Sjaman.com – Forumarkiv

I början av 1980-talet var det mycket snack om det tredje världskriget.
Det var så verkligt för mig att jag tyckte synd om mina barn som skulle få växa upp under krig och jag undrade mycket om min nyfödde skulle få bli vuxen.

En dag läste jag en artikel "Den hundrade apan".
När jag läst den ändrade jag mitt tänkande direkt.

Här är den (återberättad av mig):

Forskare studerade apor som levde på japanska öar.
De gav aporna sötpotatis att äta. En dag började en ung hona och hennes mamma att tvätta potatisen innan de åt.
Detta beteende spred sig långsamt till de andra aporna i flocken, fler och fler började tvätta sin potatis.
Ren potatis är ju godare än jordig.
Så en dag när ett visst antal apor börjat tvätta, plötsligt, som genom ett trollslag började alla att tvätta sin potatis.
Men detta är inte allt.
Det levde apor på fler öar utan kontakt med varandra. De aporna började också tvätta sin potatis den dag alla i den första flocken gjorde det.
Jag ser detta som ett uttryck för kollektiv medvetandeförändring.

Jag tycker att historien visar på min (enkeltindividens) delaktighet i allt som sker.
Den visar på mitt ansvar,
men också på min möjlighet att påverka.

Gunilla

Interessant!

Når de på nyhetene stadig viser tullinger med maskingevær og aggressiv oppførsel, så går det en bølge av angst og fordommer gjennom folket.

Selv mener jeg livskvaliteten er sterkt og merkbart forbedret etter at jeg vennet meg av med det skvipet som står i Dagbladet.  Nå kommer Aftenposten i et hendig tabloidformat, og der en sjelden vinklingen så orientert mot å sjokkere eller skremme....mindre spektakulære grovheter som pushes inn i øynene våre.

Man er hva man eter! på alle plan...

Hvis man ser på nyheter etc, så har man en god utfordring i å beholde sin varme, sin ro og sitt overblikk og ikke rives med i verdens elendighet...
Der er det trening for de fleste...(jeg feiler gang på gang, og sitter der med min frykt og aversjon, nokså ubevisst...til jeg tar med idet)

God trening. Anbefales.

La oss forsøke som best vi kan, og håpe på en positiv dominoeffekt. At de kollektive felt av fordommer og ignoranse gradvis oppløses. Alkymi for Moder Jord.

Flotte innlegg Gunilla og Torstein! Noen som har tips på hvordan en takler personer som er blottet for denne åpenhet og kollektive medvitenhet, det gjeller de fleste rundt meg til daglig...... Noen tips....?

"Sjelevenn":

Flotte innlegg Gunilla og Torstein! Noen som har tips på hvordan en takler personer som er blottet for denne åpenhet og kollektive medvitenhet, det gjeller de fleste rundt meg til daglig...... Noen tips....?

En god tur i skogen renser auraen og gir en fred i sinnet 

Synes denne har vært god å ha med seg

Vår vei består ikke av mykt gress,
det er en fjellsti med mange steiner,
men den går oppover, framover mot solen 

R.Westheimer

"Sjelevenn":

Flotte innlegg Gunilla og Torstein! Noen som har tips på hvordan en takler personer som er blottet for denne åpenhet og kollektive medvitenhet, det gjeller de fleste rundt meg til daglig...... Noen tips....?

Vær deg selv, stå inne for dine meninger,din tro & overbevisning, og smil til verden, en dag smiler den tilbake
Jeg tror at om vi begynner med oss selv og vår fokus på omverden vil det sakte men sikkert skje endringer hos dem som er rundt oss...

Tina

Tenker som Tina at det er oss selv og vårt fokus på omverden vi må begynne med. 

I den prosessen kan kanskje dette være til hjelp, det har i alle fall hjulpet meg

Finn et sted hvor du er alene og kan utfolde deg.
Gjør en avspenningsøvelse. Når du er helt rolig og i kontakt med deg selv så reis deg. Beveg deg rolig rundt, strekk, bøy og dans til du er varm i kroppen.
Stå så helt stille, hvil godt og kjenn etter i kroppen din om du har stort nok rom å være deg i. Kjenn etter i hvilke retninger det trenger å utvides. Begynn å bevege deg. Dans, strekk, skyv, dytt, hopp og spark, hva som enn behøves, til du kjenner at rommet er stort nok. Kjenn etter om bevegelsene også har/skaper en lyd, og lag den.

