Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg lurer fortsatt på dette med å forklare (ikke åndelige) folk hva åndelighet egentlig er og hvordan det fungerer!

Når jeg nå satt ute og filosoferte over dette slo tanken eller ordet *forfremmelse* ned i meg! Aha, da gikk det opp et lys for Silva!

En liten forklaring først! Ordene uten parantes = den fysiske verden. (Ordene i parantes = den åndelige verden)

Når man har blitt voksen (Åndelig bevisst) og gått ferdig utdannelsen (de første smellene i livet/de første utfordringene)....og kommer ut i jobb (begynt på den åndelige veien) begynner man som regel på gulvet (de første stadier av sin indre verden/gjennom første port).

Alle har vi ønsker om å komme opp i høyere stillinger (høyere bevissthetsnivå). Men for å klare dette må vi klare vår arbeidsoppgave på en fremragende måte, få problemer å løse, kartlegge problemet, finne strategier for å løse dem, finne verktøyene for å gjøre jobben lettere, løse problemene også legge dem i boksen *problem løst* og har vist evnen til å håndtere jobben!

(Man støter på utfordringer i livet, f.eks depresjon, finne årsaken til depresjonen, finne ut hvordan komme ut av depresjonen, eventuelt jobbe ekstremt med seg selv eller oppsøke hjelp, bearbeide depresjonen og deretter legge det bak seg som løst. Man har kommet styrket ut av det med ny erfaring)

Når man har gjort dette flere ganger blir man lagt merke til av sjefen (åndelig læremester). Man har bevist at man har klart å håndtere jobben reflektert og med kunnskap og er klar for nye utfordringer (nye oppgaver) Man blir forfremmet i jobben, et hakk opp (man får en ny innsikt i gave, ny evne, ny visdom, en ny port åpner seg inn til neste nivå)

Slik kan det fortsette. Ny jobb, nye utfordringer, nye problemer å løse, nye forfremmelser! (Nye utfordringer, nye oppgaver, nye evner å lære seg å bruke, nye porter åpnes!

Hva mener dere om dette?

Tillegge en liten ting! Dette er snakk om naturlig forfremmelser. Ikke streben etter det. Slik som hvor overrasket man blir den dagen sjefen kommer og tilbyr deg en annen stilling. Naturlig fremgang! 

Den var ikke dum 
Men mange vil nok fremdeles ha problemer med å forstå hvordan en som søker åndelig utvikling kan være fornøyd med belønningen....den kommer jo ikke i form av materielle goder   

Hm.. intreresant vinkling du har der Silva!

Jeg har og tenkt på det slik...
At en stadig går oppover i gradenen og at en hele tiden vil utvikler seg...

Men...!

Så begynte jeg å legge en og en sammen .. og da fikk jeg litt av hvert... 
Jeg syntes f.eks det er mange som er "bevist" denne muligheten til å "utvikle" seg videre oppover til et bedre nivå med bedre muligheter...
Men da er vi inne på feil spor tror jeg! 
Jo mer vi streber og prøver etter å få det bedre jo mer lenger vekk kommer vi fra oss selv...!

Når en ikke er fornøyd flykter man, men man kan ikke flykte fra den man er....  ferdig snakka..!!
Uansett hvilken situasjon man er i, har man selv havnet der.. og det går ikke ann å forandre på...
Men, du kan forandre på måten du ser tingene på.. ikke noe annet... 
Det som er... ER ...  og det som ikke er ... KOMMER IKKE TIL Å VÆRE ..!!  (i alle fall ikke med min hjelp )

Mulig dere vil si dere uenig her, men sånn ser jeg det...
Det er ikke noen vits å engang prøve å forandre på ting... tingene forandrer seg selv helt uten min hjelp... så jeg ser ikke noen grunn til å "hjelpe" til når jeg erfarer at det ikke er fruktbart til den hensikt det var tilegnet..!

lenge leve friheten!! 


jim..

