Sjaman.com – Forumarkiv

Det er midt-sommer i Tinn i Telemark. På gården Bergskog gjøres det i stand til et stort healingrituale: "For the One."

Jeanne White Eagle og John Pehrson kommer, sammen med Sammy Jo, (ei vakker indianerkvinne med eldgammel visdom) fra USA, hit til lille Norge med EN SYNGENDE DANS.

Jeanne hadde visjonen og med stor ydmykhet sier hun:
"There is only One of us here, and all there is is Love."

Inne i det store medisinhjulet får jeg plassen i vest. Rett overfor verdenstreet i midten og ilden i øst.
Det er faste fra det øyeblikket vi kneler i åpningen av Sweatlodgen fredag ettermiddag og til vi danser i ren glede søndag formiddag. Ikke mat, ikke drikke på ca 40 timer.

Det er en nesten unevnelig glede og noe inderlig rørende å få være med på dette som var bestemt fra tidenes morgen. Å ha sagt JA- jeg kommer. Å gjenkjenne sted og tid og mennesker og natur, hendelser som vekkes til live og som NÆRER, NÆRER- en sulten sjel!
Så er det mulig å være i et samfunn noen dager der alt er styrt av kjærlighet! Og alle kan komme fram med det de er.

Som en stor organisme vasser vi i gjørme og danser og synger oss fram til treet, skriker, gråter, ler og jubler. Alt under kjærlig beskyttelse fra et internasjonalt crew som ikke får ei krone for det arbeidet de gjør.

Etter flere timer i dans og sang må jeg ut på do. Jeg legger det hvite lakenet over hodet og går baklengs ut av medisinhjulet med ansiktet mot treet og kjenner - Jeg er hjemme. Jeg er i sirkelen.
Det står et tre i sentrum, jeg går inn dit med alt jeg er og henter kraft, tar med kraft tilbake til plassen min og ber om at jeg må få gi mitt liv, min kropp og mitt sinn for de som trenger det. Det er en levende forbindelse med alle lagene i livet. Trommen driver meg og oss alle inn i krefter som VIL forløses, renses og settes fri:

Langt ut i dansen kjenner jeg at stemmen min skriker og barn av alle hudfarger blir synlige- de gråter. Jeg kravler meg fram til treet, blir løftet opp og holdt- det er en dans for alle, for alt som lever, og akkurat nå velter barnas ensomhet ut av meg. De usette, forlatte, mishandlede, oversette og fortvilede barna. Et øyeblikk tror jeg at jeg dør. Denne verden kan ikke bestå med så ufattelig mye smerte!!

Så kjenner jeg hvordan kroppen min faller til jorda og hvordan jeg varsomt blir løftet opp. Med all kjærlighet og ømhet. Det lindrer- gråten kommer og ishavet smelter ned. Det er håp! Vi danser håp. Vi danser og synger en ny verdensorden. Det er mulig å sette fri! Naturen responderer og regnbuen blir synlig. En ørn skriker på toppen av et fjell like ved- og inn i medisinhjulet har det kommet en stor åndebjørn og hvite reinsdyr.





Da jeg danset ved sommersolverv i Tinn i Telemark visste jeg ikke at hjelperne virkelig så oss som danset. Det høres rart ut, men jeg trodde ikke de hadde tanker om oss.
Da jeg hadde danset ferdig snakket John til meg om min dans, og jeg ble overrasket over at han som chief hadde så mye å si.
Han sa at jeg ville bli en god MoonMother. (En av healerne som jobber inne i medisinhjulet for å hjelpe danserne å gå igjennom det som skal renses og heales.)

Jeg kunne ikke glemme at han sa dette. MoonMother. MåneMor.

Nå er det ei uke siden jeg kom tilbake fra Irland, hvor jeg var MoonMother under seremonien der ved høstjevndøgn.

Jeg bøyer meg i takknemlighet over å få muligheten til å åpne opp og bruke de ressursene jeg har. For jeg trengte og trenger et kjærlig samfunn for å kunne bli hel og sann, det jeg allerede er.



Til slutt vil jeg bare gi videre litt av visdommen Jeanne formidler, den er befriende enkel:
"Du trenger bare å gjøre to ting: Elsk alltid det som er rett foran deg. Og syng hver dag!"

Mira
 

Hørtes helt fantastisk ut Mira

Dette berører meg dypt i ryggmargen.

For en ekstatisk opplevelse....
Herlig å lese...!
Takk for at du deler.....

"Du trenger bare å gjøre to ting: Elsk alltid det som er rett foran deg. Og syng hver dag!"

For en fantastisk leveregel! 

Fantastisk!

Du beskriver det så vakkert Mira tårene renner....

Jeg har også vært med på ForTheOne noen ganger nå, sist som trommer på en powwow-tromme. Dette er en vidunderlig dans i enhet hvor healing tar plass på så mange måter. Kanskje finner jeg på å fortelle litt fra mine opplevelser i en annen tråd....