Vær modig når du gjør dette her, ikke la deg overtale av din indre kritiker til å nøye deg med mindre.
Den kommer helt sikkert med råd som: Trenger du dette her da? Hva i all verden skal du der oppe? Ikke spark! noen kan høre..tenk om noen ser deg..

Det er ingen som står i veien for deg, annet enn veggene i det rommet du allerede hadde.
Kjenn så etter hvordan det er å være i det rommet du har skapt nå - og gå ut i hverdagen..

Live and let live

OOps, det ble kanskje en avsporing fra apene som begynte å vaske søtpotetene sine dette her, eller kanskje ikke..
..og moralen er, gå så hen og vask dine søtpoteter! . Og ikke glem å leke ape innimellom!

..før jeg skriver meg langt uti potetåkeren:

Takk til Gunilla for et flott innlegg, har tenkt mye på den der..

I tillegg till "hvad som nytter", vil jeg igjen vise på mine erfaringer fra 80-tallet.

"Den hundrade apan"

Jeg tror jeg så en sån bevissthetsforandring i 70-tallet og Vietnam-krigen.
De var noen få som viste på krigen, det var noen få, det var litt flere og litt flere og og litt flere.
Så nesten over en natt var nesten hele samfunnet imot krigen. Det samme hendte i store deler av verden.
USA måtte forlate Vietnam.

Det er viktig å "ikke la håpets tre dö".

For meg er dette den eneste veien å gå.
Jeg er kun en liten del i det store, men jeg vil i hvertfall pröve å gjöre min del for jorden, for naturen, for oss alle.

Det kann nytte, mirakler som vi ikke kann tenke, kann skje.

En annen side av dette er å ikke bli for alvorlig.
Gi slipp av redsel, redsel er i motsettning til kjaerlighet. De kann ikke eksistere sammen.

Vi skal dö. Det er det eneste vi veit om livet.
Arten kansje dör ut.

So what!

En må glede seg over alt fint som er rundt oss. Små og store ting som viser seg hver dag!

Jeg gleder meg till livet!
Det er nå jeg har det!!

Gunilla

"Den hundrade apan" er flott lesning,
og den kollektive bevissthetsendring
begynner inne i oss sjøl.

Ja det nytter og ja, det er håp

Dette er en særs viktig diskusjon, og det dere skriver her ut fra egne erfaringer synes jeg er bra, og jeg skal komme tilbake med noen tanker (HÅPER JEG). Jeg har stor respekt for dere som skriver - OG det dere skriver. MEN dette med den hundrede apen - jo for mange år siden (tyve kanskje, er det mange?) kjøpte og leste jeg boka "The Hundredth Monkey" (utgitt 1984) av Ken Keyes og syntes det var gjeve greier (den handler forresten om å forhindre atomkrig, noe jeg har vært opptatt av i minst femti år nå, som barn på 1950-tallet var jeg vettskremt for det). Her er apehistorien slik Keyes framstilte den:
http://www.sfheart.com/hundredth_monkey.html
Og slik spres den videre på nettet i dag, kun et par av tusenvis eksempler:
http://www.100thmonkey.com/zwebstory100th.html (populær-varianten)
http://www.testament.org/testament/100thmonkey.html (noe mer sofistikert)

Men siden jeg for min del alltid vil ha fakta på bordet, og vite mer, og ha sikre kilder, å gå til roten (osv.) så begynte jeg å etterforske denne historien og forskninga som skulle ligge bak. Og da, dessverre folkens, enda en myte punktert, dette med at potetvaskinga spredte seg til andre øyer er nemlig et oppdiktet påfunn av Lyall Watson (en annen New Age-guru som jeg også var en del opptatt av og leste flere av hans bøker på 70-80-tallene). Les mer og sjekk linkene fra disse stedene:
http://en.wikipedia.org/wiki/Hundredth_Monkey
http://skepdic.com/monkey.html
http://www.uhh.hawaii.edu/~ronald/HMP.htm

