jobber visst mye med fortida nå om dagen. Hadde flere drømmer den natten, som hadde en slags løsning på slutten. På samme måte som at jeg greie å løpe fra den farlige mannen. Blant annet turte jeg å mate en stor albinoslange, som jeg har drømt om flere ganger. Tidligere hadde jeg rømt i horror, men ikke denne natten.

Spennende saker, drømmer!

Hei vennen
Jeg ser på drømmen din i morgen. Har akkurat kommet hjem etter en tur for å bringe Storm hjem.

RITA

Heisann.

Så flott at du vil se på drømmen min!

Gi storm litt kos fra meg. Skjønne hundevalpen 

"Sommersky":

Spennende saker, drømmer!

– Og spændende arbejde du laver i dem, Sommersky. Det kræver stort mod at se sin fortid i øjnene, for ikke at tale om at give monstrene derfra healing og omsorg!

Du og Stridshjelp har virkeligt inspireret mig, mere end jeg troede. I nat fik jeg den fineste drøm – og det er længe siden, jeg har mærket og husket mine natdrømme. Tak for det.

Knus tjørn

Takk selv, Tjørn. Og flott at du får inspirasjon til drømmene dine

Grrrr  - ikke bare du som mister det du skriver -  hadde skrevet flere sider med tydning av drømmen din også ble serveren borte når skal man lære å save det man skriver?????

Når man drømmer om hus innvendi så dreier det seg om din psyke - ditt indre liv. Det innerste rommet i huset er ditt innerste psykiske rom. Utvendig er det du viser verden.
Du sitter på ditt gamle barndomsrom - soverommet er der vi finner ro og hvile. Du sitter sammen med to venninner. Disse to representerer sider ved deg selv. Dere er rundt ni år gamle og sitter i senga og spiller et slags spill. Alderen på barna representere noe som har skjedd deg for ni år siden eller noe som skjedde da du var ni år.

Du har lyst til å gå ut en tur - du er rede til å vise omverdenen deg selv. Det er visst marked i byen og du vil ut og se på det - på marked er det folkeliv - der er det kaotisk og kanskje det trengs å få system i kaoset. De to andre vil ikke så du bestemmer deg for å gå alene. Du sitter i gangen og tar på deg skoene - gangen representerer utgangen/inngangen og det er her porten ut til friheten er. Sko representerer rotchakraet og jording - det handler om å stå støtt.

Det ligger noen smykker der. Noen av de er dine og noen av de er de to andre vennene dine sine. HVa slags smykker er det?? Jeg går ut fra at det er halskjede og det er en lenke i foredlet form knyttet til hals og hjertechakraet, det mellommenneskelige modenhetsaspekt. Du ser på et som jeg har fått av din farmor- øynene er de vi ser med og øynene er vindu mot verden Sjelens speil. De kan avspeile alle sinnstilstander, din identitet og egenart - farmoren representerer dine røtter.. Kjedet er et lyserosa skjell, med ei jente i sølv og hun holder en perle.  Rosa representerer det kvinnelige, uskyldigheten det nyfødte og kjærligheten. Jenten representerer uskyld, naiviteten en et feminint aspekt. Sølvet representerer månen, hengivelse, åndelig følelse. Perlen er havets tårer; de kvinnelige følelser, hengivelsens dyrekjøpte evne, den skinner i himmelens farger, skapt av lidelsen, lykksaligheten og gleden.

Da dukker det opp noen på døren - åpningen. Det er to gatebarn. En gutt og ei jente - dine indre barn. Det feminine og maskuline - vi har alle indre barn og det er viktig å behandle dem pent. Dine indre barn har ikke blitt tatt så godt vare på synes jeg - de er fattige. Du syns synd på dem fordi de er så fattige og du ser rundt deg om det er noe du kan gi dem. Et av smykkene syns du er mindre fint enn de andre, det er en engel av sølv som henger i et sølvkjede. Engelen representerer det opphøyde, sølvet har jeg forklart litt om litt lenger opp. Det er et litt enkel og irrete smykke, så du gir den til barna.

Etterpå går du inn til dine to venninner igjen og forteller om gatebarna. Det viser seg at halskjedet tilhørte den ene jenta - den ene siden ved deg selv blir rasende på deg. Den siden hun representerer ber deg gå ut og lete etter smykket og insisterer på at du finner gatebarna og får tilbake kjedet hennes. Du gjør som du får beskjed om og går ut og leter.

