Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg leste en gang, i en mail jeg fikk, at en kunne be om å få en multidimensjonal erfaring i drømme, hvis en sa dette, før en sovnet. Vel....jeg er nysgjerrig og tenkte, hvorfor ikke. Så jeg har testet dette ut to ganger. Det som har skjedd, er at jeg har hatt en type drømmer, som føles anderledes enn de vanlige drømmene.

Den første gangen trasket jeg rundt i nabolaget her, hvor broren min plutselig hadde flyttet inn. Jeg hang litt sammen med familien min og følte vel egentlig at jeg var noen år tilbake i tid, hva anngår selvstendighet og usikkerhet. Noe som gjore at jeg våknet opp med litt nedtrykt følelse...

Samme i natt, da jeg drømte jeg var ute på en vei og gikk og jeg hadde en kompis, som jeg egentlig ikke kjenner annet enn fra en internettforum. I drømme var det et real life vennskap og jeg snakker med han, men på en måte som jeg kjenner igjen fra noen år tilbake. Som om jeg er tilbake et trinn eller to hva anngår sosial usikkerhet og måter å håndtere det på. Våkner igjen ganske nedtrykt. "Æsj, hvorfor oppførte jeg meg sånn, har jeg ikke kommet lenger enn det" Den typen tanker...

Hvis dette er meg i en annen dimensjon, så står det rimelig stille der. Noen som har noen erfaringer på den slags drømming?

Kan jo selvfølgelig hende at det var bare vanlige drømmer, med noe slags budskap i seg. Syns bare det er litt underlig at de hadde den samme typen følelsen ved seg, de to gangene jeg ba om en sånn erfaring.

Dette var det første som falt meg inn;
Kanskje det var en beskjed til deg... om at du nedverdiger deg selv? 

Heh...hm...jo. Det gjør jeg jo. Der satte du meg på et spor. Takk!

Slo meg at den delen, jeg føler er meg- for noen år siden. Er et aspekt av meg, som jeg har forsøkt å kontrollere, undertrykke, skyve vekk og den har derfor ikke fått utvikle seg noe videre. Det var ihvertfall en tanke som slo meg nå.

Skriver ned drømmen for meg selv på nytt og ser at jeg har mer medfølelse for den biten av meg og at det handler blant annet om det gamle temaet "jeg føler meg anderledes enn andre, de vil reise jorda rundt, jeg er fornøyd med å springe rundt ute i skogen her hjemme. Jeg vil være som alle andre"

Dette skrev jeg foresten en bok om da jeg var 7-8 år. Den het "hvordan bli klokere" og den gikk som det her "for å bli klok, må du lese denne bok. Du må gjøre mer som de andre og være mer som de andre, så får du det like bra som de andre"....Hvor klokt det er, kan en jo spørre seg om. Men den "sannheten" ligger nok å styrer et sted i underbevisstheten enda

Hei Sommersky.
Jeg har ikke hatt den drømmen der,men jeg har sannelig opplevd liknende i våken tilstand sammen med folk.
Jeg opplever det nemlig sånn at folk jeg kjenner,har det med å tro at jeg er den jeg var før.
De snapper opp restene av et gammelt tanlemønster de har av meg fra fortiden,og så sitter jeg der og har en følelse av
at jeg er dratt tilbake til en tid,da opplevelser jeg har hatt i de siste år ikke er inkludert i det hele tatt.
Så jeg kan ofte sitte der å opplyse dem om den nye tilstanden,jeg må strekke meg ut av fortidens hinne som ligger over meg
og forklare dem på min egen måte,at jeg har kommet videre,ting har skjedd,verden har forandret seg,utvikling skjer hele tiden.
Rett å slett må jeg sørge for å gjøre mitt forhold til folk flutende,så de ikke tror jegb har stivnet i fortiden et sted ved et stivnet bål
der vind ikke finnes.
Jeg tror mange mennekser er fanget i fortiden,å så tror de automatisk at sånn er det for alle
det er dette som er den store jobben å overbevise dem en har rundt seg,at livet forandrer seg,og vi med.
vi vokser å modnes selv om vi liker å tro at vi er den samme hele tiden,og at ingenting må forandre på dette.
Det er bare dett at større innsikt kommer med tiden,og den gjør at vi ikke kan forholde oss til en fortid da vi ikke hadde denne innsikten
Det hender jeg drømmer at folk er på vei,og vil forsøke å gjøre meg usikker,sette meg i ubalanse rent følelses-messig.
Men når de kommer ,vet jeg instinktivt hva de søker,og kan over-rumple dem istedet,så de blir vaklende.
Folk som innbiller seg at de vet hvem jeg er,får seg ofte en kraftig overraskelse i "posten".
Rare folk bruker sin rare fantasi til å danne seg bilder og sannheter av andre,for å overleve mentalt i en verden de ikke begriper.
Ikke alle bruker sitt klarsyn,der de burde,og sitter med en samling rare lysbilder av slekt å venner i album de selv sverger er hele sannheten.
Er det ikke rart at mennekser er så isolerte fra naturen,at de tror livet dreier seg om å ha mest penger å fineste sofa
sånn at ikke deres venner skal innbille seg at de er ANNERLEDES.
Nå ser jeg det,for å få gode drømmer å slappe av om natta,må jeg bevise for verden at jeg er meg selv
selv om alle tror jeg har spist syre og drukket snaps,og bare driver å føkker med alt.
Ellers får jeg mareritt,drømmer der jeg svever over meg selv,med fektende famlende hender.
Når jeg sover godt om natta,betyr det at et lys omringer meg og beskytter meg i sannheten jeg formidlet mens jeg var våken.
håper du kan ta dette med ei klype havsalt,Sommer,og eit glas Eple.

Smiler gjenkjennende av ordene dine, Tele 

Det utenifra perspektivet på meg selv, syns jeg er fryktelig forstyrrende. I det jeg tar plass bak egen øyne og bare er og glemmer hvordan det måtte se ut for de som sitter med lysbildealbumene, da er jeg meg selv.