Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Nutch/CVS [Bot]
En av klientene mine fortalte meg en drøm i morges. Han ba om å få kommentarer og så foreslo jeg at jeg kunne legge ut drømmen her. Han var fornøyed med dette og her er drømmen:



”Jeg satt i en kirke og det er noe jeg vanligvis ikke gjør. Jeg satt ikke akkurat ved siden av min kone men hun var også der. Jeg hadde en salmebok med dikt i. Mens jeg leste et dikt oppdaget jeg at gud var i diktet. Jeg var fasciniert. Jeg viste diktet fram og det ble litt opprør til i kirken. Presten var ikke fornøyed med dette. Et annet par som var også med i opprøret forlot kirken og presten kom til meg for å se på diktet. Etter hvert forlot alle andre kirken. Bare presten og jeg var igjen.

Vi snakket sammen om døden. Den fins ikke, sa jeg, livet fortsetter, bare annerledes, det fins ingen slutt. Jaså, sa presten, men tilbake kan du heller ikke. Tilbake fins heller ikke, sa jeg, også om du tar backspace-tangenten på datamaskin går det ikke tilbake, det skjer noe nytt!

Presten begynte å ta på seg skoene sine og gikk ut av kirken. Også jeg var plutselig ute og i ferd med å ta på meg skoene mine. Jeg kunne se hvordan den store kirkedøren lukket seg langsomt.”



Takk for kommentarer og hilsen

Gåååja
GjenopprettetMedlem
Kan dette handle om personens trossystemer? Og presten er den indre kritikeren som tar på seg skoene og går?

Han har funnet Gud i et dikt, i en salmebok, og salmeboka kan ofte ha en stor betydning som symbol på det man tror på, i hvertfall gjorde det det i gamle dager da man fikk salmebok i konfirmasjonsgave.

En sunn drøm, tror jeg, om å finne Gud selv, og å ikke høre på "oppskrifter" og skeptikere.

Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Den symbolske handling i å ta på seg skoene
etter nettop å ha blitt enige om at tilbake finnes ikke
gir meg en følelse av  å stå ved et s k i l l e ,et brudd med tidligere o p p f a t t e l s e  av gud å  å n d e l i g h e t.
og styrken å k r a f t e n  som finnes i det å
oppleve gud    d i r e k t e , og ikke gjennom den    a u t o r i t æ r e    prestens ord.

kan det være  n o e  i  det?


Litt dobbelmoralsk er det for presten å si at ingen vei finnes tilbake
når han må tilbake i kirken i g j e n
selv om dørene går høytidelig igjen
så finnes    i ng e n  e g e n t l i g  a v s l u t t n i n g  på    m y s t e r i e t    vi er innfelt i.

Drømmen forteller med hele seg at Tilbake finnes,men ikke gjennom andre,en må finne veien selv.