Sjaman.com – Forumarkiv

Finnes det ingen respekt for våre venner dyrene ute blant folk. Jeg kan bli så sint http://www.nationen.no/nyheter/rovdyr/article2418490.ece

Har aldri forstått hvordan man kan forvente at husdyra bare skal kunne slippes ut i villmarka uten å noen gang bli tatt av et rovdyr.  Selvfølgelig blir de da det.  For hundre år siden hadde menneskene lært seg hvordan de kunne leve side og side med ulven. Så ble ulven borte og kom tilbake igjen på 80-tallet. Da var menneskene helt hjelpeløse og tyr heller til letteste og mest macho og egoistiske utvei.    "Villmenn" liksom. 

uhm...sorry *pirke*. For hundre år siden og utover var det storjakt på ulven, som var årsaken til at den ble borte. Jeg reagerte med andre ord på påstanden om at menneskene levde side om side med ulven på den tida. Ulvehat er ikke noen ny greie.

"Sommersky":

uhm...sorry *pirke*. For hundre år siden og utover var det storjakt på ulven, som var årsaken til at den ble borte. Jeg reagerte med andre ord på påstanden om at menneskene levde side om side med ulven på den tida. Ulvehat er ikke noen ny greie.

Det blir ikke noe mindre galt av den grunn. Så opplyst som vi mennesker liksom skal være i dag, burde vi vite bedre. Ulvedrap kaller de det i artikkelen, slakting vil jeg kalle det. Det største rovdyret av dem alle er og blir mennesket, det er min påstand.l

Men.....jeg forsøkte ikke å unnskylde noe som helst.   

Har vært en stor ulvevenn siden jeg som liten leste "ulvehunden" av jack london. Det er foresten en annen bok som er veldig fin, "ensom blant ulver". Om ei eskimojente som blir godtatt av en ulveflokk og overlever på vidda pga det. Riktignok en ungdomsbok, men det trenger ikke være noe negativt.

Har diskutert ulveproblematikk en del ganger, men det er noe av det mest frustrerende som finnes og jeg ender opp som den "romantiske og idealistiske" lille sjelen som ikke ser realitetene i øya. Men, slik jeg ser det handler det om respekt for naturen. Eller mangelen på det.

"Sommersky":

Har vært en stor ulvevenn siden jeg som liten leste "ulvehunden" av jack london. Det er foresten en annen bok som er veldig fin, "ensom blant ulver". Om ei eskimojente som blir godtatt av en ulveflokk og overlever på vidda pga det. Riktignok en ungdomsbok, men det trenger ikke være noe negativt.

og i kveld går "Danser med ulver" på TV2 ...

"Sommersky":

Men.....jeg forsøkte ikke å unnskylde noe som helst.   

Har vært en stor ulvevenn siden jeg som liten leste "ulvehunden" av jack london. Det er foresten en annen bok som er veldig fin, "ensom blant ulver". Om ei eskimojente som blir godtatt av en ulveflokk og overlever på vidda pga det. Riktignok en ungdomsbok, men det trenger ikke være noe negativt.

Har diskutert ulveproblematikk en del ganger, men det er noe av det mest frustrerende som finnes og jeg ender opp som den "romantiske og idealistiske" lille sjelen som ikke ser realitetene i øya. Men, slik jeg ser det handler det om respekt for naturen. Eller mangelen på det.

Akkurat det jeg vil fram til her. Mangelen på respekt for naturen. Har aldri skjønt nødvendigheten av å regelrett rydde ut et dyr fra norsk fauna. Historien har vist at det er mulig (geirfuglen), men ingen har kunnet bevise at ikke dette har stor ringvirkning på miljøet forøvrig. (Noe jeg tror det har). Det har noe med at mennesket tror det er hersker over naturen, i stedet for å være en del av den. Å drite i eget bur er et uttrykk som kommer til meg her. Vi ødelegger den naturen som vi egentlig er så veldig avhengig av, og det nesten uten protester. Når skal folk få opp øynene og forstå hva som foregår?

