Sjaman.com – Forumarkiv

Herved åpner jeg noen vinduer inn i en fremtid der samfunnet preges av andre fellesverdier etter at et stort antall mennesker har erfart uselvisk kjærlighet:

Imagine - no religions: Ingen katedraler, templer eller designerte bygninger overhodet som gjør krav på å huse de største og viktigste ritualene. Ingen hellige skrifter UNNTATT etter wikipedia-modellen. DER ALLE KAN VÆRE MEDFORFATTER. Tekstene er i konstant forandring.
Panta rei: Hvis du vil påberope deg en hellig skrift som autoritet, så finnes ikke lenger den teksten du husker. Du må selv skrive den på nytt, og da blir den sikkert litt annerledes underveis.
Hvis en gruppe ønsker å lage et rituale sammen, så velger de stedet adhoc. Ingen embeter gjør krav på representasjon og utslagsgivende fortolkning av symboler.
Det finnes enkeltindivider som anses å ha en særskilt forbindelse med det hellige.
Men deres identitet er sansynligvis ukjent. Du kommuniserer med dem uten å kjenne deres borgerlige identitet. Din beskjedne nabo kan være den store læremesteren og veilederen din uten at du har den ringeste anelse.
Man viser respekt for det uforklarlige i andres adferd. Den som oppfører seg merkelig,
er nok oppslukt av et personlig rituale, eller gjennomgår et nødvendig trinn i utviklingen... 

Uten eiendomsretten til hellige skrifter og lokasjoner burde det ikke være grobunn for territoriale tvister heller. (Ja, vi har hørt den før)

I samfunnet forøvrig anses varierende livserfaring høyere enn å være på stedet hvil og kun prøve å akkumulere formue ved å gjenta seg selv i det uendelige.
Kollektiv ansvarsbevissthet og medfølelse gjør at ingen makter å høre triste nyhetshistorier uten å føle seg umiddelbart oppfordret til hjelpende ingripen etter beste evne. Nyhetsoppleserne blir valgt ut etter emosjonell gjennomsiktighet: Den som gråter mest overbevisende
idet han leser høyt om en grusom katastrofe, får jobben.

I denne verden føler menneskene at elskovsakten er en handling i den uselviske kjærlighetens ånd.
Sjansen for asymmetriske par, der kun den ene elsker uselvisk, er derfor liten, og sjansene å finne en god læremester(inne) er store.
Det å elske noe og noen oppleves som inkluderende, ikke ekskluderende. Et overflødighetshorn.
Jo mer, jo mer. Har man først et åpent hjerte, er man on the path of no return.

De deprimerte får oppløftende oppgaver istedenfor medisiner.
Ofrene kan spille sin historie på teateret i en forestilling for publikumet så ofte de vil -
så får de kalle stykket for tragedie, komedie, farce, absurd eller soap-opera;
de får danse, synge, lage dukketeater, inntil de selv har funnet en ny rolle i livet.
Mens de lager sin egen terapi, kan de leve av billettene som tilskuerne betaler etter beste evne og forgottbefinnende.

Og så videre.

La oss åpne flere vinduer....til en tenkt fremtid.

Tankens kraft....magi...
La vinduer åpnes...slipp inn den friske luften og slipp ut den dårlige.

--

...Skolen tar hensyn til hvert enkeltindivid, det læres bort praktiske/ estetiske kunnskaper og innsikter. Ingen resultater måles eller registreres, hjemmeundervisning i små grupper settes stor pris på.
Flere og flere velger å bosette seg i mindre byttesamfunn der alle bidrar med sitt overskudd fra jordbruk, jakt, fiske, personlige egenskaper o.s.v.

Siden alle har tilgang til den kollektive bevissthet innser man at man har det like godt som naboen, at alt er alt, i evig kontakt, man slutter derfor å frykte andre, ingen vil krige med seg selv, forsvar blir overflødig.
Staten uten frykt og forsvar innser at dens fundament ikke lenger eksisterer, politikere velger også et liv i harmoni med livet.

Penger mister sin verdi for byttesamfunnene "bygdene" driver livberging slik at når alle har det de trenger brukes den øvrige tiden til samvær med andre, diverse småarbeid, hobbyer, meditasjon eller hva den enkelte har bruk for...

... vi lærer barna våre å sette pris på seg selv, og dyrke fram det spesielle, til å følge den opprinnelige stien.
I stedet for å undertrykke ånden som bor i hvert menneske, for at det tilsynelatende er enklere at alle
skal være like i et tilpasset samfunn. Vi lærer at alle har lik verdi, og fortjener respekt til tross for at de
handler provoserende for oss. Vi unngår å dele oss opp i grupper som ekskluderer, for den utvidede kunnskapen
kommer gjerne fra den som tenker annerledes enn deg selv ... kanskje kan framtiden vil vise at vold og maktkamp
ikke lenger er nødvendig, hvis alle følger sin innerste stemme?

La oss spre denne tanken til flest mulig mennesker, der alle er med på å tenke den hver dag. Da vil den til slutt bli virkelighet.

Å lese denne tanken var som å endelig lese om det stedet som er hjemme.

Sitat:
De deprimerte får oppløftende oppgaver istedenfor medisiner.
Ofrene kan spille sin historie på teateret i en forestilling for publikumet så ofte de vil -
så får de kalle stykket for tragedie, komedie, farce, absurd eller soap-opera;
de får danse, synge, lage dukketeater, inntil de selv har funnet en ny rolle i livet.
Mens de lager sin egen terapi, kan de leve av billettene som tilskuerne betaler etter beste evne og forgottbefinnende.



Et vakkert vindu mot fremtiden, med flere tanker  ala det jeg selv har tenkt. Sitatet om de deprimerte synes jeg var så hjertegodt at jeg fremhever det her. Tror du virkelig har truffet spikeren på hodet - eller lyspilen i hjertet.

Veldig bra!
Jeg er med.... 
Siv

Dette var fine tanker. Den ville jeg gjerne vært med på.
Kristine

"Masha":


Det å elske noe og noen oppleves som inkluderende, ikke ekskluderende. Et overflødighetshorn.
Jo mer, jo mer. Har man først et åpent hjerte, er man on the path of no return.

Eg applauderar  med vindu på vidt gap

:eusa_dance:  Takk  :wub: Dette var nydelig skrevet. Friheten ligger rett foran nesa, og IKKE ved verdens ende    og det begynner inni meg selv. Fremtredende tema i livet mitt for tida det her, så jeg trengte denne teksten. Takk igjen Masha 
Noen viktige stikkord er aksept, åpenhet, ikke rasjonalisere for mye og ikke dømme situasjoner etter om de er gode eller dårlige. Læremesteren "Livet" er med oss hele tiden.