Du finner dem ute i hagen og hagen representerer et individs indre liv med blomster, frukter, trær. Det er deler av personligheten som dykes under tilsyn. Er den ustelt eller forsømt? Du vil gi dem noe i bytte for halskjedet, men du har ingenting med deg og bestemmer deg for å gi dem healing i stedet. Du legger hendene dine bak på skuldrene til den lille gutten som representerer den maskuline delen - ditt indre barn. Hender er et sterkt nærhetssymbol i mellommenneskelig sammenheng. Knyttet til kjærligheten - det handler om å gi og ta. Skaperevnen - og det helbredende redskap.  Plutselig husker du noe som hadde skjedd på dette stedet tidligere. Det er et minne og du ser en tredje person. Tallet tre representerer skaperkraften, kreativiteten og den åndelige kraft - en treenighet.

Mannen representerer også den maskuline side. Det er en farlig mann som er med deg sier du. Han passer på deg med falkeblikk og har full kontroll. Noen ganger flirer han ekkelt. Du hater han. Du opplever ha som ond og fæl - en som prøver og tester og representerer din lidelse og angst.

Han får deg til å spise masse mat og tvinger det i meg, til jeg ikke greier å svelge det - maten representerer opplevelser, inntrykk, lærdom, kunnskap, visdom og åndelig føde. Du har vanskelig for å svelge og opplevelsesverden skal fordøyes og integreres til bevisshet på ulike områder og nivåer. Du ligger på bakken og spytter det ut - Du vil bli kvitt det som dyttes på deg. Husker du jeg skrev noe om det å prøve for mye? Det kommer når det skal - og da vil du klare å fordøye det.

Han står over de og du hører ikke hva han sier - ørene er sjelens konkylie, lyttevnen på alle plan, knyttet til halschakraet, og derfor selvidentiteten - det er broen til det høyere plan - noe som betyr at man må lytte utover og innover. Hvis man ikke klarer å lytte begge veier vil skyggen bli hengende over en.

Du er på vakt hele tiden, etter en mulighet for å stikke av. Til slutt blir han uoppmerksom og du løper - når man løper bruker man bena og de er kroppens bæresøyler, de gir oss jording, stabilitet og forankring. Du roper og skriker etter hjelp. Du ser ikke videre hva som skjer - øynene er sjelens speil - vinduet mot verden og evnen til å se helt klart. Så føler du at du er reddet. Du greide å komme meg fri fra ditt indre fengsel - her representert av skyggen - den onde mannen.

Nårdu har sett minnet, blir du veldig opprømt. Føler deg stolt over deg selv, at du greide å komme fri og løper ned til dine to venninner og forteller dem om det du hadde sett. Hun ene smiler litt uforstående, hun andre bare blåser av det. Men du føler selv at dette var av stor betydning for deg. Du møter ikke den forståelse fra disse to sidene av deg selv, egoet får seg et trøkk, men du opplever at det ikke gjør noe - det var av betydning for deg. Ballanse er på veg inn.

Håper det var til hjelp og beklager at det tok så lang tid - har en Storm å hanskes med her hjemme - en veeeeeldig aktiv Storm.

RITA 

Hei Rita

Hjertelig takk for lang og god tolkning.

De indre barna hadde ikke blitt tatt så godt vare på nei  Men jeg tror at det var bedre jeg gav de healing, enn å gi de smykke som de kunne selge. Da ville jeg bare fortsatt å la de leve av tigging.

Smykke jeg fikk av farmoren min. Hun var den som passet meg da jeg var liten og ble nesten som en mor for meg på den tiden. Jeg tror at det er noe der, som jeg er redd for å miste ja. Den uskylden og hengivenheten jeg følte ovenfor henne kanskje? Eller som jeg lærte av henne..


Interessant det du skriver om maten som dyttes i meg. Prøve for mye. Det er jo den leksa jeg sliter med å lære meg. Selv hadde jeg tolket det til det jeg har opplevd som press og tvang fra faren min, da jeg var mindre. Men det kan jo ha blitt et mønster jeg bruker på meg selv nå, når jeg tenker meg om....

Og beskjeden om å lytte bedre, se bedre. Det var spikern på hodet.

Takk nok en gang. Det hjelper å få et annet perspektiv på drømmer altså !

Farmoren din er et viktig aspekt - det handler om dine røtter.
Din far har nok innvirkning på ditt mønster i din måte å reagere på - men her er det mønsteret det handler om og ikke din far - kast mønstrene på bålet. Det å se og lytte er viktig.

Glad jeg kan bidra.

klem fra RITA