Sjaman.com – Forumarkiv

Tryggleik og fare i magiske krefter

Av: Elin Folgerø Styve, Redaktør, Hubro

For folk i Mosambik er tradisjonell healing så viktig at det no er statlege ordningar rundt behandlingsforma. Men bakom lurer trua på, og redselen for, svart magi.

Les mer her:  http://www.forskning.no/Artikler/2007/m ... 4319171.56

sitat:

Han har tidlegare sett på korleis tradisjonell kunnskap blir brukt praktisk til å rekonstruera sosiale mønster etter borgarkrigen, og korleis ein gjennom ritual gjenforeiner soldatar med det samfunnet dei høyrer til i etter krigshandlingane.

– Då folk kom tilbake til landsbyane etter å ha delteke i svært valdelege handlingar, vart dei rituelt reinsa, og dermed sosialisert inn i samfunnet att. Rituala fungerte som ein praktisk reintegrasjon, om enn ikkje eit endeleg brot med ei valdeleg fortid, fortel han.

Dette er interessant. Ifølge Joseph Marshall, en forfatter av lakotaopprinnelse, var dette en vanlig praksis blant lakotaene etter krigshandlinger.

"Among several Plains tribes, such as the Lakota, there was a cleansing and healing ceremony for fighting men. Those who had participated in battle, or battles, were placed outside the circle as the people stood within it. Songs were sung to honor the fighting men, and prayers were offered for their souls so that they be cleansed of the terrible things they had to do to defend the people. Then the men walked quietly back into the circle, back into community, because the people allowed them to return so that they could be healed. Not only were the men, in a sense, forgiven for being warriors, but they were also reminded that the nagi wica ("shadow man") was to be put back in its state of dormancy each time it fulfilled its purpose. It was a reality check to remind them, in no uncertain terms, that though there was honor and status to be won as fighting men, that was only part of their responsibility to the community."

J. Marshall, "Walking with Grandfather - the wisdom of Lakota elders" s. 73-74

En enorm ritual som talar om så mycket mer än att bara förlåta sina synder.

Takk Torstein for at du igjen rusker opp i mine tilsvarende, gamle familietradisjoner, som ble kvalt av "Forlat oss vår synd - som vi forlater våre syndere" og som skulle være så mye bedre.

Dette er bl.a. hva verden trenger, for å skape fred og høyerer forståelse. 

Ritualer finner vi også i teatermiljøet, mange har ritualer for å ta av roller, eller la rollen henge igjen på teateret. I noen av gruppeteatrene  er det også ritualer knyttet til scenen som et hellig rom, og rollen som en bevissthetsutvidende bevegelse i mennesket. I psykodrama er det å ta roller, og ta roller av igjen etter drama et viktig rituale som skiller de verdener der rollen opptrer, eller avgrenser tydeligere, eller markerer at den som har handlet i drama er tilbake i den felles virkeligheten. Det er også den magien ritualene gir som åpner opp for motet som trenges til å bevege seg utenfor egne begrensninger. Har en venninne fra Mosambique, hun er redd for hekser og sort magi. Og det er alvor for henne.