jeg ser meg selv som heldig som fikk oppleve dette,ikke mange av kvinnfolka gadd eller fikk være med,her var det mannfolk arbeidet,jeg var ikke med mere enn fem dager,den følelsen å få være på vidda midt inne i den store flokken er ubeskrivelig,
vi stoppet ved en offerstein her var det et ritual,jeg ble fortalt av han jeg var sammen med ja dere leser riktig bast har vert kjærest med en fjellfinne
kun en gang på 4 år etter han tok over flyttinga for sine foreldre, hadde han ikke stoppet ved steinen,denne gangen var mange rein drukna på turen,da leder reinen ikke hadde oppført seg helt etter boka fullstendig kaos han fortalte meg at han aldrig mer turde ta turen utenom offer stein,dette er et liv til å kjenne å ta på,på alle områder, han hadde to hvite rein som han så på som hellig de skulle ikke slaktes de skulle bli gitt bort til sine barn eller kone...jeg lenkter tilbake mange ganger,men i mitt ståsted som alt den gangen hadde et barn å ta meg av å var ung turde jeg ikke å forlate min familie å flytte så langt.
de hadde å et tempramang ikke så ulikt mitt,å kniven hang løst i sliret
mye festing enten jobb eller fest,passet ikke inn i min livstil
jeg var aldrig redd bled tatt imot med stor respekt,jeg slo i bordet en gang så alle forsvandt i full fart uten om min kjæreste, som la seg ned på sofan i fosterstilling snill som et lam.
tok det opp med ei venninde som var tilstede jammen forsvandt de alle mann når jeg bled sindt,så kom et uventet svar,å nei du det var ikke deg de var redd,de var redd Mathis skulle bli sindt
det lå litt høyt for meg der å da,forde jeg aldri følte noe redsel for han.
han så meg altid inni øynene med et fult blikk,la aldri ei hand på meg
han har besøkt meg 2 ganger i måneder av gangen å jeg har vært der for dette en gang det er en historie jeg kan hende deler senere, den inneholder på en måte hvorfor han respekterte meg her tok det ene ordet det andre igjenn var bare i humør til å dele litt av mitt liv. klem bast