UlveMor

Må bare synge og danse litt 

Takk Mira for at du delte denne fantasiske opplevelsen med oss. Og disse kloke visdomsord til slutt.....ja Cenobit, jeg får sannelig lyst å synge og danse jeg og.
Kristine

Ja det er godt å synge og danse! Alle deler av livet kommer i bevegelse. Og uten mat og drikke, klokke eller lyd fra noe maskinelt blir alt så intenst VIRKELIG.

Jeg opplevde så sterkt at det var ei svane under flyet på vei til Irland. Den bar meg dit jeg skulle. Det var godt, for jeg opplevde at det var en stor utfordring og ære å skulle være MoonMother. Denne svanen så jeg et lite øyeblikk på himmelen rett over danseplassen i det seremonien begynte.

Da jeg kom hjem leste jeg denne historien om Svane:

Swan, the power of woman
entering Sacred Space,
touching future
yet to come
bringing eternal Grace.

Little Swan flew through the Dreamtime, looking for the future. This was her first flight alone and she was a bit concerned by the Dreamtime landscape.
As Swan looked high above Sacred Mountain, she saw the biggest swirling black hole she had ever seen. Dragonfly came flying by, and Swan stopped him to ask about the black hole.

Dragonfly said, "Swan, that is the doorway to the other planes of imagination. I have been guardian of the illusion for many, many moons. If you want to enter there, you would have to ask permission and earn the right".

Swan was not so sure she wanted to enter the black hole. She asked Dragonfly what was necessary for her to entry.

Dragonfly replied, "You must be willing to accept whatever the future holds as it is presented, without trying to change Great Spirits plan."
Swan looked at her ugly little duckling body and then answerd,
"I will be happy to abide by Great Spirits plan. I will surrender to the flow of the spiral and trust what I am shown."

Dragonfly was very happy with her answer and began to spin the magic to break the ponds illusion. Suddenly, Swan was engulfed by a wirlpool in the center of the pond.

Swan reappeared many days later, but now she was graceful and white and long- necked. Dragonfly was stunned!
"Swan, what happened to you!" he exclaimed.
Swan smiled and said, "Dragonfly, I learned to surrender my body to the power of Great Spirit and was taken to where the future lives. I saw many wonders high on Sacred Mountain and because of my faith and my acceptance I have been changed. I have learned to accept the state of grace."

Swan told Dragonfly many of the wonders beyond the illusion. Through her healing and her acceptance of the state of grace, she was given the right to enter the Dreamtime.


Jeg gråt da jeg leste dette. Det er som å lese det som skjedde med meg under denne dansen. Og jeg er bare ved begynnelsen - det er så mye å ta imot av undervisning her ved grensen til "the void"...


Love, Mira

For en vakker historie om Svanen! Står ikke den i boka til Medicine Cards? Jeg har svanen som ett av mine kraftdyr, men har ikke helt fått grepet om hva det dreier seg om. Dette var til stor hjelp! Og at du forbinder dans og svane, syns jeg også var flott.

Mvh Stridshjelp

Åh, så utrolig vakker opplevelse det må ha vært og du forteller så fint 

Jeg ble veldig berørt av fortellingen din. "Vi danser håp" er de ordene som gikk rett til hjertet på meg 

Vet ikke om du kjenner til dette Mira.....?

Senteret i statene, et spennende sted i NordCarolina som er et samlingssted for dansene, og hvor flere av disse dansene foregår (og andre lignende danser i samme sjangeren) mener de består av Dragonflypeople....vakkert?!

Sjøl så skaffet jeg meg en ny overdel til dansen i Norge i år....kjente at jeg måtte ha det. Fant dagen før en lekker sak som jeg egentlig kjøpte pga fargene....vel jeg la merke til at der også var øyenstikkere på den også....jækla fin  . Når jeg kom til danseplassen og fortalte dette til en gammel kjenning så fortalte hun meg dette og videre myten rundt dragonfly...

Sjøl har jeg møtt dragen på flere reiser siden...


UlveMor 

Dragonfly...øyenstikker...utrolig flotte farger, ja, spesielt vingene som skinner i mange farger med tråder av "gull".
Veldig fint fortalt, Mira,du har en nydelig måte å formidle på.

God morgen!
Det er en vakker dag- det er min fødselsdag!

Jo, historien står i "Medicine Cards".

Jeg visste ikke at de kaller seg Dragonfly-people. Men det er ikke en overraskelse. På dansen i Tinn hadde jeg et smykke med meg av en øyenstikker. Det er ganske stort så jeg brukte det ikke under dansen. Men jeg har hatt det på meg nesten hver dag den siste uken, nå også 

Jeg opplevde noe vakkert med en øyenstikker sommeren i 2002. Jeg avsluttet en utdannelse i kunstterapi i Danmark, satt ute på vollen foran det fantastiske hvite eventyrslottet med vollgrav rundt.
Da kom en øyenstikker og satte seg på mine bare føtter.
Og vi bare satt slik sammen lenge, solen skinte på den og jeg nøt skjønnheten og ikke en tanke. 

Det er fint å tenke på nå når jeg har opplevd at Jeanne velsigner føttene til alle danserne under vannseremonien!

