første mai
i en verden som flyter av blod
går vi i første mai tog
vi hører taler
vi bærer faner
og etterpå
går vi hjem
hver til vårt
kjørende hver vår bil
bærende hver vår byrde
i et atomisert samfunn
hvor oppløsning, ensomhet og
avstand fra jorden som vi kommer fra
kalles ved navn av illusjoner og fjerne billeder
hva gjør vi så
når den siste demonstranten har gått hjem
den siste arbeideren har lagt seg
og anarkisten har ropt ut siste slagord for denne gang
hvor er atomene mine
når jeg sitter i lothusposisjonen
og kobler meg opp til det guddommelige
flytende i en elv av evighet?
det er ikke unikt, det jeg gjør
mange har gjort det før
men ikke er tibet fritt
og i india kryr det av fattige og undertrykte
hvor ligger svaret da?
i arbeiderbevegelsen?
i meditasjon
eller i religion?
i krigen? i freden? i altet eller ligger svaret
i det store intet?
for ikke kan jeg vel gå hjem og leve som alle andre,
når jeg ser hvor menneskene lider
ikke kan jeg glemme
og ikke kan jeg gi opp
jeg vet at noe må gjøres
men jeg ser at det vil ta tid
og jeg føler meg alene
jeg ser at mine kamerater er distrahert
de drikker, de røyker
de flørter og gambler
de leker og tuller og suller og styrer
de er en masse av møteplagere, kverulanter
tullinger, don juans og marilyn monroes
hver i sin illusjon
jeg ville riste dem og kryste dem
helle dem ut av sine hjemforvante illusjoner
jeg ville lese tanker
ville gå i ett med massene
ville stige opp og bli ett med gud
ville meditere, endre, synge og lage noe bedre
men hvordan?
hvor pokker skal man begynne når alt er ille
alt, overalt trenger endring nå
og det har det gjort lenge
jeg vil bygge bro
i det kommende året skal alt dette gjøres
jeg skal ta opp det beste fra mine læremestere
skjøtte om meg selv, til jeg skinner av tomhet og klarer
å bygge broer
fra arbeiderne til de lesende idealistene,
til bøndene som dyrker jorden,
til de som kjemper,
til fagforeningene,
til bøndene,
til økobøndene
til alle i verden og tilbake igjen til den sorte jordens muld
og oppover til en verden ar ro og enhet, hvor rus og illusjoner ikke behøves mer
og til sjamanene til urfolkene og til evighet. Til de hellige anarkister.
og tilbake til det samfunnet som de negerer vil jeg bygge broer
av økologisk tømmer, dekket med gresstak og med skogens ville dyr
gressende ovenover
til dette trenger jeg hundre afghanske jomfruer
hundre bønder fra valdres
tre tusen hester
fjorten kameler
sju esler
tusen svenske blondiner
åttehundredeogfemognitti trommende sjamaner
en magisk sone hvor de kan møtes
og en katt
alt dette har jeg allerede
de sitter klare og venter
det gjelder bare å finne den rette frekvensen
så kan vi ordne alt
Jeg tenker som deg
og jeg takker deg,
for att du kunde uttrykke det!
/en svensk brunett (ikke brunet
)