Det er ingen tvil om at vi mennesker forholder oss til jorda og naturen på en usunn måte, både for oss selv og for den. Det handler ikke bare om måter å dø på, men også om måter å leve på. Jeg tror det er svært stressende for oss å leve med bevisstheten om at vi er fanget i en slags utviklingsprosess ingen har kontroll over eller kan stoppe. Det er tilsynelatende ingen politikere eller andre personer med makt og ansvar i vårt samfunn som kan stoppe eller kontrollere ”utviklingen”, det er liksom bare slik, og vi må bare henge med for ikke å tape i konkurransen.
Vi har også en historisk og kulturell bevissthet og hukommelse om alt det forferdelige som mennesker har gjort og opplevd i tidligere tider. Våre forfedre levde under vanskelige forhold, med sult, sykdom og naturkatastrofer, og som om ikke det var nok, så kastet de folk på bålet eller i gasskammeret, eller laget kriger hvor millionvis døde, eller fant andre måter hvor vi mennesker kan utrydde oss selv på.(og som vi fremdeles holder på med)
I dag har vi mange valg: Vi kan velge om vi vil tro at vi skal utryddes av naturkatastrofer, atombomber, meteorer, AIDS, fugleinfluensa, eller bare mer vanlig krig og religionskonflikter, sykdommer som kreft og hjerteinfarkt, eller ulykker. For ikke å snakke om alt det vi ennå ikke vet! Vi kan også se på at folk på den andre siden av jordkloden sulter, uten å kunne gjøre noe med det. Vi har media og informasjon om alt som skjer.
Vi kan godt sitte nedsløvet og handlingslammet av angst og maktesløshet. Det har folk egentlig kunnet gjort i alle tider, med alt som har vært av pest, sult, undertrykkelser, katastrofer ovs. Jeg får respekt for mine forfedre når jeg tenker på at uansett hva de har opplevd, så har det i alle tider vært to mennesker som har fått et barn og maktet å føre livet videre, helt frem til meg i dag.
Jeg ønsker ikke å svekke troen på at forurensning fører til alvorlige globale problemer, og at noe må gjøres, men det har alltid i historien vært dommedagsprofetier, vi mennesker har alltid levd med trusselen om utryddelse hengende over vårt hode. Det vi også med sikkerhet vet, er at vi skal dø. Hva døden er har vi forskjellige meninger om, for min del så tror jeg faktisk på mennesker som forteller at de har kontakt med døde, eller som har hatt nærdødenopplevelser, så jeg tror vi går over i andre energiformer.
”Angsten spiser sjelen” har en klok mann sagt en gang, og det er sjelen vi må bevare og skape rom for. Vi må kunne leve med all denne angsten uten å miste vår menneskelighet og vår sjel.
Angst er drepende for all form for kreativ og skapende aktivitet. Angst er også det beste middelet å bruke hvis vi ønsker kontroll over andre mennesker. Hvis vi går rundt i stadig angst for et eller annet, blir vi et lett offer for alt som kan gi lindring, som for eksempel piller og all annen konsument/underholdningsindustri. Det er også bra om vi er misfornøyde med oss selv slik at vi hele tiden kjøper produkter som skal forandre oss. Angstfylte mennesker som er misfornøyde med seg selv er de beste forbrukerne!
”En sommerfugl som flagrer med vingene i Tokyo, kan få det til å regne i Central park i New York”, står det i Stephen Hawkings bok, universet i et nøtteskall. Dette er ikke sjamanisme, selv om sjamaner jo også kan få det til å regne, men en bok om relativitetsteorier. Det er mye forskning nå, som viser energier og forhold ingen ville trodd på for bare ganske få år siden, så at vi gjennom energier og tankekraft kan ha større påvirkning på det som skjer rundt oss, enn det ”vanlige” mennesker tror, er helt sikkert. Mange har jo også personlige erfaringer og opplevelser med det.
Jeg tror at mennesker må ha et indre skapende liv for å makte å stå imot presset utenfra, og at det er i det individuelle menneske kulturforandringer kan skje, samfunnssystemer forandrer seg aldri av seg selv. Sjamanismen gir oss en måte å være til på, som mennesket i vår tid virkelig trenger.
Siv
Jeg tar av meg hatten her, mange kloke ord og tanker du kommer med
”Angsten spiser sjelen” har en klok mann sagt en gang, og det er sjelen vi må bevare og skape rom for. Vi må kunne leve med all denne angsten uten å miste vår menneskelighet og vår sjel.
Enig
Jeg tror at mennesker må ha et indre skapende liv for å makte å stå imot presset utenfra, og at det er i det individuelle menneske kulturforandringer kan skje, samfunnssystemer forandrer seg aldri av seg selv. Sjamanismen gir oss en måte å være til på, som mennesket i vår tid virkelig trenger.
Siv
Enda mer enig
Tina
