Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Før eller seinere går teppet ned for denne akt, og da melder et evig gjenkallende spørsmålet seg; Hva gjør man med det jordiske templet man bodde i  da man levde, hva gjør man med det etterlatte legemet?

For den filk klest er ikke det noe noe problem, men hauglegging angår andres tro enn deres..

Men for en sjaman, mystiker, profet eller eller lignende kan spørsmålet stille seg annerledes. Døden i seg selv kan bli en del av det store arbeidet, og by på ei rik anledning.

Hadde det ikke vært fint å kunne komme tilbake og hjelpe sine venner og etterkommere, slik som vanlig i god gammellags forfedredyrking? For å gjøre slikt lettere kan man la seg hauglegge. Hauglegging er en god gammeldags skikk, som har blitt praktisert over hel verden, både i gamle Norrøna, Egypt og i Syd-Amerika.

Ved å gå i haug, etablerer man et krafsted, et møtested for menneskene og deres forfedres ånder, og deres ånder og guder igjen. Ved ofring, bønn og bloting på haugen, til disse forfedrenes ånder skal disse kunne manifestre seg og gi råd og hjelp. Jo flere som kommer til haugen og ofrer, jo mer vitalitet tilføres ånden. Får den nok energi kan den vokse seg større, og i løpet av noen årtusener avansere til en gud.

Den som stiftet haugen kommer selvfølgelig tilbake til haugen gjennom de neste inkarnasjonene, for å nære den, og holde ånden i live. Etterhvert som flere og flere beliver den, kan det dannes nye religioner på grunnlag av den nyskapte guden, som en gang for mange herrens år siden var et inkarnert menneske. Det er slett ikke uvanlig at guder blir til på dette viset.

Rent praktisk kan det være problematisk å få tillatelse til hauglegging i Norge. men hva skal man med det? Haugen bør absolutt ligge på jord som man eier selv, helst jord man har arvet og som også forfedrene har tilknytning til.

Med litt moderne midler tilgjengelig koster det ikke all verden å doze opp en haug. En stålcontainer kan for eksempel utgjøre det indre kammeret, naturligvis innstøpt i armert betong, forbundet til utverden gjennom et stålrør. Når tiden er inne, går man selv inn i haugen, og sprenger tunnellen etter seg.

Haugen har man vigslet selv. Og begravelsesrituale over seg selv forretter man online på direkten. Da blir det ordentlig gjort.

Om man ikke har tillatelse til å gå i haug, behøver ingen fra fra øvrigheta å få vite om hva som skjer.  Inne i haugen har man strøm, oksygentilførsel, telefon og ADSL. Dessuten alt man behøver av mat og drikke og gifter til å gjøre overgangen til det hinsidige sømløs, og som og når det passer en selv.

Dessverre er hauglegging underkjent her i Norge, men ansees adskillig høyere i Egypt. Den Norske forbudet mot hauglegging er en alvorlig inngripen i folks trosfrihet.

Derfor etableres det et Haugalag til å utrede mulighetene for, og stimulere arbeidet med å ta en god gammel skikk fram i lyset, og gjøre den tilgjengelig for slike som har slikt å føre. Haugalaget finnes her; http://groups.yahoo.com/group/haugalag/

Mer her;  http://blog.360.yahoo.com/blog-hRCU7g8i ... goygN?p=24
GjenopprettetMedlem
:respect:
Anonymous
Hauglegging kan ofte sees i lys av forfedrekultusen,

Julefeiring med juletreet blir en lightversjon av prinsippet. Her brukes vitaliteten fra det eviggrønne treet som er hugget, blotet, som jordisk substans for forfedrenes åndene til å kunne fastholde seg i nærheten av denne dimensjonen under festlighetene. Tenk selv etter, om man skulle gå på fest uten å ha en kropp å ta på deg, greit å ha noe håndfast å forholde seg til da?

Omtrent samme funkjonen har julegrøten til nissene, som hesteblotet til æsene. Personlig gir jeg også litt av alt jeg liker selv, litt mat og drikke, cognac, litt tobakk, sjokolade, kanskje en fin stein eller lignende.

Egypterne var flinke med hauglegging, men de hadde den kubistiske galskapen da, så de skulle på liv og død har rette linjer og geometriske former på haugene sine.

Selve haugfestelsesseremonien har artet seg forskjellig. I Pre-norrøn tradisjon aner vi at ofring av mennesker dyr og skip kan ha vært alminnelig ved høvdinger og sjamaners seremonier. Den dobbeltrollen var nokså alminnelig i hin hårde dager, ofte kombinert med forfedredyrking og flerguderi. Skip finnes i gravhauger fra hele verden.

Det kan ta mange årtier å ferdiggjøre en slik haug, og gjøre alt klart, og spesielt om det skal skje i hemmelighet, jeg regner med å måtte bruke 40-50 år til på min, om alt skal bli noenlunde ferdig. Egypterne og de hedenske hødingene hadde slaver og treller til å gjøre arbeidet. De hadde en fordel der, men vi har maskiner.

Dessuten, om det på på liv og død var så om å gjøre å bli fort ferdig, kunne man jo stifte en religion på prosjektet og skaffe seg noen amerikanske disipler som kunne bære stein og samle inn penger for en bolle ris om dagen? Og hadde man tilfeldigvis et eller annet mystisk objekt for hånden, som for eksempel en stein fra verdensrommet, så er jo saken stjerneklar. (spøk...)

Uansett, til syvende og sist, det finnes utallige måter å lade opp ånden i haugen på, man behøver ikke blote hester, og ikke alle ånder  eller guder ønsker slike offer heller, men frydes ved andre gester og nærende gaver. Det kommer an på hva slags ånd man gjør seg til, og hva slags hjelp man kan tilby.

Det finnes alleslags slike hauger og steder verden over, de fleste glemte i denne evige natt, men noen av dem næres og holdes i gang.

Helgenene under katedralene har presis slike funksjoner, eneste forskjellen er at der kommer menigheten inn i haugen. I Egpet og i Sydamerika sto folket nedenfor og ute, men kirken folket inne. Også Kirken er en gravhaug.

Så før man avskriver dette som spøkefullt, i en magisk mystisk karriere kan dette være et naturlig element. Det er et ledd i en av mange klassiske spirituelle karrerestiger. Først blir man en ånd i haugen, eller helgen i Kirken, som tilbederne har enslags symbiose med, og som kan påkalles til hjelp på sine områder.

Det er ikke uvanlig at om disse åndene, eller helgnene har vist seg å være særdeles gode og sterke hjelpere, at de i løpet av århundreder og årtusener stiger i anseelse fra ånder til guder. Hva ligger under alteret i St.Peterskirken? Under alteret i Kaaba?

Av guder som det kan spekuleres i å ha startet sine karrerer på lignende måten, kan nevnes flere.


http://groups.yahoo.com/group/haugalag/
GjenopprettetMedlem
Very good reading my friend!
genius!!
:eusa_clap: :eusa_clap:
GjenopprettetMedlem
Her ute har vi flere gravhauger fra vikingetiden,det skal være noen igjen som ikke er åpnet,det skal åpnes en pr. generasjon
GjenopprettetMedlem
Jeg har sittet oppå en slik haug,der trommet jeg meg nedover,idet jeg er på ferd ned,kommer åndene opp i meg med stor kraft.
inni haugen virket det så hjemslig og så familiært,at jeg plutselig forsto hvorfor jeg hadde funnet dette stedet.
Det står en gammel ånd bak mine valg,jeg ledes tilbake til livet jeg før har levd.
:icon_twisted: