Sjaman.com – Forumarkiv

  Er vi født med fri vilje?
  Jeg mener at vi kommer til denne verden med en vilje til å velge hva vi vil. Fri vilje.

  Men jeg tenker mye på  de barna som fødes inn i fanatiske hjem, full av vold, alkohol eller ekstrem religiøsitet.
  Hvor kommer deres frie vilje inn? Barn har den frie viljen, men er ofte lojale mot sine foreldre. De har heller ikke store muligheter til å klare seg selv?

  Velger vi familie og liv , før vi blir født?

  Om noen går gjennom et helvete av en barndom, har man fortsatt fri vilje senere i livet, mener jeg.

  Kan man bli tilgitt for bestialske handlinger, fordi man har hatt en vondt barndom?
  Er det ikke da vår skyld lenger? Er viljen en annens?

  Hvem sin vilje er det da? Og hvem er ansvarlig for ditt liv?

 

 

Jeg tror at vi velger våre familier for å lære noe.
Og vi møter de samme situasjonene opp igjen
om man ikke løser "flokene" der og da..

At vi har fri vilje tror jeg på, og man kan bli påvirket til en viss grad.

Fanatisme hjernevasking hører også med under her, men jeg vet ikke
nok om det til  å uttale meg om det..

Som menneske kan vi velge om vi er offer eller ikke.

Den dagen man kan snu det negative til positivt så har man kommet langt,
lærdommen i våre opplevelser er det ingen som kan ta fra oss.
Vi kan bruke det som ett redskap for å ha drivkraft framover.

Tror det kan være viktig å se mennesket som ett menneske,
noen tar lærdom av feilene, andre ikke..

Er det vår rett til å dømme?
Jeg er ansvarlig for mitt liv, slik du er for ditt liv.
Vi har fått noen unike muligheter til å skape oss ett liv,
vi velger selv hvordan vi skal bruke det.
...mener nå jeg

"Malaika":

 
  Om noen går gjennom et helvete av en barndom, har man fortsatt fri vilje senere i livet, mener jeg.

  Kan man bli tilgitt for bestialske handlinger, fordi man har hatt en vondt barndom?
  

Ikke faen om man er tilgitt.

Enhver har totalt ansvar for å spore opp sin indre drittsekk og forklare den hvordan verden egentlig henger sammen.
En kilde av godhet og medfølelse er grunnlaget for det mennesklige samfunn. (ifg. Stefan Einhorn, Kunsten å være snill, Lille Måne forlag, 2006, s 15-16
En kilde vi alle har.

Om selvfølelse og selvtilitt er knust etter mange års undertrykkelse
så er det kanskje ikke så lett å se det ansvaret man har for seg selv?

Noen ganger kan man være heldig å treffe mennesker somm vekker noe i en,
slik at personer som tilsynelatende ikke har sammvittighet
greier fri seg fra båndene/oppveksten som de har i seg.

Livet er aldri helt svart hvitt, de grånyanser som finnes må ikke glemmes?

Den som opplever tingene trenger kanskje ikke tilgi, men det ville nok være lettere
for å greie å gi slipp?

Jeg bare spør Hjortedanser

Det er utrolig viktig å spørre.
Og gråtoner finnes.

Men ansvaret for egne handlinger ligger hos enkelte.
Medynk kan man ha med den som var uheldigere enn seg selv.
Stolthet kan man ha for å ha klart seg selv mot alle odds.

  Jeg tror ikke at det er lett å se det ansvaret man har for seg selv, uansett hva slags bakrunn man kommer fra.
  Jeg tror mange kommer til et punkt i livet , hvor de opplever at de må ta vanskelige valg.
  Det er nettopp da vi settes på prøve.
  Gir vi opp, og tar den letteste veien - legge skylden/ ansvaret på andre? eller tar vi ansvar selv?
 
  Dette handler om livsviktige valg. At vi faktisk har fri vilje til å velge akkurat det vi ønsker mest.
  Jeg sier ikke at alle har de samme forutsetningene til å ta samme valg, men mener vi må ta valgene utifra vår egen situasjon.
  Det vi ønsker mest utifra vår egen situasjon.
  Jeg mener vi kan velge å legge oss ned for å dø, eller vi kan velge å leve, for å sette det på spissen.
  Vi kan velge å bli værende i et voldelig ekteskap , eller vi kan velge å gå ut av det.

 

Om ett menneske er undertrykt nok,
så er det gjerne ikke like lett å se sitt eget liv,
ansvaret for sitt eget.

