så mye merkelig, guruer, fiksemetoder (fikser alt), for ikke å snakke om fiskemetoder.
blekka "AN" (alternativt nettverk) som er nokså enerådende her i landet, bortsett fra mindre kopier, er også et merkelig organ, med sine glossy bilder og overflatiske selvhjelpsprosjekter.
de har rett, i mine øyne, skeptikerne. "selvutviklingsfolk" er ofte selvopptatte og navlebeskuende. man jobber og jobber på seg selv, men selvfølgelig skjer lite eller ingenting, fordi man sitter og venter på å høste gevinsten.
og bitterheten: "her har jeg jobbet med meg selv i 25 år...."
det funker ikke.
ego kan man ikke fungere uten, det følger med kropp og identitet
men det "spirituelle egoet", som "jobber med seg selv"… turboveien inn i narscisissmen...
selvfølgelig kjenner jeg til dette fra eget bryst, hvor ellers finner en all faenskapet og alt det vakre i universet.
Hva er løsningen på alt dette? I hvert fall er det verd å finne en maktforskyvning fra det flyvende, egosultne new-age spøkelset og mot mer dualitetsfrie innsikter.
Det er fint å jobbe med sine ”ting”, og forsøke å harmonisere kropp og sinn….men derifra til en hel subkultur av nye fiksemetoder, kurs og salige greier…en kjenner det i tarmene, det er substansløst. Men gode ting finnes og. Det er ikke ”så enkelt”..
Kort sagt:
Hungry ghosts. Vi er en kultur av sultne spøkelser, enten vi vil ha penger, sex, mat, eiendeler, eller åndelige opplevelser og evner.
Målet må vel være å ”gjøre mindre og mindre, til ingenting til slutt blir gjort. Og når en ingenting gjør blir alt gjort” (fritt etter minne fra tao te ching)
presisering: hvor blir det av Kjææææærligheten, og ikke dette evige "forelskelse i forelsken"-prosjektet
alle omveiene......
"alle omveiene som går rundt rom"
(----dagen derpå-------)
oppdatering: ikke fornøyd med graden av aversjon her i dette innlegget...sterk "mot"-følelse... "- dette kunne du gjort bedre, gutten min" ("gutten min"...? hvem pokker sa det...
)
. 
