Det å leve

GjenopprettetMedlem

Livet er vidunderlig, magisk for den som tør. Men de fleste er så alt for opptatt av hva omgivelsene måtte mene at de glemmer å leve sitt liv, ut fra egne ønsker og sin egen intensjon. Har ofte i det siste tatt meg selv i å tenke "Herregud så godt det er å leve!" Og jeg mener det, livet er herlig. Bryr meg ikke lenger om hva naboen mener jeg skal gjøre. Eller familien for den sags skyld. Det er mitt liv, og den eneste som har ansvaret for mitt liv er jeg selv. En kan ikke forvente at en har noe godt å gi andre hvis en ikke har det godt med seg selv. Det henger sammen som hånd i hanske. Så hvem er den viktigste personen i ditt liv?

Anonymous

"Malaika":

Hvorfor lever ikke mennesker lenger?

Det er jo så vidundelig !

Hvem har sagt at ikke mennesker lever?

GjenopprettetMedlem

noen lever og noen kun eksisterer .

GjenopprettetMedlem

"dimi":

noen lever og noen kun eksisterer .

Nettopp, en vesentlig forskjell der

AdsBot [Google]

Huskeliste
Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.

Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.

Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv...

Randi S. Nielsen

GjenopprettetMedlem

If you can not see god in all
you can not see god
at all.

GjenopprettetMedlem

Alle mennesker lever....men få kjenner gleden ved det og bare eksisterer.

For å leve...må man ha vært i en tilstand av å bare eksistere...uten gleden av å leve.

Ellers ville vi ikke visst hva leve egentlig er. (Been there...done that) - begrepet.

Jeg har tro på at alle lever innerst inne...de må bare finne frem det essensielle i deres liv
som gjør at eksistensen får en mening...

å man lever!

GjenopprettetMedlem

"Malaika":

Hvorfor lever ikke mennesker lenger?

Det er jo så vidundelig !

hehe!

Nyt livet!

GjenopprettetMedlem

Godt skrevet, Silva. Nå fikk jeg meg en liten øyeåpner (etter å ha plundret med tankene om hvorfor ting skjedde som det skjedde).

Tror det er alt for lett å komplisere livet, fordi det kan jo ikke være så enkelt. At livet faktisk er ment å være godt, at man ikke må kjempe og sloss for gleden. Jeg tror nesten ikke på det når jeg skriver det en gang, for hvorfor gjør det så vondt så ofte da? Tanken kompliserer

GjenopprettetMedlem

"Malaika":

Hvorfor lever ikke mennesker lenger?

Det er jo så vidundelig !

Er dette eit lurespørsmål?

Eg tolka det som at menneska burde levd lengre i år,sidan livet er så vidunderleg...
For korleis veit eg at menneska ikkje lever?
Og korleis veit me at dei levde meir før?
(har me nokon sinne levd slik me faktisk kan?)
Og det som er et "lite" liv for deg,kan ikkje det vere eit "stort " liv for meg?
Eg er for å leve livet så fullt ut som muleg,men er tilbakehalden med å samanlikne,generalisere eller instruere.
Eller legge ein mal for korleis ein lever livet..
Vis spørsmålet beror på det som truleg berre var min eigen misforståelse eller projeksjon her i seine nattetimar om å leve lengre i tid,tenker eg at mørket eller den store ukjente faktoren må vere inne i bildet,for å leve livet fullt ut.
Er vissheten om døden det skinande mørket(tjuvgods

) som får fram det beste i oss?

(Link)
Tenkte forleden på kor mange som truleg er unnfanga grunna ein type dødsangst meir enn av pur kjærleik og lyst....
Eller er dette ein korsveg? Døden-livet-og lysten?

Nokre mennesker lever livet som såmenn,andre lever det som gartneren og andre igjen er ljåmannen,
medan nokre kanskje kun er solstrålar,speiglar eller observatøren du aldri la merke til...
...men likefullt

GjenopprettetMedlem

Jeg vil leve.... leeeenge......

Lenge leve livet!

GjenopprettetMedlem

"Final Tribe":

Er vissheten om døden det skinande mørket(tjuvgods ) som får fram det beste i oss? (Link)

Memento mori; husk at du skal dø. Et mantra til å leve med.

Anonymous

Enig med Final Tribe her.
Med hvilken rett har jeg til å anta at andre kun eksisterer?
Bare på bakgrunn av at jeg ikke kan kjenne meg igjen i deres måte å leve på?