Livet er en utrolig vakker vev!

 
Som  bursdagsgave ønsker jeg meg at dere bruker et minutt i dag til å synge for Moder Jord, og alt som lever her!

Love, Mira

Gratulerer... håper du får en    flott  dag 

Gratulerer med dagen, håper den blir fortryllende fin!
Og sang skal det bli...må bare sove noen timer først...har vært på nattevakt.
Skal gå ut og synge i vilden sky når jeg står opp.

Gratulerer med dagen Mira
og jeg skal synge for Moder Jord idag

Gratulerer med dagen Mira 
Ok, skal synge for Moder Jord i dag 

Gratulerer med dagen!

Skal prøve å oppfylle ønsket ditt.

Gratulerer med dagen Mira
Jeg danset også dansen i fjor, og en øyenstikker fulgte meg lenge i dansen. Det var en stor opplevelse for meg, selv om jeg da ikke var klar for å gi meg helt over ... Hadde lyst å danse i år også, men skulle samme helg på sjamansamling, så da ble det slik.

For litt siden, fikk jeg en mail om at Jeanne White Eagle er alvorlig syk. Jeg legger den ved her, så vi alle kan være med på å gi Jeanne den healingen hun trenger.

"Hello Loved Ones:

Our beloved Jeanne White Eagle is experiencing some serious health challenges so, with John's blessing of approval, I am writing to let you know.

Last Friday, September 1st, Jeanne White Eagle was admitted to the hospital after three days of intense gastrointestinal spasms and unabated pain. The medical staff conducted tests and diagnosed her with gall bladder disease and severe pancreatitis, a life-threatening condition.

Apparently, Jeanne passed some gall stones, one of which blocked the pancreatic duct into the stomach. This backed digestive fluids up into the pancreas. The effect is that the pancreas began eating itself. Some of the fluids also leaked into the abdominal cavity and began affecting other organs as well. Each of her lungs filled up with about one liter of fluid making it very difficult for her to breathe. She was quite ill and in a lot of pain.

All of this happened as the North Carolina "For The One" Dance was beginning. So, for the first time, Jeanne was unable to lead the Dance. John had to step into her place and others did a remarkable job rotating in and out of the role of co-chief with magical results. It was a very powerful Dance, partly because everyone pulled together to send love to Jeanne. We had people from six different countries at the Dance: Haiti, Israel, Ireland, England, South Africa and the U.S., including two Lakota men from Pine Ridge Reservation.

The treatment for pancreatitis is no food and water. As the dancers were fasting from food and water so was Jeanne as she experienced her own healing dance from a hospital bed. Spirit has a sense of humor, indeed.

The dancers danced for Jeanne on the last day (Sunday) and the Lakota men poured a special sweat lodge for the people, also saying specific prayers for Jeanne. The prayers have worked magic! The doctors say they are impressed with the rate of Jeanne’s recovery. Today she is off of the IV tubes that fed her antibiotics as well as fluids and nutrients. She is up and walking around the corridors, and is beginning to drink liquids and eat a little bit of warm broth.

That said, she still has a ways to go. She is not yet pain-free and her breathing hasn't returned to normal. When she is completely stabilized, she has to have surgery to remove her gall bladder; this is to prevent a reoccurrence of the pancreatitis. Jeanne can use your love and prayers to speed her recovery; so, please pray for her. When you hold her in your thoughts, imagine her as perfectly healthy and filled with love and light. Thank you!

For anyone who wants to send cards, the address of the hospital is:

Jeanne (White Eagle) Pehrson
Alamance County Medical Center, Room 223
1240 Huffman Mill Road, Burlington, NC 27215

As John is holding the space in support of Jeanne's recovery, please hold him in your heart and prayers, as well. Perhaps you can forward this prayer request on to members of your community in love and support of Jeanne and John.

With Much Love & A Song – Margarita DiVita"

Gratulerer så mye med dagen, Mira!   

Skal synge for full hals ( I bilen hvor ingen hører)... 

Gratulerer med dagen Mira 

Gratulerer med dagen Mira

Her er bursdagspresangen som du ønsket deg:

Earth Mother Healing Circle

The Earth is my Mother
I do take care of her
The Earth is my Mother
I do take c-a-r-e  o-f  h-e-r
Hey junga, ho junga, hey jung jung (x2)


Samin

GRATULERER MED DAGEN MIRA!!!!


Liljee :
Vedr. Jeannes sykdom så har dette tatt en god vei. Hun har hatt vellykkede operasjoner og er nå i rekonvalens. Hun satser vistnok på SørAfrika om 3 uker

Jeanne er en fantastisk danseleder der hun med ørneblikk ser i store bilder hva som skjer innenfor medisinhjulet dansen foregår i. Hun er en tidligere operasangerinne og dermed en som bidrar med kraftfull lyd og guts til dansen, av Cherokeeavstamning og har en formidabel ydmykhet til kjærligheten til enheten og alt som lever Å bli fremelsket og gitt rom for hva man virkelig er slik det gjøres i denne dansen er en stor gave å gi seg selv.


UlveMor