Så kom hun, hadde med datteren min, datteren sin og en gutt som lignet på min sønn, men som ikke var han allikevel.
Så skulle hun ha en truse som datteren hadde lagt igjen. Da løp dattera mi rundt i bare trusa... altså denne trusa. Hvit boxer for jenter med noe brodert...
Det endte med at hun ikke tok med seg denne.
Når hun dro, satt hun igjen skittentøyet sitt i gangen... Sa at vaskemaskinen var ødelagt.
Fem bæreposer med skittentøy.
Neste scenario..
Jeg var sammen med mamman min, og vi var ute og kjørte.
Allikevel satt jeg ikke i bilen, men hadde akkurat som hangliding vinger og hang bak... Jeg fløy ikke.
Fikk med meg en lekeplass på venstre-siden min, med en damm.
Vi kjørte forbi denne to ganger.. og hver gang reagerte jeg på at dammen lå imellom sklia og de andre lekeapparatene.
Den var jo ikke sikret for små barn.
Plutselig kom det en bil bak oss, og jeg måtte ta av meg "vingene".
Da satt jeg plutselig i min egen bil, og mamma trakk inn vingene fra sin bil.
Neste scenario...
Så var jeg her hjemme..
Frydet meg over at jeg kunne få ting til å bevege på seg uten å ta i dem.
Kunne på en måte styre de i deres bevegelser.
Plutselig kjentes det ut som denne kraften ønsket å parre seg med meg.
Lot det skje.
I etterkant lå det en utrolig kraft og presisjon i bevegelsene når jeg forsøkte å få ting til å bevege på seg.
Kunne kyle de mot en kant og bare tanken på at den skulle endre kurs eller stoppe så skjedde det.
Tok et bilde av det med mobilen.
Neste scenario henger sammen med dette...
Ble utrolig sliten av denne styringen og skulle gå på badet...
Men det var ingen fliser på badet lenger...
Var akkurat som om jobben var halvferdig, og betongen under flisene hadde bølget seg opp ved døren, etterlot et hull i midten.
Mange mus som pilet rundt.
Så kom broren min,
mamma hadde kjørt han ned til meg med en pose med mat og div.
Hun ville ikke komme inn fordi hun hadde dårlig samvittighet-for ett eller annet.
Jeg dro han med bort til badet, og viste han hva jeg hadde sett..
Han lo og sa at alt var som normalt, alle flisene var der..
Jeg la meg ned ved hullet, puttet hånden nedi og dro den gjennom noe som så ut som råttent tre nedi der.
Da så han det og, men han så liksom begge deler.
Både det jeg så, og slik det er opprinnelig.
Svigesøsteren min kom på ny og sa at dette hadde de jo regnet med hele tiden, at det badet var gjort på en dårlig måte..
Men hun så ikke hva vi så... Hun så på oss som vi var temmelig tullete begge to.
Neste scenario:
Jeg og broren min går ut i gangen, hører bjeffing fra stua.
Da ser vi at vi har to katter inne(de er liksom mine), og utenfor står det en mega katt og to hunder...jakthunder.
Katten klarer å snike seg inn og jeg må kaste den ut.
Stenge døra ut og vinduene som sto åpne.
Står å titter ut på dyrene.
Da kommer pappaen min og lurer på hvem som har satt en kiste på verandaen...
Jeg så det ikke før da, for opptatt av dyrene...
Lykkelig for at hunden går sammen med de to kattene inne. Akkurat som et ønske oppfyllt.
Pappa går ut på andre siden av huset og graver vekk gresset.
Heller en del pulver og ting oppå....
Jeg og broren min står og ser på.
Så kommer han inn og vi ser ut igjen på kisten.
Den er åpen nå, og det er bestefar som ligger inni.
Med en bibel.
Så ser jeg på bildet på telefonen min....
ønsker meg tilbake til når jeg tok det.
Da ser jeg tre skikkelser i bildet jeg hadde tatt.
Blir overrasket... usikker... Hadde jo ikke sett det istad!!!
Til venstre så ganske ond ut...Høyre så ut som en bekaengel og bak disse to var det en annen jeg ikke fikk tak i.
Ser tilbake på kisten, der har bestefar blitt delt i tre... føttene mangler på en måte.
Så snur han ansiktet mot meg,ser meg rett inn i øynene, før han setter seg opp og forsøker kommunisere.
Peker til det som er høyre for seg....Jeg nikker.
Nå har han blitt helt grønn og ligner nesten en vandrende gigantisk padde. Full av slim.
Så går han den veien han pekte... rundt huset og forsvinner ned i jorden der pappa hadde gravd.
Her står det plutselig to graver...
Den han forsvant ned i sto det to veldig gamle halvbuede stein gravstøtter med skrift på begge sider, men det eneste jeg fikk med meg var navnet Camilla.
Jeg går ut og betrakter dette...
Ser gravene og det hvite pulveret oppå.
Når jeg kommer inn driver pappa og forteller meg hvordan man sender "de" ned.
Noe med mose..
Men klarer ikke høre etter, hodet går i surr.
Ser på telefonen igjen og syns bildene er skumle.
Men ber om symmetri...håper at ting er annerledes.
Da forandrer bildet seg helt...og det som var ekkelt og skummelt blir lyst, og vakkert. Veldig 1800-talls i klær og hår fasong.
De kaller seg de tre gode hjelperene..
Neste scenario:
Fremdeles helt kjørt i hodet går jeg inn på kjøkkenet.
Der vrimler det av barn, og naboen min står og snakker med meg.
Men samtidig snakker jeg med henne på telefonen, og henne på kjøkkenet og henne på telefonen sier to forskjellige ting.
Alle barna lager lyd også.
Hodet kapitulerer.
Jeg setter meg på en stol blandt alle barna...orker ikke tenke.
Så ringer telefonen min.
Jeg våkner på ordentlig..
Men fryktelig surrete i hodet.
Klem
Lilly
(hva det nå enn var vi fikk i oss) 