Vi har vel forskjellig læring, i det livet vi har fått utdelt?

GjenopprettetMedlem

"Falken":

Enig med Final Tribe her.
Med hvilken rett har jeg til å anta at andre kun eksisterer?
Bare på bakgrunn av at jeg ikke kan kjenne meg igjen i deres måte å leve på?

Vi har vel forskjellig læring, i det livet vi har fått utdelt?

De som eksisterer,sier om dette selv .Det har jeg hørt mange ganger faktisk.

GjenopprettetMedlem

Ja, og det er stor forskjell på det å leve og det å eksistere. Det vet i alle fall en som har vært der.

GjenopprettetMedlem

Muleg eg verken har eksistert eller levd?

Men vis andre påstår det,kan det muligens vere for å bekrefte/spegle noko om seg sjøl?

Don`t look back,don`t look to the sides;just DO it,what thrills you.
You can inspire a lot,but never live others dreams.
Eller; livet er som et korallrev,dynamikk og tilbaketrekking i ein evig spiral.

Får du misjoneringsallergi no? Akkurat.Tenkte det.

Korleis veit me at det drasjerte marsipanegget me er i ferd med å stappe i oss,smaker best akkurat i vår munn?
Nei? Ja?
Nyt det og hysssssj!

Everyone loves a Lover.

GjenopprettetMedlem

Veldig bra innlegg Final Tribe

GjenopprettetMedlem

Hvordan det er med andre er ikke jeg den rette til å uttale meg om, hvis ikke de selv kommer og sier nettopp det. Men jeg vet for min egen del at det er stor forskjell på å leve og å eksistere. En tilværelse av å være nærmest selvutslettende. Been there, done that

Jeg vet bare at jeg ikke vil tilbake dit igjen, har det mye bedre nå når jeg faktisk LEVER

GjenopprettetMedlem

Liker det du skriver Final tribe :eusa_clap:

GjenopprettetMedlem

Kjempe bra skrevet Final tribe!

Ja, jeg føler jeg kan spørre om folk lever...fordi jeg ikke har gjort det selv.

Men jeg kan jo kanskje forklare hva jeg mener det vil si å leve;

Det å leve er å bryte sine egne grenser
Danse i sirkelen, uten å bry seg om hva andre mener
Synge av hjertets røst, selv om man skjelver inni seg
Slutte i den trygge jobben, fordi man vil gjøre noe man virkelig elsker å gjøre
Flytte til skogen, fordi man elsker å leve i eventyret

Det å se mulighetene livet bringer, og ikke begrensningene!
Det å gjøre det man er redd for, og se at det ikke var så ille alikevel
Men faktisk bringer nye muligheter!

Det å leve for meg, er noe annet for deg.

Men jeg kan med sikkerhet si, at de fleste mennesker i dag ikke lever de livene de egentlig ønsker å leve.

GjenopprettetMedlem

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... icseen#new

GjenopprettetMedlem

"Malaika":

Kjempe bra skrevet Final tribe!

Ja, jeg føler jeg kan spørre om folk lever...fordi jeg ikke har gjort det selv.

Men jeg kan jo kanskje forklare hva jeg mener det vil si å leve;

Det å leve er å bryte sine egne grenser
Danse i sirkelen, uten å bry seg om hva andre mener
Synge av hjertets røst, selv om man skjelver inni seg
Slutte i den trygge jobben, fordi man vil gjøre noe man virkelig elsker å gjøre
Flytte til skogen, fordi man elsker å leve i eventyret

Det å se mulighetene livet bringer, og ikke begrensningene!
Det å gjøre det man er redd for, og se at det ikke var så ille alikevel
Men faktisk bringer nye muligheter!

Det å leve for meg, er noe annet for deg.

Men jeg kan med sikkerhet si, at de fleste mennesker i dag ikke lever de livene de egentlig ønsker å leve.

Trur ikkje me er så forskjellige ?
Å bryte eigne grenser er vel sjølve livsmålet?
Men det er/må vere sine eigne grenser.
Og så blir ein lei,kjeder seg kanskje litt,og prøver kanskje bryte grensene for andre og?
Kva med å nyte det som ligg på det store sølvfatet?
Er det å leve?
Føler ofte at eg ikkje lever,eg. Kjeder meg vanvittig.Så blir eg nærmast ekkel,og lister meg ut på det store sølvfatet...