Sjaman.com – Forumarkiv

Syntes detter var det rette forumet for å ta opp dette..jeg driver med åndelig(selv)-utvikling og har lenge inreresert meg for samisk, sjamanistisk, ja det meste av tradisjonene til urbefolkningen(selvfølgelig,hvis ikke had jeg ikke vært her inne )...men jo mer jeg føler jeg lærer om historien og i takt med min åndelig utvikling, så føler jeg at jeg til tider kan få ganske stor motsand og iritasjon på samfunnet og de "uopplyste"...jeg føler meg mange ganger litt utilpass, og iritert på andre som ikke har "skjønt" det..blir også irritert på urettferdigheten...men dette er nok bare en fase jeg må igjennom...blir kanskje sånn når du føler du funnet "sannheten" .........for litt av påenget med åndeligheten min er jo at jeg skal føle tilhørighet, ikke "utenforhørighet"(oj,nytt ord)...har dette noe med ydmykhet å gjøre? er det en styrke? eller svakhet? Er det åndelig hovmod? Det er merkelig og, for det skifter innimellom fort fra sinne og fientlighet til medfølelse og tilhørighet...en veksling mellom frykt og kjærlighet?
Er ikke alltid like greit det der, er mye i samfunnet, både innenfor jobb,studier og fritid, men har kjent på litt sånne følelser den siste tiden...andre som har noen erfaringer omkring dette?
mvh..ensom åndelig kriger

Hei Bjørnar!

Jeg har ikke sagt Velkommen til Sonen,men nå sa jeg det.
Du er ikke alene med sånne følelser,jeg har lignende erfaringer.
Etter mye reising i sjamanens verden,er det tøfft å møte samfunnets a4 tilstand,kontrastene blir  h e a v y.
Men så er det disse kontrastene som har lært meg å se verden som den er.
Sjaman arbeid åpner sansene for nye sider ved tilværelsen,både de gode og de dårlige,så utfordringene blir mange for oss på kraftens vei.
Jeg opplever den statiske verden som motstykke til den ek-statiske verden. Begge verdner opprettholder hverandre.
Ha det godt i kveld og resten av livene.

Igjennom tidenes gang har vi alle bygget opp vår egen personlige sannhet!!
Til pass og upass!!

Men tenk deg hvis alle hadde en helt egen sannhet som vi sverget våre liv til..
En sannhet som var uten like og stod helt for seg selv..
En fin verden er det.. hvor vi selv er vår egen gud..

Men den fører til krig, hvis vi ikke ser noe mer..

Jeg har tenkt mye på dette.. jeg har sverget til min egen tro.. til jeg ble uttafor/syk..

For det finnes en sannhet som er våres alle... og den er får felles vei..
vi lever her på jorden, i like trekk..!!

Vi påvikes alle av tyngdekrafte f.eks...
Og det er vel og godt.. for utenpå må vi alle føye oss etter de samme leveregler...
naturlovene..
medmennesklighet osv.

Men så har vi den indre verdenen.. den evige sti.. som er våres personlige religion!
Men mellom oss er alt likt... og vi må alle spise for å overleve.. i alle fall inntil evulusjonen gjør det anneledes.. 

Så for å være et menneske må vi klare å forholde oss til minst to verdener..  den indre og ytre!
Og dette er to vidt forskjellige verdener som dog er påvirket av hverandre,.. hvor enn sprøtt det må høres ut...

Derfor er vi avhengige av den felles sannhet som lever i den ytre verdenen.!..
Det er den du kan lese deg fram til ved å lese bøker og lære menneskenne å kjenne på sine vaner..
vi er vanedyr!!
Og lette å kjenne igjen!

Men det er mange som mister seg i denne felles sannheten .. som ikke gir noe annet enn et skall man kan lære seg å forholde seg til..
Disse skallene klarer ikke å hente indre styrke.. fordi de har mistet seg selv...
Men det er et valg de har tatt et sted på veien!
vi er der alle til tider..!!!

Men så faller vi tilbake til den indre verdenen... drømmeverdenen, som åpner alle muligheter... til fornyelse og hva enn man måtte ønske...
Men mister du deg i denne indre verdenen, vil du ikke klare å komme deg videre...
det er den evige brønn... der vi henter kunnskap og hengivehet...
Det som forvandler alle intrykk til det vi måtte ønske/akseptere..