Ville igrunnen bare få opp en diskusjon om dette her, selv om jeg har inntrykk av at her på dette forumet er folk mye mer bevisst enn det som er vanlig andre steder. Og takk og lov for det

Varme tanker fra meg 

Ulven var en mektig fiende.
Den kunne ruinere en familie på en natt.
I blodrus kunne den rive ned en reinflokk.
Selv om mine samiske forfedre kalte ulven
for djevelens hund, sa de også at

...ulven må også få leve...

Ailo

"ailo":


...ulven må også få leve...

Akkurat hva jeg vil fram til, du sier det bare på en enklere måte. Jeg er vant til å bruke mange ord, kunne vel kortet ned til halvparten og likevel fått akkurat like mye sagt.

Varme tanker til dere alle 

"Liljee":

"Sommersky":

Har vært en stor ulvevenn siden jeg som liten leste "ulvehunden" av jack london. Det er foresten en annen bok som er veldig fin, "ensom blant ulver". Om ei eskimojente som blir godtatt av en ulveflokk og overlever på vidda pga det. Riktignok en ungdomsbok, men det trenger ikke være noe negativt.

og i kveld går "Danser med ulver" på TV2 ...

…og minner meg på at jeg akkurat har lest ferdig Kvinner som løper med ulver, av Clarissa Pinkola Estés der det  nevnes flere historier og fabler om ulver. Et kunstverk av en bok!

Estés er jungiansk psykoterapeut som bruker eventyr, fabler og mytologi for å presentere ur-arketypen av kvinnenaturen: Den livgivende kraft, eller Villkvinnen om du vil.

En av fablene som hun stadig vender tilbake til er Ulvekvinnen (La Loba). Dette er en kvinne som er en ulv som er en kvinne.. Hva mer er så denne Ulvekvinnen? Et sted beskriver forfatteren Ulvekvinnen slik:

”Den gamle, Hun som vet, bor inni oss. Hun lever på bunnen av kvinners sjel, den eldgamle, vitale Villkvinnen. I fabelen om La Loba heter det at hun har sitt hjem et sted der kvinners og ulvers ånder møtes, der hennes sinn og instinkter går over i hverandre, der en kvinnes dype, indre liv danner grunnlaget for hennes daglige tilværelse. Det er det punktet der jeg’et og du’et krysser hverandre, der kvinner flyr med ulver[/size].”(Estés, 1997:43).

Ja, jeg vet. Dette er åpenbart ikke en faktabok om natur- eller dyrevern, selv om Estés nærer en dyp respekt for den ville naturen – både i mennesker og i dyr – og som jeg tror ingen leser kan forbli upåvirket av. Kvinner som løper med ulverer nok først og fremst skrevet for å hjelpe kvinner til å gjenoppdage, ta tilbake og leve i harmoni med egen urnatur (Ja, jeg tror at menn også vil ha stort utbytte av å lese denne boken - særlig i disse androgyne tider).

Uansett, jeg beklager dersom min fascinasjon av Villkvinnen fører tråden din på Villveier Alias!  Tror derfor jeg forsøker å ro meg i land med; Forfatteren mener at mennesker er natur og dermed ment å leve i harmoni med naturen. Boken kan derfor anbefales som interessant bakgrunnskunnskap i enhver debatt om dyre- og naturvern.

Har ikke noe å si nn, min intensjon var i grunnen å få igang en diskusjon her inne, å få folk til å tenke. Og det har du vist til fulle at du gjør. 

Varme tanker fra meg

Black Rhino = no more
Floddelfinen = no more http://www.aftonbladet.se/vss/telegram/ ... __,00.html


Takk och bock människan!     

Ja ikke sant? Det er akkurat det jeg mener. Hva er det som gjør at vi mennesker føler oss i så stor grad som herre over naturen, at vi kan utrydde de dyreslagene vi mener ikke passer inn. Mange ganger er dette basert på frykt, like ofte uvitenhet. Det som er viktig er å se helheten. Vi er alle en del av naturen, og alt henger sammen. Utrydder vi en art, får det ringvirkninger for mange andre arter. Jeg synes det er viktig at mennesket gjenvinner respekten og kjærligheten til naturen, som vi faktisk er en del av, og ikke herre over.