Hei silva 
synes du får sagt det veldig bra,ingen har vi samme utgangspunkt,når det gjelder læring,smertens vei er hard,men den gir en insikt som ikke alle har,sånn jeg ser det,uten alt jeg har måtte gjennomgå tror jeg ikke healingen hadde kommet til meg for mange år siden,det er lettere i dag som vi har kommet i en tid hvor alt er mere åpent rundt det,før så var mye mere hemmeligjort,
jeg kom i kontakt med en synsk som het sharles som fortalte meg om mine evner,han så vel at veien gikk dit høna sparker  så hvor mye jeg måtte gjennomgå uten det åndelige hadde jeg ikke vert her i dag 
gikk rundt å sa jeg skulle bli healer,folk trodde jeg hadde blitt gal   
men det er noe som heter, den som ler sist ler best 
sitter i dag å ikke ser meg selv som offer, en god følelse videre på veien hilsen ei som har barnets energi å har  fått god støtte for å stå i stå i sin egen kraft,mine ord et skritt av gangen alt kommer når det skal å man er rede  klem fra bast til alle gjester å sonevenner 

jeg tror at åndelig utvikling er å kunne bli der man er, uten å strebe etter mer forfremmelse. Da mener jeg ikke at man skal gi opp mens man er i startgropen. En viss materiell trygghet og posisjon bør man kunne kreve av seg selv og verden. Men når man har oppnådd det som man "trenger", så bør man kunne ta pause og gå inn i det åndelige. Som er å være i tomheten. Fri fra streben. Bare være. Slik at man er en ressurs og en kraft for menneskene rundt seg.

og en som har kontakt, ikke bare med menneskene og deres kamp om plassen i hierarkiet. Men også med naturen, dyrene og med moder jord.

En som holder balansen på flere plan
og som forstår kreftene
som virker rundt oss
og som er i oss

Jeg ser på det som avlæring.

Å avlære seg det man ikke er.

jeg tror ikke man kan lære seg å bli sjaman, men man kan avlære seg at man ikke er det.
Jeg tror ikke man er mer eller mindre åndelig, jeg tror ikke man kan utvikle seg åndelig.
Men jeg tror man kan avlære seg at man ikke er åndelig, man kan avlære seg det at man må utvikles.
Jeg tror vi er hele som vi er, jeg tror vi er det vi er til enhver tid,

Men at vi opp gjennom livet har blitt tillært at vi er noe annet en det. Den lærdommen sitter godt. Den sitter som skall rundt oss. Ofte er det det vi ser når vi ser på oss selv, ofte er det det vi ser når vi ser på andre. Vi ser på oss selv utenfra, skallene blir som en hindring mellom blikket og den som ser. Det er da vi tror vi er våre skall, vi blir det vi har blitt tillært at vi er. Vi blir våre egne og andres formeninger om hva vi er.

Men innimellom når vi "glemmer" det vi har lært for en stakket stund, er vi der, glitrende, lysende oss selv. Kanskje er vi så heldige at noen i vår nærhet ser gjennom de tillærte skall, kanskje er vi så heldige at vi selv ser gjennom våre tillærte skall. Det å bli sett.
Ikke sett på, men sett. Da er den som ser og den som ses en og samme. Skallene trer til side, blir gjort gjennomskinnelige.

Jeg tror også at vi kan så mye mer enn det vi tror kan når det gjelder å pløye gjennom disse skallene. Men siden vi ikke har blitt tillært akkurat det, vet vi ikke at vi allerede kan. Tenk på hva et barn kan. Tenk på alt som forsvinner av syne fordi det ikke blir sett og bekreftet. Det blir ikke borte, det forsvinner ut av synsfeltet, bak et skall. Bakenfor den bevisste kunnskap.

Prøysens vise "Bakvendtland" syns jeg har mye vettugt i seg, som prinsipp, det å bli uteksaminert fra 1 klasse "dum som et brød" - å gå baklengs gjennom livet, slette sine spor, avlære seg det tillærte.
"Keiserens nye klær" og, der ser en hva formeninger kan avstedkomme.

Men dette er nå min formening, min "sannhet".

Takk for svar og andre vinklinger! Flotters! 

Fra Inger-Lise: Den var ikke dum 
Men mange vil nok fremdeles ha problemer med å forstå hvordan en som søker åndelig utvikling kan være fornøyd med belønningen....den kommer jo ikke i form av materielle goder 

Ja, skjønner den biten med det materielle! Men samtidig ser de kanskje at det går å være fornøyd uten å ha digert hus, tre biler, hytte og båt! Man har jo opplevd at mange som søker etter materielle goder, aldri blir fornøyd og vil ha mer og mer. Kanskje fordi de leter i feil retning! At de ser man er lugn, fri (fordi man ikke har så mye å ta vare på) og glad! For uansett hvor mye motgang og ditto det er på en åndelig vei, så føler jeg iallefall at vi som går den, utstråler mer glede og ro! Og dette har jeg erfart at blir lagt merke til! Men....det er hva jeg tror og har erfart! 