Å være i ett voldelig forhold så er det ikke slagene som kommer først, det er
ordene, og de kommer snikende..
Alle mennesker er opptatt av fasader, om man ønsker det eller ikke...
Vi ønsker oss alle ett godt liv..

Hjerte sier en ting
- hode noe annet,..
Det er ubalanse mellom opplevelser og de valg man burde ta...
Jeg tror at det i enkelte situasjoner kan være vanskelig for mennesker å
velge situasjonen som er best for dem,
fordi de ikke greier å se/ ha nok tro på seg selv til å velge..

Vi har alle våre valg som vi tar, og går vi tilbake for å se hvorfor vi tar de valgene,
så vil man fort se at vi som oftest tar dem på bakgrunn av det som vi har lært
i livet, det vi har opplevd,
og ikke minst traumer vi har hatt.
Vi har alle fluktmuligheter,
vi velger selv om vi skal flykte eller ikke..

ay ay ay...ser mange i den trygge vesten og norden som tenker slik ja...den frie vilje...og glemmer så lett...at vi har en hel verden her...vi har en verden men millioner av barn som blir infisert av hiv..fri vilje?..millioner av barn offer for menneskers krigs handlinger..for menneskers krimminelle handlinger..fri vilje?..valgt av spirituelle årsaker for å lære....??
Blir en forunderlig miks..av en indisk type karma tenking..og ønsket om å eie sitt eget liv...ta æren av hva man selv har skapt...ut av ingenting annet enn sitt kloke sinn..

De fleste som tar æren for sitt eget liv..innser ikke hva de samtidig sier om mennesker som lever i fattigdom og lidelse...tror de trenger å gå litt blant de som lider...tror ikke det blir så lett å tenke slik da..." huff her har du virkelig skapt noen dårlige valg ja av den frie viljen din...."

Det handler ikke om å rose eller skylde på noen...( svart hvit mentalitet) det handler om at ingenting kommer fra ingenting...det handler slettes ikke om avskrivning av ansvar...men om å forstå hva slags ansvar vi faktisk har, og hva enkelt individer ikke har ansvar for...hvordan vi formes, og hvordan samfunn formes..før folk forstår dette, kan de ikke løse særlig mye.

Hadde livet vært så enkelt..så hadde man ikke hatt slumområder som består generasjon etter generasjon...gå dit å snakk om den frie vilje...fri vilje er ett luksusgode som mange i moderne tid tar som en gudegitt selvfølgelighet.

I finnmark under fattigdom og sult, både solgte og ga mennesker bort sine barn i tjeneste..mange av de barna fikk ikke ett godt liv..fri vilje...mellom å sulte ihjel..eller leve på ett svært vanskelig ødeleggende vis..

De som tror at mennesker ikke kan bli ødelagte av livet, har vært svært heldige å bli så skjermet fra virkeligheten..

Det handler ikke bare om selvtillit..noe foreldre og samfun dyrker i barna...eller ei..igjen ikke din frie vilje..hvis du derimot er heldig..møter du flotte mennesker på din vei som styrker din vei i livet..heldig...ikke alle møter disse..

Det handler også om muligheter til å velge...en mulighet og en ide mange aldri aldri får.

Det er heller ikke alle som får velge om de skal leve eller dø..det er dødsdommer over hele verden som er barbariske og urettferdige...

Når man snakker om menneskelig fri vilje gitt av gud livet eller det spirituelle..så kan man ikke bare se på gode trygge norge.

Kanskje man kan velge om man vil leve eller ei?,
kanskje noen ganger når det gjelder sykdom i hvertfall...

..men jeg tror at selv om man er fattig, bor i slum etc så kan man ha ett godt liv,
man kan velge om man blir knust,
man kan velge om man vil dele mat med naboene, og dele på fellesskapet.
Det er mange typer valg..

Grusomhetene i verden er der, hiv og andre ulumskheter er der,
alle har ikke samme valg som oss, det er helt klart,
men til en viss grad tror jeg mye kan velges,
kanskje er det sånn at vi i vesten er de som har mulighet til å ta de frieste valg?

Spørsmålet har stor vidde og utalige svar...

Når det er snakk om en gudegitt spirituell fri vilje...så må den gjelde for alle mennesker...

Noen blir også knust både mentalt og fysisk uten å ville det selv..

Smak litt på ordet her...fri vilje..
Vi har en begrenset vilje...begrenset....det er noe helt annet enn fri vilje

Fattigdom handler ikke bare om mangel på penger og mat..fattigdom handler om mentale egenskaper og verdisystemer som man lærer sine barn...vi alle justerer oss til hvordan vi lever..det må vi..vi justerer oss sjelden etter egenskaper vi trenger for å leve på ett annet nivå enn det vi er på.