Som Ailo fikk merke en gang så blir jeg noe irritert når denne apehistorien trekkes opp av hatten for å legitimere ellers beundringsverdige posisjoner som jeg gjerne vil støtte. Som det står i leksikonartikkelen jeg først henviser til:  "It is often claimed that the truth or falsity of the "Hundredth Monkey" story is a secondary issue, and that its true value and significance is as a sort of "transformative myth" that encourages those who believe in it to have an optimistic view of the possibility of positive change, particularly in human society". Men jeg for min del er aldeles helt uenig i at sannhetsgehalten i slike historier (som påstås å være forskning og "vitenskapelig fastslått") er av underordnet betydning. For meg er det av svært stor betydning om noe er en slags verifiserbar sannhet eller om det er en oppdiktet anekdote som har gått inn i New Age-repertoaret. For meg er historien om denne historien også historien om hvordan jeg har gått fra en velvillig og deltagende posisjon til stadig større skepsis mot New Age, fordi så utrolig mye der faller sammen straks man pirker borti det for å finne faktagrunnlaget (f. eks. indigo-barn osv. osv. osv.).

Takk til deg Passopp for din iver etter kunnskapens kilder
og for at du deler det med oss.
Tror nok helt klart de aller fleste har gått i fella når det gjelder
aksept av informasjon uten nærmere undersøking.

Men dog, historien  om apen som historie,
er like fullt en god historie

Ja,men det er godt å ha det gjort,slik at man kan sortere bedre neste gang.Det er av sine feil man lærer

Flott historie, som virker og oppmuntrer.  :wub:

Men jeg er enig i innlegget til Passopp, jeg er også skeptisk til New Ages historier presentert som forskning , fakta. Det blir nevnt ideen om indigo barn, en historie som ofte blir servert med stjerner i øynene og håp i røsten.   Jeg tror ikke verden blir særlig bedre av at vi setter barna på en pidestall, kanskje jeg misforstår situasjonen, men jeg opplever virkningen av denne historien slik.   Tror heller på å gjøre en innsats for å skape fred og enighet mellom folk og nasjoner,  gjøre noe for å  heale oss selv og jorda vår. Det er en fin arv til barn og barnebarn. Det er nødvendig, og krever sin innsats, nytter ikke å drømme seg bort i det blå.  Kjærlig hilsen Edda.
Hva er fakta bak historien om indigobarna forresten? Skulle gjerne visst det.

Nå skal vi se om jeg lykkes formiddle hvad jeg mener.

For meg var "den hundrade apan" et vendpunkt.
Jeg begynte å gå "mot strömmen".
Jeg prövde å ikke vaere med i "masshypnosen".
Prövde å tenke annerledes.

Jeg er og oppvekst med frykten for atomkrigen.
Det gjör at jeg altid, i nesten hver minnut vet jeg at meg og mine kjaere kommer å dö. Og at dette kann skje akkurat nå.

Dette gjör at gleden over livet og er sterk innimellom.

Livet er fullt av valg.
Vi kann tenke og handle etter eget valg.
Og vi kann velge frykt og ikkefrykt.

Det var hvad jeg gjorde, jeg valgte bort frykten.

Å velge bort frykten er et skritt mot å velge kjaerligheten.

Gunilla

(når jeg valgte bort frykten for atomkrigen hadde jeg hjelp av böker av Monica Braw der hun beskriver Hiroshima etter bomben)

Takk Passopp for din mening og for de fakta du viste på.

Jeg er fortsatt glad for artikeln, fordi den fikk meg å tenke på hvordan jeg tenkte. Og den fikk meg å velge bort frykten.

I øvrig er jeg helt enig med deg om vikten av sannhet. (Det. er jo ikke altid en har evner til å se sannheten)
Og jeg mener at en vinner ikke noe på å spre falske ting, selv om det var bra for meg den gangen.

Virkeligheten er nok så enestående at en ikke trenger å betre på den.

Jeg er dog fortsatt åpen for at det eksisterer en kollektiv bevissthet.

Gunilla

I've not heard about those apes before but the principle is known to me. From ancient Greek philosophy and probably further back to modern science, whether it be called world of forms or astral world or morphogenetic field, the general idea is the same. Rupert Sheldrake is the latest champion of this idea. He is a scientist who through scientific experiment proved the existence of what he termed formative causation: the idea that when we act we either create new forms in this field or we strengthen existing ones. In turn this field influences our possibilities to act and create.

He did an experiment where he built a maze in the centre of which he put something that rats like, probably cheese. He then timed how long it took a series of rats to find that cheese. The the experiment was repeated in another place by another group people using different rats. The results showed that the second set of rats learned to find the cheese faster than the first set. There is, of course, a lot more to the whole thing than that.

