Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er i et hus med noen venner...noen kjente og andre ukjente. (Husker ikke hvem)
Vi gjør noe i første etasje...husker heller ikke hva. Det eneste jeg husker er at vi skal gå,
men vi går ikke ut døra....men ned i en kjeller.

På vei ned blir jeg utrygg...trappa er ganske råtten...det renner vann nedover veggene, det er ganske fuktig og vått. Gulvet flyter av vann, råtne plankebiter og søppel. Vi går igjennom mange rom som var falleferdige, nedslitte og forferdelige. Men jo lengre vi kommer innover jo tørrere blir det.

Det siste rommet vi kommer til...er det så støvete og mørkt. Det er mange folk i det rommet. Både voksne og barn. Men jeg får en underlig følelse...at her råder det en merkelig stemmning. Hva gjør disse barna og ungdommene her nede...i denne mørke kjelleren...hvor støvet virvles opp bare ved å titte på det?

Jeg får øye på en mann som sitter i en stol. Langt over ham er et smalt vindu som er igjengrodd av møkk...men hvor smale solstriper skimter inn i rommet. Mannen rører på seg der i stolen...og støvet virvler rundt ham når han leer på seg.

Jeg begynner å le...å sier til ham...*hællemåååne, hadde du ikke vært så pen eller så ung....hadde jeg trodd du var så gammel at støvet hadde tatt deg*...*Du skulle vel ikke tilfeldigvis ha hoggtenner også?* Jeg gliser og ler. Men jeg merker at folk blir usikre rundt meg og noen kommenterer og sier...*Nææmen *mitt navn* da..sånn kan du jo ikke si...så ler de en smule nervøst. Jeg sier jo at det selvsagt var en spøk som var ment til å være morsom.

Det roer seg ned og vi setter oss ned på gulvet. På gulvet er det puter og et lavt rundt bord. Etterhvert forsvinner alt støvet...å det er riktig så hyggelig. Denne unge mannen (rundt min egen alder)....så selvklart ung    kommer og setter seg ved siden av meg. Han har på seg en grønn genser...en merkelig grønnfarge...og her virker det som etterhvert at han tror jeg er hans. Han legger beslag på armen min...holder rundt meg og har minen i ansiktet som sier at jeg tilhører ham.

På en måte var det greit...på en annen ikke...hvem pokker tror han at han er...har ikke jeg noe jeg skulle sagt selv?

Rundt oss sitter barna og spiser...det er flust med godteri...skåler med flytende sjokolade de sitter å skuffer i seg. Jeg føler at her i kjelleren er det noe mystifistisk jeg ikke klarte å sette fingeren på. Jeg følte nesten som om at det var en slags *kjøpt verdi* ikke missbruk...men ved materielle goder som masse godterier og masse fjas. Og det likte jeg overhode ikke.

Og mannen...da jeg gikk ut av kjelleren....kom ordet *Dracula* over meg! Jeg er glad jeg kom meg ut derfra...og hadde et stort ønske om å slippe barna fri...og slippe solen inn....men var ikke klar for det da!

Tror det skal bli en reise på det!

Jeg tar gjerne i mot noen innspill dersom noen har det! 

litt av en drøm det der der
seig på en måte
Kan det være at du er Draculas datter?

Jeg er selv draculas hund,så jeg kjenner meg igjen,bare.

Du er meget flink å fortelle Silva
håper ikke du bli sint nå.

Jeg lurer på om dette kan være en advarsel mot en virkelig person. En som i utgangspunktet er vakker og hyggelig, men egentlig har dårlige energier (støv). Han later som han er en familiemann og gir godteri til barna, men sjokoladen er smeltet. Det som skulle være bra er ikke bra likevel?

Det var bare en innskytelse.....

Mvh Stridshjelp

Eller det kan være aspekter av en selv, den som lurer en med snop og "godhet", men som holder sjelebarna fanget? og som kanskje trekker energien ut av de, uten at de er klar over det? En som frister med materielle goder....

Tenkte litt på "kvinner som løper med ulver" boka, har du lest den? Der står det noe om den indre predatoren...

Jeg tror at Sommersky er inne på noe der.

Denne mannen er sannsynligvis et maskulint aspekt av deg selv. En reise tilbake for å "bekjempe" ham og sette barna fri, kan være en mulig måte å gjøre det på. Når han er bekjempet, sett ham fri også.

Takker for innspill alle sammen! 

Jeg ble ikke sint Tele og takk  .

Jeg heller nok mest mot Sommersky og Inger-Lise sine tanker! Det var også det som slo meg. Men det er alltid artig å få andre sine synspunkter.

Jeg tror jeg har *et troll* i kjelleren....såkalt dracula. Jeg tror også han holder en del av mine sjelbarn fanget. I denne mørke, tørre støvete kjelleren.

Jeg har tenkt mer over drømmen...og kom frem til at det virket som om han hadde sittet i den stolen i mange herrans år...ettersom han var fullstendig nedstøvet. Da jeg kom inn og så tilstanden...måtte han snu om og forsøke å få meg til å tro at alt bare var fryd og glede der nede. Kanskje han nettopp var redd for at jeg skulle slippe dem fri og be solen om å komme inn!

Dracula er jo en energityv...blodtyv som livnærer seg på andre. Her virker det som om han ikke vil bli sluppet fri...å redd for å miste sin lett-tilgjengelige energiforsyning. Eller noe i den duren.

Dette er definitivt en side i meg selv...som antagelig er med på å blokkere sider i meg. Som ikke lar meg få tilbake disse sjelebarna uten en kamp. Jeg tror nemlig jeg har truffet denne karen før. Men denne gangen viste han seg ung og pen!

Ikke en kamp jeg gleder meg til....men jeg er iallefall trigget nok til å ta den!

Igjen...takker for ideer...som hjalp meg videre i tolkingen! 

Det er én ting jeg liker veldig mye med denne drømmen og som får meg til å si:
For en flott drøm Silva!

Og det er måten å møte situasjonen.
Langt nede i kjelleren etter å ha passert forferdelige rom og være kommet til ennå et mørkt og støvete sted, med kun litt lys, så begynner den som er den egentlige Silva å le. Hun begynner å spøke.

Jeg syns at den måten å håndtere dette er helt enestående.

Gratulerer Silva til en flott måte å møte det gamle, søpplete og støvete.
Jeg tror på den veien å slippe barna fri.

Gunilla

Takk Gunilla! 

Vettu...den biten der tenkte jeg også på! For bare noen år siden ville nok denne drømmen skremt meg mer! I dag ser jeg på det meste med humor! Og det redder ofte vanskelige situasjoner for meg.

Humor er viktig til en stor men viss grad...den er med på å ufarliggjøre enkelte situasjoner. Slik som her! Nå bekymrer jeg meg ikke så mye for denne reisen...for jeg har humoren og latteren som en av mine redskaper!