Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er i et fengsel av noe slag, hvor de innsatte ikke egentlig er forbrytere, tror de er samvittighetsfanger av noe slag. De er samlet i en stor celle. Selv er jeg ikke fengslet. Jeg er sammen med en gjeng mennesker som har lurt oss inn for å hjelpe fangene, vi har med en stor sekk med mat, klær og andre ting som vi stikker inn gjennom sprinklene. En står med sekken, og vi andre står rundt for å skjule ham. Vi merker at en vaktmann er på tur mot oss og klarer å stikke hele resten av sekken inn slik at fangene kan tømme den, og i det vaktmannen åpner døra inn til cella røsker vi sekken ut igjen for å fjerne beviset for hva vi har gjort, for da kan ingen tas for det. Så løper vi ut mens vi jubler over seieren. Alle er vi barfot. Vi hiver oss i bilene og kjører bort.
Så er jeg i bilen utenfor min mor og fars hus. Jeg treffer min gamle barndomsvenninne, og hun skal bli med bort til meg. Vi skal kjøre i hver vår bil, og jeg starter først. Jeg vil skynde meg å komme først, og gasser på det jeg klarer. Men bilen bare subber avgårde i gangfart, og jeg klarer ikke få opp farta. Kikker meg stadig bak i speilet for å se om hun kommer etter og tar meg igjen. Bilen vil absolutt ikke gå, og jeg hopper ut og hjelper til å skyver.. Kommer til den siste bakken før jeg er hjemme hos meg, der er det en meter med sørpe på veien, og jeg blir i tvil om det er mulig å kjøre gjennom der, selv om jeg ser at det er bilspor oppi sørpa. Jeg ser at det kommer en traktor bak meg, og tenker at det er best jeg lar han kjøre først. Derfor kjører jeg til sides, over på gal side av veien. Traktoren kjører forbi, men i det samme kommer det en bil i motsatt kjøreretning og jeg står i veien for han. Han kjører rett ut av veien, og ut i en dyp vanndam. Det kommer pluttselig mange biler, og flere av dem havner i vannet. Det er is og snø og kaldt, og jeg og folk fra andre biler som kommer til løper bort for å redde dem som havna i vannet. Et lite spedbarn er blant dem, og jeg bekymrer meg veldig for den lille som sikkert ikke tåler så mye. Jeg vil ta de våte klærne av barnet og legge det inn mot kroppen min, men de andre rundt er ikke med på det. De vil pakke ungen inn i bleier. Jeg prøver å få dem til å forstå at det våte må av, men de gir seg ikke. Det er ikke bleier de kommer med heller, det er truseinnlegg, - som de klistrer rundt på kroppen til ungen.
Ved siden av sitter en voksen dame og strever med å få på seg en bukse som moren hennes har funnet frem i fra da damen var barn. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke heller drar hjem og finner sine egne klær som passer, for hun bor like ved.

Den første drømmen får meg til å tenke på astralreiser. Kanskje du i ånden har fått være med på en faktisk hendelse, der fanger ble befridd?! Ikke godt å si.

Den andre drømmer får meg til å tenke på problemer med å køre et selvstendig løp. Bilen handler om kontroll og styring, men den følger liksom ikke dine intruksjoner. Mulig du blir forhindret av andre, siden alle de andre bilene dukket opp. Is og snø handler om ting som er fastlåste, eller om følelser som har stivnet. Vann i forskjellige former er ulike typer følelser. Dette barnet, kan det være en side av deg selv du ønsker å gi omsorg og næring, men pga alle andre rundt deg så blir ikke det gjort slik du ønsker? Underbevisstheten din er veldig observant, den kvinnen du ikke helt skjønner deg på - kan det være en del av deg selv? Du ser at hun (du selv?) gjør ting vanskelig, mens du observerer at løsningen (hjemmet hennes) ligger like ved.

Takk, Hege Elisabeth :-)
Fangene ble ikke befridd, vi fikk bare gitt dem mat og sånt. Om dette var en astralreise aner jeg ikke.

Manglende kontroll over bilen kan jeg forstå, syns nok jeg står i stampe for tida, og ikke kommer av flekken. Høres eller fornuftig ut det du sier om denne delen.

Måtte bare fortelle at samme kvelden som jeg drømte dette så var det brann i uthuset hos hun dama som ville ta på seg for små klær. Syns det var ganske pussig at jeg drømte om henne, for det er ikke ei jeg omgås eller tenker no på ellers, men kan jo ikke akkurat se at det er noen direkte sammenheng mellom brannen og det hun gjør i drømmen. (Bortsett fra at hun kanskje hadde de klærne liggende i uthuset ;-) )

Drømte om vann og bil  igjen i natt. Var ute og kjørte sammen med noen fra familien. Det var nydelig vær,og vi stoppet ved elva for at ungene skulle bade. Det var her som jeg bor, og elva er ikke egenltig egna til å bade i, men i drømmen var den roligere og det var masse folk som bada. På andre siden av elva så jeg onkelen min. Broren min drev og kasta et eller annet tungt over elva og bort på onkel.
Pluttselig fant jeg ut at jeg også ville bade, og vrengte av meg klærne, samtidig som jeg lurte på hva jeg egentlig hadde under.. Hoppa uti og svømte litt, men nå var det blitt så masse folk i elva at jeg ikke kunne se datteren min. Jeg ropte og ropte på henne, men fikk ikke noe svar. Halvveis i panikk svømte jeg rundt og lette etter henne, og fant henne ganske snart der hun lekte sammen med kusinen sin. Jeg kjefta på henne og sa at hun alltid måtte svare når jeg ropte. Hun svarte og forsvarte seg, men da oppdaget jeg at jeg var nesten døv, jeg klarte ikke å høre hva hun sa.
Svømte mer, men nå var elva blitt helt full av folk, og det var nesten ikke mulig å røre seg, og så ble det så grunt og det var tykt av noslags sleipt gress på bunnen som slet i føttene.
Kom meg etterhvert på land, og oppdaga at elva hadde vokst over breddene, og opp på veien. Sto og lurte på hvordan jeg skulle få kjørt videre fordi bilen min er så lav. Så tenkte jeg at mannen min sikkert kunne komme å kjøre den, fordi han er tøffere med sånt og flinkere, men slo det likevel fra meg. Kom fram til at vi bare måtte forlate bilen der og gå hjem.

Drømte dessuten en kjempeekkel drøm tidligere på natten. Drømte at både datteren min og kusinen hennes hadde en eller annen alvorlig sykdom, tror det var kreft. Begge måtte på sykehus og behandles, og jeg var alene med å ta vare på dem, og det ble et fryktelig valg hvem jeg skulle være hos hele tiden, og grusomt å alltid forlate en av dem alene. Våkna av denne drømmen, og måtte bare stå opp.