Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg står ovenfor et valg om dagen.
Dette valget har stor betydning for meg, mine nærmeste, men også de som står rund.
Jeg veier opp og i mot nå, har tatt mot til meg ved å snakke om dette valget med den det gjelder.
Har møtt motstand, domm men også kjærlighet.
Jeg ser at de som en gang var mine støttespillere, har snudd seg til å bli mine værste kritikere. (Dette er en stund siden)
Men de og enser at noe er i gjære og slik settingen er nå, føler jeg at de forsøker å styre situasjonen på en slik måte at de vil ha en finger med i spillet når valget først er bestemt.
Jeg vil så gjerne ta valget uavhengig av deres påvirkning, men ser at det er umulig. De er en for stor del av grunnen til at valget må tas.
Forsøker å møte deres måte å påvirke med kjærlighet, de er i bunn og grunn gode mennesker, men det er så vondt å få slag på slag, og hele tiden snu det andre kinnet til!
Jeg er redd for konsekvensene av valget mitt mye på grunn av disse menneskene, uansett hva jeg velger.
Og det er vondt å stå alene når motparten har begynt å samle trumf kort til en senere anledning uten at jeg kan reagere fordi det vil gjøre større skade.
Jeg vil heller ikke trekke noen inn for å stå på min side i denne saken,"snakke min sak", fordi når alt kommer til alt, er det jeg som må ta ansvaret for mine handlinger fullt og helt.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre,
for jeg er redd for konsekvensene!
Dette mye fordi det vil påvirke de jeg elsker.

Men er det noen som har et godt råd på hva jeg kan gjøre for å håndtere dette?

Lilly

Husk at mennesket er redd for forandringer-også dine nærmeste.
Den eneste du kan forandre er deg selv, tilslutt vil også de merke forandringen og forandre seg.
God natt.
Valg er ikke enkle å ta..

Jeg tror, at dersom du selv vet at dette er det riktige å gjøre, så hopp i det. Hvis ikke vil det bare komme igjen og igjen og igjen fram til du velger det du skal.

Jeg har nettopp stått, og står forsåvidt, i en tilsvarende situasjon. Jeg skulle velge lenge før jul, og valgte feil. Jeg fant en fin knagg å henge problemet på, slik at jeg slapp å ta stilling til det, bare puffet det foran meg. NÅ har jeg valgt. Det var ikke gøy, og jeg har ikke snøring på hvordan jeg skal få ting til videre, men det er det riktige valget. Det kjenner jeg nå. Først etter at du har hoppet ut i det ukjente vet du med sikkerhet at det var riktig. Den følelsen av at "Ja! Dette var det jeg skulle!", den klarer man ikke å lure fram. Tro meg, jeg har latet som jeg har valgt begge utveier for å kjenne på hva som føles mest riktig. Det funker dessverre ikke slik.

Lykke til, hva enn du velger. Husk at bare du kan bestemme over ditt liv.

Valg er ingen lett sak. Jeg står selv og skal velge hva slags jobb jeg skal ha. Jeg har noen kriterier å gå etter, men så er det blankt. Jeg ser ikke alle valgmulighetene pr i dag en gang. Det gjør det vanskelig. Men jeg stoler på at alt vil falle på plass.

Råd ang valg: Velg ut i fra ditt hjerte, da kan du ikke velge feil. 
Og når det gjelder andre, så er det deg selv du skal leve med resten av ditt liv.
De andre har du ingen garanti for at vil være med deg hele livet. 

Lykke til med dine valg. 

Klem Geir Michael. 

Hallo Lilly! 

Å ta valg er ikke lett. Det vet jeg mye om. 

I fjor tok jeg et valg innen utdanning som jeg visste ville bli problematisk å få igjennom da jeg går på yrkesrettet attføring. Men endelig våget jeg å høre/følge mitt hjerte. Jeg hoppet av en annen utdanning for å kunne få ta en utdanning jeg alltid har hatt lyst til.

Dette gjorde jeg uten å få klarsignal på om jeg fikk støtte til det jeg ønsket. Og det medførte mye forvirring og grubling på om jeg ville få det til. Men en stemme inni meg sa at når man velger fra hjertet så får man den hjelpen man trenger.

I dag har jeg fått godkjent skolen...jeg har fått meg en praksisplass jeg kan bare si en ting om....Jeg har vært griseheldig. en bedre praksisplass skal man lete lenge etter...der jeg nøye blir satt inn i det jeg skal utdanne meg til.