Vår karakter kommer fra vårt indre... det er broen mellom verdenene...
Lær og kjenn deg selv og du vil kunne gå frem og tilbake mellom disse verdenene som om det var rom i ditt eget hus!

Men tilbake til den felles vei!!
Det er en gleden vei!!
det er viktig å kunne utvikle seg i sammen med andre, så vel som for seg selv...
begge deler er viktig!

Det er den godes vei, veien for medfølelse og tilgivelse...
det er her du viser dine lyse sider... hjelper og blir hjulpet...

Vi må ha noen felles lover og regler som holder oss nede på jorden...
Jorden fører oss ditt vi skal.. gled deg å ha det morro!! er det felles mantraet

Vi er alle barn av stjernene vet du...  vi farer igjennom universett med en vanvittig fart...

Den indre verdenen healer den ytre og den ytre healer den indre!!
Vi sliter alle med å åpne oss opp og la oss heale...
For kraften er der ute.. det er bare å ta tak i den og lære den å kjennne...
Så vil eventyret komme av seg selv!!


mvh jonathan

P.S: jeg hater lange innlegg

Takk for svarene var/er fint å lese...ja, det er en utrolig lærerrik vei jeg går på her...jeg har ingen grunn til å dømme( men fint å ha meninger ) andre, for mest sansynlig så har jeg vært der før, i dette livet eller ett tidligere, eller så kommer jeg til å være der en gang i fremtiden
Graden av tillit til min Høyere Makt bestemmer også¨l litt av graden av min ydmykhet føler jeg...jeg glemmer min gud når jeg fordømmer...jeg tror alle er tatt vare på, har sin vei å gå og sine erfaringer å gjøre. Kanskje det er en den tjenesten de gjør overfor meg? Gir meg en mulighet til å definere hva JEG SELV står for å mener. Hadde jo vært vanskelig å stå for noe når det ikke har sin motsetning eller sitt "defineringspunkt"...merkelig hvordan jeg kan ha motstand eller fordømme noe jeg er avhengig av..velkommen til relative verden   Men som sagt, så kommer disse følelsene innimellom, og da må jeg gjøre noe med dem..derfor er det så fint å få svar. takk for det wow, føles som jeg har fått svar fra "oldboysene" her,hehe...hvor lenge må jeg være innpå her før jeg får fem stjerner??

Hei bjørnen.

Har vært der du er og hopper av og til inn i aggresjonen og frustrasjonen for alt det som skjer, men det er ikke et sted jeg ønsker å være..

ALt jeg kan si er

LOVE EVERYONE

Hei Ofelas

og velkommen til Sjamansonen 

Jeg opplevde mye det samme som deg tidligere, at jeg ikke følte tilhørighet i nærmiljøet. At jeg møtte motstand og irritasjon fra familie og venner, mistro og negativitet fra nærmiljøet.

Nå er jeg betrakteren.. Når jeg er "ute blant folk" lytter jeg bakom ordene folk sier, observerer handlinger, lytter til det som ligger usagt. Det er spennende.

Livet er som en stor prosess, eller serie av prosesser. Vi lærer hele tiden, blir bevisst på nye ting og kvitter oss hele tiden med gammel frykt, noe som fører til at vi stadig ser på verden med nye øyne. Og det rare er at når vi endrer syn på verden, endrer verden syn på oss 



Det folk liker minst, er når noe endrer seg, det være seg tingenes tilstand eller andre folk. De trodde de visste noe om deg...og plutselig skjønner de at de ikke vet så mye likevel. Uff så irriterende 

Dette er vel en av de tøffeste utfordringene man kan stå overfor når man jobber med seg selv. Det kan virke forvirrende og få en til å føle at en er inne på feil vei, selv om intuisjonen dytter en i den retningen.Da er det godt å vite at man ikke er alene, godt å ha noen som man kan søke støtte hos. 

mmmm...deilige ord der,inger lise og takk for velkomsten!! Ja, følte at det var veldig deilig å skrive litt om det, og lese svarene..magisk..men tror på det at det også er en viktig og lærerrik fase, viser at jeg blir mer bevisst meg selv, mine prinsipper, mine verdier, og da er det jo kanskje litt naturlig at en slik reaksjon kommer...utfordringa blir jo også til høsten da jeg begynner på 2.året barnevern,hehe...