For å kunne velge å dele mat..så må det faktisk være mat der..det må være nok mat til å kunne dele det.

Å ha muligheten til å velge...er en stor gave og ett stor ansvar...ovenfor de som ikke kan velge.


En venn av meg..født i en rik familie, jobbet med fattige barn...han hadde stor sympati for disse stakkars barna..og ingen respekt for deres late udugelige foreldre..

Han tilla de fattige egenskaper..mennesker av hans rike verden ville ha hatt, om de ikke tok seg nytte av alle de endeløse mulighetene de har..Han var ute av stand til å begripe en fattigs mentalitet..og han har hatt muligheter til masse utdanning...så forventer han alikevel at de som ikke har hatt en slik tilgang..skal forstå bedre enn det han selv gjør..
Han regnet ikke inn..at de fattige aldri har lært..mange av de tingene han naturlig har lært i sin verden
Han regnet ikke inn at dette er en gruppe mennesker med stort stressnivå, og store mentale lidelser..mange alkoholiserte, dop avhengige etc..han regnet ikke med at de er justert til å overleve i sin egen verden..og vi vil alle beskytte oss mot skuffelser..selv vi..som er priviligerte

Disse fattige voksne..er de barna, vi ikke styrket..for det er en stor forskjell på å styrke noen og å hjelpe noen..og mange av disse søte fattige barna..vil bli de voksne som også denne generasjonen..ikke styrker.

Å demotivering...vel...det er utrulig lett å demotivere ett menneske...selv ett som er vokst opp i de tryggeste fineste omgivelser...de tåler dårlig en motgang..som er daglig for fattige..

Ja vi har ett ansvar..ikke for hvor vi kom i fra..og hvordan det formet oss opp til en viss alder...men for å prøve å bruke de muligheter vi faktisk har i trygge norge til å gjøre flere valg..for de av oss som har vært så heldige..som ikke bare styrker oss selv men også andre...fordi vi har mat nok..til å dele.

Ditt svar og mitt svar kommer fra våre opplevelser, våre menneskesyn..

I ett forum der det er skrevet ting, så kommer bare en bit av våre
egentlige meninger fram...
Det er lett å misforstå det som står skrevet, fordi man ikke kan høre eller se nyansene..

Og om man skulle skrive alt som man mener så ville det blitt for langt, for ensartet,
og vi ville aldri fått framm mangfoldet, og læringen som kan ligge til grunn
i ett forum..

Fri vilje
svart og hvitt
grått..

livet er ett mangfold som vi lever under,
fattig eller rik,
hvit eller mørk.
Den frie viljen er ett spørsmål,
ett uendelig stort tema,
og ett viktig spørsmål.

Derfor jeg synes at det ikke bare er filosofisk interesant å stille spørsmål om den frie viljen..som de fleste i kristne land har fått inn med kristendommen...men det er også svært viktig å stille slike spørsmål..fordi det påvirker menneskers liv på alle nivåer.
Og ikke bare innregne sin egen livserfaring..men se på verdensbildet globalt, noe vi har muligheten til i dag.

Så hvor mye mat..eller tid deler vi..gir vi av oss selv..vi som lever i denne priviligerte delen av verden...ett annet godt spørsmål..om hva vi gjør med vår mulighet til å velge...og hva får oss til å ta slike valg..

Jeg vet i mitt liv har jeg vært både ignorant og arrogant mange ganger..og jeg har aldri tatt ett valg før jeg har hatt fått viten og forståelse nok til å faktisk gjøre det..

I utgangspunktet er en gudegitt fri vilje nettopp svart hvit..så i utgangspunktet stiller vi ett feilaktig spørsmål..derfor blir svarere vanskelige å nå..i en virkelighet som ikke er svart hvit i det hele tatt

Du har og¨å lært av dine erfaringer

ja erfaringer..men hvorfor tok jeg akkurat det valget som jeg tok..
Når en annen med den akkurat samme isolerte erfaringen tok et ganske så annet valg...

For min del vet jeg akkurat hvorfor, hva slags tidligere erfaringer jeg hadde opplevd, som tok meg i en annen retning..fordi jeg har sett tilbake å funnet disse øyeblikkene..

Så man har en isolert hendelse...to personer gjennomgår...med to forskjellige utfall...fordi i virkeligheten lever ingen mennesker i isolerte hendelser...den ene former utfallet av den andre..

Jeg valgte ikke riktig, fordi jeg var bedre..fordi jeg var smartere, visere i min bruk av fri vilje..men fordi jeg hadde tidligere påvirkning, som hjalp meg.
I det øyeblikk man påroper seg selv disse gode valgene..gjør man det samme for de som ikke valgte riktig..

