DrÞmte at jeg var med i en trommesirkel. Det var en sjaman der som skulle tromme for resten. Da han begynner, sÄ merker jeg en usynlig tilstedevÊrelse ved min hÞyre side. SÄ gÄr ting rundt for meg. Jeg blir svimmel, plutselig er det som om alt omkring meg er innsiden av en grÄ virvelvind. Men sjamanen ser jeg klart og tydelig. Han ser skummel ut, med bleke iriser og han ser pÄ meg intenst mens han snakker et sprÄk, hvor det eneste sammenligningen jeg finner, er slangesprÄket i harry potter. Plutselig faller jeg pÄ gulvet forann han og han trekker noe som ser ut som en mÞrk skygge ut av meg.
EtterpÄ forsÞker jeg Ä snakke med sjamanen, han avbryter meg idet jeg sier at ting gÄr rundt og rundt, ved Ä beklage at han bevegde for mye pÄ seg, da han trommet. Jeg er ivrig etter Ä komme til poenget, begynner Ä beskrive det jeg sÄ. Sjamanmannen ser litt bekymret eller skeptisk ut, sÄ bare gÄr han og jeg fÄr ikke noen forklaring pÄ hvorfor.
Da blir jeg redd, tenker at det var noe mÞrke krefter pÄ ferde her, sÄ jeg legger meg pÄ gulvet pÄ ryggen og ber om englehjelp. Det fÞles som om jeg synker nedover, langt nedover. SÄ fÞler jeg en positiv tilstedevÊrelse og at det renner liksom noe energimessig ut av kroppen. Mest fra mage og solar plexus. SÄ oppdager jeg en natursvamp. En slik som jeg pleide Ä bruke til Ä fukte akvarellark en gang i tida. Jeg kommer til Ä tenke pÄ noe jeg har sagt til meg selv i vÄken tilvÊrelse, etter Ä ha undersÞkt min egen persona som barn, nemlig at jeg sugde til meg alt, alles meninger og Þnsker og alt, som en svamp. Derfor vil jeg kvitte meg med denne og jeg tenner pÄ den. Den blir til en seig gugge som renner ned i gulvet.
SÄ er jeg tilbake til meg selv. DrÞmmen fortsetter litt til....Selv om den delen ikke virker sÄ viktig som det over her.
Det er en slags samling for sjamaninteresserte jeg er pÄ og vi skal spise middag sammen. Jeg finner en diger grÞnn lenestol som jeg prÞver Ä lÞfte bort til bordet, sÄ jeg kan sitte i den. Men da dukker sjamanmannen opp og han sier at "den er min". SÄ jeg smiler hÞflig og lÞfter den bort til ham.
EtterpÄ legger jeg merke til en ung gutt, som er veldig frustrert over noe. Han har et kamera som det ikke er film i, men han vil ikke fikse dette selv. Han stÄr bare og forbanner seg over problemet. Derfor gÄr jeg og en annen dame bort til han og hÞrer om vi kan hjelpe til. Det blir til at jeg skal skaffe ny film, det vet jeg ikke Ässen skjer. Men jeg husker at jeg stÄr rett ved spisebordet, der folk enda spiser middag, og setter i ny film i kameraet. GÄr rundt og tar noen meningslÞse bilder av mÞbler og gulv. SÄ slÄr det meg at gutten vil se disse bildene nÄr han framkaller og jeg blir redd for at han skal bli sint pÄ meg.
---
Det jeg ser, er at det handler en del om hva som skjedde i tanntrÄden, eller altsÄ..hva de tingene der betydde for meg og hva det satte i gang av prosesser (jeg brukte hele gÄrsdagen pÄ Ä skrive og skrive og skrive, for Ä finne ut hva det var jeg reagerte sÄ pÄ).
Tar gjerne i mot kommentarer eller andre vinklinger.