An interesting episode in the whole story is that after employing good science and proving his point his results were not accepted or the implications believed. He asked a good friend and scientist who did not believe him to try the experiments and prove him wrong. The friend agreed to try and ended up with the same results.

His position after that was: yes the experiment proved the case but he still did not accept it.

If you haven't heard of it before you can read an book he wrote called A New Science of Life. Its a good read.

To learn a little more about him you can also go here:

http://en.wikipedia.org/wiki/Rupert_Sheldrake

and at his website where you can also find out how take part in some experiments which have to do with the subject:

http://www.sheldrake.org/

I only just came across this myself in looking for info on him so I can't comment the experiment project but I'll be back at his site this evening to see what its all about.

Villbjørn Ulvberg

Et annet eksempel på kollektiv bevisthetsendring kommer Thom Hartmann med i boken "Last hours of ancient sunshine".
Han forteller at små fugler i Frankrike fant på et visst tidspunkt ut hvordan de kunne vippe opp lokket på melkeflaskene, slik at de kunne drikke av melken. Dette var da i tiden da melkemannen satte fra seg melken til folk utenfor døren deres. Den samme oservasjonen ble gjort også i England, og man mente det var umulig at fuglene kunne ha forflyttet seg og lært av hverandre. Jeg husker ikke helt forklaringen, men jeg ble overbevist om at det var sant. Hartmann var eksepsjonelt flink med kildehenvisninger, selvom jeg aldri sjekket ut kildene..

Det som er så flott med dette er jo at det viser at enkeltindivided faktisk har muligheten til å forandre verden. De fleste unnskylder seg stadig med at 'jeg er bare en person' og 'jeg alene kan ikke gjøre noen forskjell'. Men det kollektiv bevisthetsteorien påstår er jo at så lenge mange nok blandt oss blir opplyste og tenker anderledes, så vil resten av menneskeheten komme etter. Plutselig vil de, som nå ikke er opptatt av hverken åndelighet eller naturvern eller kjærlighet eller noe, få en helt annen tankegang.

Og da kan vi gå inn i en ny tidsalder
Jeg glede meg!

(Thom Hartmann viste også til hvordan det vil gå med verden om ting ikke forandrer seg... Men det vil vi helst ikke tenke på...)

En lärare i naturkunskap fortalte en gang, att myter och sagor om stjärnbilder, oppsto på forskellige platser i verden for miljoner år siden... og Carl Jung var ju også inne på det "kollektiva medvetna" (medvetenhet, heter det bevissthet på norska?) och menade att vi f.eks. har kollektivta symbol-minnen, som gör att samma symboler dyker upp/kommer tilsyne i drömmar och meditatsjoner, i alla kulturer.

"Tina":

"Sjelevenn":

Flotte innlegg Gunilla og Torstein! Noen som har tips på hvordan en takler personer som er blottet for denne åpenhet og kollektive medvitenhet, det gjeller de fleste rundt meg til daglig...... Noen tips....?

Vær deg selv, stå inne for dine meninger,din tro & overbevisning, og smil til verden, en dag smiler den tilbake
Jeg tror at om vi begynner med oss selv og vår fokus på omverden vil det sakte men sikkert skje endringer hos dem som er rundt oss...

Tina

Jeg er så enig i det Tina sier .
Vi er alle KUN ansvarlig for oss selv , og våre egne handlinger.
Da må vi jo begynne der, ikke sant? ! Leve som vi ønsker , være fri . Ikke la oss styre av andres tro og meninger...omgi oss med mennesker som får frem det beste i oss - ikke det motsatte.

Takk, Gunilla ! Jeg velger også bort frykten. Takk for at du minnet meg på det 

..omgi oss med mennesker som får frem det beste i oss

Klokt sagt, og en vei å gå.

En tilgiende måte å tenke er noe jag har snappet opp fra Louise Hay.

"Hver enkelt gjør i hver situasjon sitt beste, fra sine erfaringer."

Det som syns ondt ut kan være det beste dette mennesket kan gjøre.

Det er en bra måte å tenke hvis en vil tilgi sine foreldre. Degjorde det beste de kunne.
Det er og bra å prøve å tilgi andre, da kan en og tilslutt tilgi seg selv.

"gunilla":



"Hver enkelt gjør i hver situasjon sitt beste, fra sine erfaringer."

dette er så riktig !

Og jeg har ingen vanskeligheter med å tilgi andre...men hvorfor er det så vanskelig å tilgi meg selv?