Velger vi vår erfaring...eller er vår erfaring i stor grad de menneskene vi har rundt oss å møter i livet..Jeg er ett resultat av mennesker i mitt liv..jeg har vært heldig som har kjent disse menneskene..men jeg er også begrenset på grunn av min begrensede erfaring..derfor må jeg søke viten og erfaring aktiv...hvorfor gjør jeg det..fordi jeg har blitt lært å verdsette kunnskap for seg selv, ikke som noe jeg innehar eller eier..men noe vi alle deler..

Ingen gjør noe som helst de ikke har lært her..vi vokser..fra barn til ungdom til voksen..og ingen gjør bedre enn de kan..ingen vet hvor veien ender før de har gått den..
Evne til å velge, evne til å verdisette, evne til moral og etikk, er lærte egenskaper i stor grad.

Spørsmålet til å begynne med var...er mennesket født med fri vilje..da må det gjelde alle mennesker over alt på jorden i en hver situasjon og tilstand...
Og vi er alle nye i livet..uansett hvilken alder vi er..så er vi nye i ett hvert stadie av livet.

Det menneskelige sinns perspektiv...ser alt ut i fra jeget, ser separete objekter og isolerte hendelser i en opplevelse av nået dog de eksisterer mest i en tenkt fortid og framtid...men ingen ting skapes og eksisterer isolert eller seperat i en fiksert tid...Jeg er ikke...jeg var og jeg blir...

Grunnen til at jeg synes det er viktig..vel flere..men en av hovedgrunnene er skadevirkningen en slik sannhet har på de svakeste..de som lider i en situasjon..som de ikke skapte, og som er svært vanskelig å omskape.

Jeg tar ikke ære for hva som er skapt i mitt liv..og de som lever harde liv trenger ikke skylden og skammen for deres livssituasjon...for ingen ble noe i ett øyeblikk..det var en langvarig prosess.

Man kan ta ansvar uten å legge skyld på andre eller seg selv...for i en virkelighet der ingen er skapt isolert å alene, er det vanskelig å dele ut skyld..så kan man i steden fokusere på hva som er mulig og hvordan.

Hi there,

Man has created religion and poverty by his own free will in order to control others. Mans free will is often used to enhance ones own situation and can therefor cause alot of harm to others.

We must be carefull and put alot of thought behind each decission we make.

"ancelica":

ay ay ay...ser mange i den trygge vesten og norden som tenker slik ja...den frie vilje...og glemmer så lett...at vi har en hel verden her...vi har en verden men millioner av barn som blir infisert av hiv..fri vilje?..millioner av barn offer for menneskers krigs handlinger..for menneskers krimminelle handlinger..fri vilje?..valgt av spirituelle årsaker for å lære....??

Jeg skulle skrive det samme selv her 
Veldig enig med Vakker forvandling også.

Tror også det er lett for oss her, med fallskjermer iforhold til økonomi og helse, å si at vi tar alle valgene selv.

Frie vilje kan brukes til så mangt, og jeg tror vi også er styrt av våre instinkter. Og godt er jo det - vi er jo tross alt en del av naturen. Men iforhold til sykdom og våre liv føles jeg det blir litt urettferdig.

Jeg tror på dette livet vi lever nå, at vi må fokusere på det vi har her og nå, og når livet er slutt så er det over. Men samtidig kan jeg forstå at veldig mange tror på det neste liv. Det kan bli en trøst om det livet man lever er uutholdelig...

Fagerhjul

Jeg trur ikke man kan snakke om en fri vilje, i den forstand vi mener, forenn de basale behovene i livet er tilgodosett (Maslows behovspyramide). Når de basale behovene er dekket har vi råd å begynne å utvikle vårt inre liv. En person som er opptatt med å finne mat og vann hele tiden har nok ikke muligheter å filosofere over fri vilje.

Dette gjelder nok og veldig syke personer. Når min mamma var som verst av kreften og de påfølgende cellegiftsbehandlingene var hennes frie vilje inskrenket til om hon skulle orke å spise eller ikke.

Jeg bare lure, iflg enkeltes argumentasjon så virker det som om dårlige handlinger skal tilgis fordi man har det vanskelig?

Og da snakker jeg ikke om å stjele for å overleve, men æresdrap, kjønnslemlestelse, barnemishandling og voldtekt.

Fordi man har det dårlig er det greit å oppføre seg som en dritt.

Og ja, jeg har vært i favelaen i Brasil, og nei, ikke med politibeskyttelse eller andre fancypancy.

