Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Jeg har lest artikkelen som Masha ga i en anne tråd om ecofeminisme og kvinnneundertrykkende holdninger.
Jeg vil først si at jeg har ikke behov for å forsvare meninger i et motsetningenes meningsunivers, for jeg tenker ikke på den måten. Jeg ”flyter” rundt og finner holdinger og lar ting mer forme seg etter hvert.
Jeg mener at det finnes forskjellige tankemønstre, og at vi ALLE er fanget i hva jeg kan kalle et patriarkalsk tankemønster, rett og slett fordi vi lever i en patriarkalsk kultur. Et slikt mønster viser seg først og fremst i hierarkiske vurderinger og identiteter. Vi sorterer det vi kan identifisere oss med, og det vi ikke kan identifisere oss med i to hauger, noe kan vi kanskje være mer eller mindre tvilende til ovs. men vi må sortere og rangere. Rasisme og sexisme blir naturlig nok kategorisert som negative, selv  om vi faktisk lever under strukturer som er rasistisk og sexistisk som jo den patriarkalske kulturen er med sitt nødvendige rangeringssystem, og som vi derfor ikke kan komme vekk fra.
Jeg har kopiert fra den ene artikkelen fra Masha som jeg har lest (jeg har bare hatt tid til å lese den ene)

The Sheshaman
Gloria Feman Orienstein

We must also resist thinking in a dualistic manner. We must remember that in Shamanism, spirit resides in matter, and all that exists is sacred. We must also resist thinking in hierarchies, privileging the spirit world and its entities over the material world and its inhabitants. Nor must we engage in elitist assumptions about whose visions have the most wisdom. We must respect the folk of every culture, remembering that their experience contains wisdom, and we must seek out women teachers whenever possible, for they have generally been the guardians of earth wisdom (because of women's socially constructed roles, and not because of any inherent or "essential" characteristics).

 
 

 
GjenopprettetMedlem
Vise ord Siv.

La de som har makten,gi den fra seg.(Bibelen?)
:eusa_dance:
GjenopprettetMedlem
Guri så tett de skriv,ein blir heilt blingsete!

Eg lurer på;Er rasisme typisk for ein patriarkalsk kultur el. samfunn,og har me bevis på det motsatte ved antropologisk forskning eller liknande når det gjeld matriarkalske samfunn?

Kva med dei utallige "matriarkalske" hersketeknikkane/rangssystema ein td. ser på kvinnedominerte arbeidsplassar og i jenteklubbane el. hos knøttsmå jenter på skuleplassen?
Er desse eit produkt av det øvrige samfunnet desse lever i?

Det å kunne ta sjølvbestemt  abort når det passer seg: er den eit resultat av ein kamp for feminine krefter eller er det eit resultat av negative,maskuline verdiar der yang er den som tek liv?

Kva med samfunnsgrupper der patriarkiet står svært sterkt,samtidig som dei fleste føler seg undertrykt etnisk? Alarm?

(Ifi Amadiume har skrive fleire interessante bøker om noko av temaet her,sett i lys av afrikansk matriarki før og no. :))
GjenopprettetMedlem
"siv":

Står vi kvinner i fare for å bli fanget av et følelsestrykk nedenfra det kollektive ubevisste som kan gjør oss til de undertrykkere vi selv hater?
Det er ikke menn og det maskuline i seg selv som er fienden, men et system skapt av menn engang i fortiden. Sterke negative følelser og ”offeridentitet” vil bare føre oss videre i et, i alle fall for meg, negativt tankemønster.
Siv


Det er svært viktige spørsmål du stiller her. Hvordan vi alle er del av en kulturs system, enten vi er for eller imot og hvordan vårt system er i endring etter feminismen. Jeg håper at vi har rom for samfunnsdebatter her på sonen selv om de ikke direkte har med sjamanisme å gjøre for dette er viktige tema enhver sjaman må kunne være bevisst imøte med dem som oppsøker sjamanen.
Gjennom min erfaringer med vanskeligstilte ungdommer av det maskuline kjønn har jeg oppdaget at nettopp det har kommet til å skje at de blir offer for et slags hat fra kvinnen satt i system. Jeg skal forsøke å sette ord på hva jeg mener med dette ved et eksempel:
All slags utagerende gutteadferd blir idag diagnostisert som ADHD. I møtet med utagerende, sinna unge menn er det første de fleste sier til foreldrene og også til ungdommene selv: har du/dere bedt om hjelp? Hva menes så med hjelp? En skulle tro at en utagerende ung mann uten lyst å gå skole hadde hatt godt av å finne en jobb istedet, et sted å få selvtillit gjennom det å tjene egne penger og slik ikke være en belastning. Et sted å lære å mestre noe, noe annet enn lesing og pugg. Det som istedet skjer er at fokus blir satt på den utagerende adferden. Det kan være ADHD skrikes det opp. Hva skjer så med ungdommen? Jo han blir sittende i møte etter møte med velmenende "fittekrater" og "sosiognomer" som spør: Hvordan har du det med deg selv idag da lille vennen? Har du vært aggresiv i det siste, osv. osv. Dette er, etter min mening, det siste disse ungdommene trenger. Det gjør dem mer sint og forbanna og fortvilet enn de var fra før. I storbyer (jeg håper det er bedre andre steder) sitter saksbehandlerne hos NAV Arbeid med alt for lite ressurser og for få tiltak som egner seg for de sinte unge menn. I mangelen på reelle oppegående tilbud viderehenviser disse saksbehandlerne alt for lett til psykiatrien. Sirkelen av sinne slutter ikke om disse unge mennene ikke gies tillit og sjanser til å prøve seg, men istedet psykologiseres ihjel.