Ellers så tror jeg vi skal møtes den 22.? På Saivoskolen?

Gleder meg til det..har litt frykt og kjenner jeg, men det har alltid når det er snakk om nye veier innen for åndelig utvikling..jeg har fått en kjempeinteresse(har vel mer eller mindre "alltid" hatt det) for indianere, samer, natur osv. Jeg har også lest sjamansonen, og falt pladask..kjenner at det her er rett for meg, for hjertet. Men jeg har kjent på en kjempefrykt i det siste...over det å forandre meg, hva vil skje?, hva vil andre tenke?, er det bra for meg? , begynner jeg å bli en sånn alternativ gærning nå? Men som sagt kjenner jeg det i hjertet at det er riktig for meg. Har du noen erfaringer rundt dette? Føler jeg går veldig imot frykten her nå..Har lest at det kan være egoet som ikke vil dø? Jeg har også holdt på med åndelig utvikling i flere år nå, og er kanskje litt redd for at det kræsjer, blir for mye, tar over osv. Men at hva folk skal tenke den ligger veldig sterkt i meg

Takk for svaret ditt

klem, bjørnar

Blir artig å treffe deg den 22.  :biggrin:

At du kjenner på motstand i deg selv, og frykt, er naturlig. Min erfaring er at det kommer til å skje masse på Saivo, både innvendig og utvendig. Og det har selvfølgelig sammenheng med egoet, som ikke er så glad i forandringer, det er redd for å miste makta  :icon_rolleyes:

Å gå saivo, ja... For noen betyr det store omveltninger i livet, slik det var for meg, for andre betyr det at man får med seg enda noen flere verktøy innen selvutvikling. Det fører uansett til forandring. At det kan bli for mye eller ta over...tja...kanskje kan det føles sånn av og til når man går i de hardeste prosessene. Men det vil være med på å lære deg om deg selv, dine sterke og svake sider, slik at du står enda sterkere rustet når du står overfor problemer og utfordringer senere i livet.

Heldigvis har jeg stort sett alltid gitt f**n i hva folk sier og mener om meg, men jeg tenker nok på at det jeg er og står for kan gjøre det problematisk for unga mine. Og av og til tenker jeg at kanskje er jeg "bygdetullingen" på folkemunne.. Jeg har også fått kjeft fra familie fordi jeg går mine egne veier (jeg er ikke i "vanlig" jobb), jeg tjener jo ikke noe på denne sjamanismen  Men der er flere i ferd med å innse at jeg er uhelbredelig og at de bare må godta at jeg går denne veien. 

Jeg tror ikke at det går an å bli for alternativ. Vi går alle vår vei og skal alle gjøre de erfaringene vi trenger for å komme videre på den veien. Selv religiøse ekstremister er på sin vei. Så får folk egentlig tro og mene hva de vil om den saken. Er det sånn at noen ikke klarer å forholde seg til de valgene du gjør, er det deres problem, så lenge du velger etter ditt hjerte, og velger i sannhet, kjærlighet og letthet 

Klem
Inger Lise

Ja,blir artig å møtes, gleder meg jeg

Godt å lese det du skriver, føler at jeg får kraft og påfyll og støtte..kjenner liksom hjertekraften.. Det er så merkelig, for jeg vet det jo så godt Har jo masse erfaring på dette..når jeg ser tilbake, ser jeg jo det at jeg har stått i noen lignende situasjoner tidligere..om jeg skal ta en åndelig, selvutviklende vei, eller veien til majoriteten, de som visste best? Jeg ser jo i dag at de valgene jeg tok da, som var veldig vanskelig, for det var jo å gå etter hjertet, å gå en egen vei, var absolutt rett for meg..ser det klart i dag, men allikevell kan jeg tvile..rare greier. Men allerede lærerrikt..ser jo nå hvor mye det betyr for meg det hva andre skal tenke å mene om meg og mine valg-fortsatt!!! nei, det er stadig frykt og demoner å jobbe med

klem