Den frie viljen er det guddommelige potensial.

Den frie viljen er i oss,

Dårlige handlinger trengs ikke gjøres selv om man er/har
opplevd vanskelige situasjoner,
den frie viljen i oss er der..

Dette er ett stort tema som kan sees på fra uttalige vinkler.
Det kan være vanskelig med tilgivelse, det er
mye som spiller inn..

Mennesker som begår grufulle handlinger skal de få tilgivelse
når de har sonet sin dom?
Og hvem setter listen for det?
Vår frie vilje?

Jeg tror vi ofte glemmer at vi ikke er en kropp med en sjel, men en sjel med en kropp.....  

Snakker vi her om fri vilje som menneske? Ja, vi gjør vel det....
Å balansere behovene mellom sjel og kropp eller sjel og ego, kan være en stor utfordring for oss mennesker. Kanskje den største utfordringenvi har. Så noen ganger får man veldig vondt i viljen, når man bør gjøre noe som kroppen (egoet) egentlig ikke har så lyst til. Eller har dere ikke det slik ?

So it depends.....

Jeg tror fri vilje ikke er å ha kontroll fullt og helt over seg selv alltid. Som når man gjør noe man ikke trodde man ville gjort. Eller man ikke oppdager den mørke skyen som siger inn i bevissheten og gjør det vanskligere å tenke klart før destruktiviteten har tatt form ute i fysiske verden. Jeg liker tanken på at vi kan bli bedre på å knipe problemet ved rota, i sinnet, før det går utenfor og tvinger enn til å gjøres oppmerksom på hva som lever i en. Men aller vanskeligst syns jeg det er å se de som aldri lærer, samme faen hvor mange ganger destruktiviteten deres går utover andre. Så er det aldri overbevisende nok til å ta grepet selv. Blokkerte empatiske evner er ikke uten grunn en kjip diagnose å få.

Tilgi, er foresten noe jeg gjør for min egen del, fordi bitterhet er en en livsforsurer.

Men jo, fri vilje. Jeg tror at man kan velge ting som virker uoppnåelige og få mystisk hjelp underveis. Men det kan være tøft det og.

  Ja, det er som WFW sier , at dette er et stort tema.Jeg mente ikke at vi skulle finne alle svarene her i denne tråden, men at vi kanskje
  setter i gang noen tanker hos folk. Hvem har ansvaret for ditt liv, og de valgene du tar?

  Jeg er enig at verden er urettferdig,at det finnes de som utifra sin livssituasjon ikke kan velge sine omgivelser fritt.
  Men hva styrer oss da?
 
  Men hvorfor fødes vi inn i forskjellige skjebner?  Har vi noe å si om det før vi blir født ?
  Hvorfor blir noen født i Afrika, og noen i Norge?
  Det er et helt annet tema.

  Som Ancelica forteller ,så har hun lært av sine erfaringer. Er ikke det poenget da?
 
  Hvis man tror på Reinkarnasjon og Karma, feks. Da er jo hele poenget med å leve på jorda, å få erfaringer og utvikle seg som sjel.
  Hva lærer man mest av ? Jo, det vanskelige og tunge. Det som krever mye av deg som menneske.
 
  Etter å ha gått igjennom tunge ting i livet, kan man se tilbake og tenke på hva man har lært av de valgene man tok.

  Jeg tenker på fri vilje, som noe man blir født med. Og hva som skjer før du blir født, vet ikke jeg....men jeg mener at alle har en vilje, og kan velge
  hvordan de takler sitt liv, hvilke valg de tar osv.
 

 

Jeg møtte en mann i en butikk for noen dager siden. Vi kom i prat og jeg spurte hvordan han hadde det. (Jeg vet at han sliter med helsa og er arbeidsledig)  Han sa at han hadde det veldig bra og var så lykkelig som han ikke hade vært på lange tider. Han sa han hadde fri vilje til å velge å gjøre det han ville, og det han måtte gjøre, valgte han å ville.. Om det var å sitte hjemme, ligge i senga, stå opp og gå ut osv.  Den samtalen fikk meg til å tenke.. Han kunne valgt å fortelle om at han var syk, fortelle om sine plager, at han ikke hadde arbeid, penger osv... men det valgte han ikke. Han brukte sin frie vilje til å se det positive i stiuasjonen, og se det gode. Det var ikke en lang samtale, men den var hyggelig og den satte seg i meg. Når jeg tenker på han blir jeg automatisk i godt humør! 

  For en nydelig innstilling. Det er akkurat det jeg mener.
  Vi kan alltid velge hvordan vi velger å oppleve livet.