Fra Jimango: Så begynte jeg å legge en og en sammen .. og da fikk jeg litt av hvert... 
Jeg syntes f.eks det er mange som er "bevist" denne muligheten til å "utvikle" seg videre oppover til et bedre nivå med bedre muligheter...
Men da er vi inne på feil spor tror jeg! 
Jo mer vi streber og prøver etter å få det bedre jo mer lenger vekk kommer vi fra oss selv...!

Når en ikke er fornøyd flykter man, men man kan ikke flykte fra den man er....  ferdig snakka..!!
Uansett hvilken situasjon man er i, har man selv havnet der.. og det går ikke ann å forandre på...
Men, du kan forandre på måten du ser tingene på.. ikke noe annet... 
Det som er... ER ...  og det som ikke er ... KOMMER IKKE TIL Å VÆRE ..!!  (i alle fall ikke med min hjelp )

Jeg ser nå at innlegget mitt kunne sees i de baner jeg ikke hadde tenkt på å utdype, hehe! Og det er at denne *forfremmelsen* ikke er en streben etter å få mer og mer. Forfremmelsen her var ment som en naturlig utvikling i arbeidslivet! Når jeg skrev at vi alle vil gjerne opp i høyere stillinger (bevissthetsnivåer) ser ikke jeg noe galt i det! Jeg tenker altså ikke i pengebaner så jeg kan glemme akkurat den der!  Men jeg tenker læring! Jeg tenker at det er godt for oss mennesker å utføre en jobb på en tilfredsstillende måte men at vi trenger nye utfordringer. Uten utfordringer tror jeg vi går i stampe! Slutter å utvikle oss! OG der vi har klart den første utfordringen og gjort den noen ganger, så tror jeg det er godt for oss å få nye utfordringer. Her tenkte jeg da på at en forfremmelse kommer naturlig! Sjefen mener den ansatte er klar for nye utfordringer fordi den ansatte har klart jobben med gode resultater! Enig i det at man ikke kan flykte, men forandre tankemønster. Men som sagt, her var det snakk om en naturlig forfremmelse (åndelig bevissthetsøkning) som kommer av seg selv etter å klart oppgavene!

Fra Bast: synes du får sagt det veldig bra,ingen har vi samme utgangspunkt,når det gjelder læring,smertens vei er hard,men den gir en insikt som ikke alle har,sånn jeg ser det,uten alt jeg har måtte gjennomgå tror jeg ikke healingen hadde kommet til meg for mange år siden,det er lettere i dag som vi har kommet i en tid hvor alt er mere åpent rundt det,før så var mye mere hemmeligjort,
jeg kom i kontakt med en synsk som het sharles som fortalte meg om mine evner,han så vel at veien gikk dit høna sparker  så hvor mye jeg måtte gjennomgå uten det åndelige hadde jeg ikke vert her i dag

 

Helt enig Bast! Vi tar forskjellige utdannelser/Jobber (forskjellige veier innen det åndelige). For ingen av oss opplever alt likt. Eller alltid får like oppgaver/utfordringer. Når vi får like oppgaver, så løser vi dem helt forskjellige! Fordi vi er forskjellige, tenker og handler forskjellig alt etter hvilke erfaringer vi sitter på!

Fra Brukernavn: jeg tror at åndelig utvikling er å kunne bli der man er, uten å strebe etter mer forfremmelse. Da mener jeg ikke at man skal gi opp mens man er i startgropen. En viss materiell trygghet og posisjon bør man kunne kreve av seg selv og verden. Men når man har oppnådd det som man "trenger", så bør man kunne ta pause og gå inn i det åndelige. Som er å være i tomheten. Fri fra streben. Bare være. Slik at man er en ressurs og en kraft for menneskene rundt seg.

og en som har kontakt, ikke bare med menneskene og deres kamp om plassen i hierarkiet. Men også med naturen, dyrene og med moder jord. 
En som holder balansen på flere plan
og som forstår kreftene
som virker rundt oss
og som er i oss

Hei Brukernavn. Jeg mente ikke at man skulle streve etter åndelig utvikling. Jeg tenker på da man opplever å ha klart å gjennomføre en oppgave, og der man da får en ny! Det som skjer den naturlige veien uten å streve. Men med den nye oppgaven kan man kanskje ha fått med en gave som f.eks healingevnen. At man både får forfremmelse og belønning. Jeg ser ikke noe galt i det! For jeg tror det er viktig at vi ikke står fast. At man er villig til å jobbe med seg selv, for å komme videre. Dette med forfremmelsen var bare et begrep på å forklare andre hvordan jeg f.eks en dag plutselig fikk denne varmen i hendene. At jeg i forkant hadde jobbet meg gjennom og ut av en masse tøffe greier rundt meg! Men jeg forstår tankene dine!