Dette er et eksempel på hva jeg tror er en slags hat fra kvinnen mot mannen og er også grunnen til at jeg på et gitt tidspunkt døpte hjelpeapparatet for FITTEKRATIET. For hvilke maskuline sider er det det skal gies piller mot og følelsessamtaler for? Jo adrenalin og testosteron. All utagerende gutteadferd er ikke ADHD. Årsakene ligger nok istedet i mistrivsel i skolesystemet, manglende rom for det kunne være Guttete osv. Kanskje noen menn her inne kan arrestere meg om jeg tar totalt feil i mine tanker omkring dette? Hva vil dere menn anbefale for å hjelpe sinte unge menn?

Selv mener jeg tilrettelagt arbeid hvor det finnes stødige, rolige menn som takler utagerende adferd med å gi dem fornyet tillit er løsningen.

Dette er en liten avsporing fra tråden, det ser jeg, men dette er også hverdagen vi møter idag grunnet samfunnsendringene etter kvinnefrigjøringen. Kanskje vi står i fare for å bli Matrikalisert og er dette en form for hevn?
GjenopprettetMedlem
"siv":

Jeg mener at det finnes forskjellige tankemønstre, og at vi ALLE er fanget i hva jeg kan kalle et patriarkalsk tankemønster, rett og slett fordi vi lever i en patriarkalsk kultur. Et slikt mønster viser seg først og fremst i hierarkiske vurderinger og identiteter. Vi sorterer det vi kan identifisere oss med, og det vi ikke kan identifisere oss med i to hauger, noe kan vi kanskje være mer eller mindre tvilende til ovs. men vi må sortere og rangere. Rasisme og sexisme blir naturlig nok kategorisert som negative, selv  om vi faktisk lever under strukturer som er rasistisk og sexistisk som jo den patriarkalske kulturen er med sitt nødvendige rangeringssystem, og som vi derfor ikke kan komme vekk fra.


Det finnes forskjellige tankemønster så vel som virkeligheter og behov: Jeg tror det er vanskelig å forstå dette mangfoldet og hjelpe når hver og en blir overlatt mer eller mindre til seg selv, gjerne fra og med første dag i en oppdragende institusjon. Jeg tror også det blir misledende å kalle systemet for patriarkalsk i denne sammenhengen, og tror ikke et matriarkalsk samfunn ville vært mindre generaliserende (rasistisk og sexistisk).

At Tåkedis påpeker at gutter blir glemt og oversett i "likestillingssamfunnet" mener jeg er nødvendig kritikk av den generelle og trangsynte likestillings diskusjonen. Jeg erkjenner at mange gutter har problemer med å takle dagens institusjoner og faller av lasset, i f.eks. skolesammenheng. Og tror hele det post- industrielle og modernistiske samfunnet kan ta skylda. Jeg vegrer meg likevel for å legge skylda på et tankesett, om ikke dette er den generelle apatien som råder når det gjelder all form for konstruktiv tenkning og personlighetsutvikling. Imidlertidig er tankesett personlige og problemet strukturelt, la oss skille mellom dette. Samfunnsstrukturen og -utviklingen er nemlig basert på et kontinuerlig tankeeksperiment. Det ligger i sakens natur at ikke bare ett tankesett har formet strukturene, men uttallige, gjennom tusenvis av år. Dette påpeker du jo Siv når du nevner menn i fortiden. Jeg ville likevel vært forsiktig med å gi menn i fortiden skylda. Var ikke dronning Victoria også undertrykkende?

I mange mennesker finnes det et ønske om å stå på egne ben, selv om dette kanskje er primitivt sett fra et nedlatende teknokratisk perspektiv(her på forumet burde mange kunne se det menneskelige i det primitive, og videre se at systemet er umenneskelig). Det er dette ønsket som jeg tror gjør rastløse gutter en bjørnetjeneste, for det er sjelden jakt eller tokt der disse kan vise sine ferdigheter. Vi må snart se at ikke alle passer i skolesystemet! Noen passer bedre som "selvstendige" oppdagere i den store verden. Det finnes mange former for intelligens, og vi burde som samfunn ta hensyn til dette hos unge.

Jeg tror at alle har et potensiale, enten det er "mest" mannlig eller kvinnlig, praktisk eller intellektuelt, og dette potensiale bør vi sammen søke. Slik det virker som for meg er det per idag, etter mange århundrer med åndelig monopol hos kirka, bare det intellektuelle potensiale staten tar hensyn til. Dette handler om strategisk økonomisk utvikling. Målet er å basere økonomien i økende grad på patenter. Hvor skal forvirrede og søkende unge gutter og jenter få plass i dette? Staten er teknokratisk, hverken bare patriarkalsk eller matriarkalsk, hjemme er det nok vel så ofte kvinnelige lyster som styrer som mannlige. Det industrielle produksjons- og forbrukskomplekset gjør at strukturene sementeres. Da det er overlevelsesstrategien i vårt samfunn. Vi er anhengige av markedet og lønnslippen vår. Dette tar fra oss frihet. Og dette kan vi bare slippe unna dersom vi søker tilbake til jordas visdom.

Nå havna jeg langt utpå jordet men fikk i hvert fall ut det som tynget i hjertet.  :eusa_pray:


B