Når man skal ta et valg andre mener ikke er reelt å ta...må man også jobbe litt og stå på selv. I mitt tilfelle ble det å gjøre mye forarbeide for å bevise at det var fullt mulig å få til dette. Min ståpåvilje gjorde at de også hjalp meg...å skaffet meg praksisplass jeg trodde var umulig å få...da jeg selv hadde letet og bare fått negative svar.

Så jeg har opplevd å få til mitt hjerteønske...gjennom å ha tillit til åndene, samt tillit til meg selv...og ved å stå på for sitt valg!

Nå vet ikke jeg hva dette valget ditt handler om...men jeg ønsker deg lykke til! 

"Lilly":

Jeg står ovenfor et valg om dagen.
Dette valget har stor betydning for meg, mine nærmeste, men også de som står rund.
Jeg veier opp og i mot nå, har tatt mot til meg ved å snakke om dette valget med den det gjelder.
Har møtt motstand, domm men også kjærlighet.
Jeg ser at de som en gang var mine støttespillere, har snudd seg til å bli mine værste kritikere. (Dette er en stund siden)
Men de og enser at noe er i gjære og slik settingen er nå, føler jeg at de forsøker å styre situasjonen på en slik måte at de vil ha en finger med i spillet når valget først er bestemt.
Jeg vil så gjerne ta valget uavhengig av deres påvirkning, men ser at det er umulig. De er en for stor del av grunnen til at valget må tas.
Forsøker å møte deres måte å påvirke med kjærlighet, de er i bunn og grunn gode mennesker, men det er så vondt å få slag på slag, og hele tiden snu det andre kinnet til!
Jeg er redd for konsekvensene av valget mitt mye på grunn av disse menneskene, uansett hva jeg velger.
Og det er vondt å stå alene når motparten har begynt å samle trumf kort til en senere anledning uten at jeg kan reagere fordi det vil gjøre større skade.
Jeg vil heller ikke trekke noen inn for å stå på min side i denne saken,"snakke min sak", fordi når alt kommer til alt, er det jeg som må ta ansvaret for mine handlinger fullt og helt.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre,
for jeg er redd for konsekvensene!
Dette mye fordi det vil påvirke de jeg elsker.

Men er det noen som har et godt råd på hva jeg kan gjøre for å håndtere dette?

Lilly

Sitat i fra deg: Dette mye fordi det vil påvirke de jeg elsker

dette er ikke så viktig etter min mening.
men dette? :

Dette mye fordi det vil påvirke de som elsker meg.
De som elsker meg blir berørt av mine valg.
Sammtidig som jeg blir berørt av dems som vel.

Om mine valg slutter å berøre dem .
Vil dems valg slutte å berøre meg,vil jeg like det?

er det noen som vil fortsette på settningene..........?

En reise i vest vil gi deg svar på dine følelser, en reise i nord vil gi deg svar på dine tanker. Det er bedre å gi slipp på følelser gjennom gråt. Tiden er inne for å bearbeide det du har I deg, du trenger ikke lenger vær redd eller tilbaketrukket. Noen ganger  beholder man sine sorger og tap inne I oss. Vest er retningen for å gi slipp slik at vi kan få ett godt liv. Av bjørnen i vest lærer vi også styrke til å møte de hindringer vi møter på vår vei.
Reisen i nord gir deg tid til å stoppe opp å tenke, du kan se deg tilbake og se ting i lys av visdom.Du har allerede tatt ett valg og her kan du se om dette valget er riktig. Ett hvitt dyr vil være guiden din for denne retningen

Du kan be en bønn om at det høyeste og beste skal skje for alle involverte. Da vil dine hjelpere begynne å arrangere det slik!

Mvh Stridshjelp

Dette mye fordi det vil påvirke de som elsker meg.
De som elsker meg blir berørt av mine valg.
Sammtidig som jeg blir berørt av dems som vel.

- Hvis de som elsker deg, virkelig elsker deg betingelsesløst, så vil de støtte deg uansett hvilke valg og veier du velger i livet.

- Vi blir alle berørt av valg. Der må vi kjenne etter hva vi føler selv. Det er kun du som kan kjenne dine følelser, ingen andre.

- Om du elsker og respekterer dine nærmeste, så lar du de ta sine valg selv, og elsker og respekterer dem for de de ER. Ikke hva DU synes de skal være.

Så lenger vi elsker hverandre, vil vi alltid bli berørt av valg. Kunsten er å elske selv etter valget er tatt, og støtte og respektere den som faktisk velger.

Klem Geir Michael.  :wub:

]

- Hvis de som elsker deg, virkelig elsker deg betingelsesløst, så vil de støtte deg uansett hvilke valg og veier du velger i livet.

-





Så de elsker meg betingelsesløst, når de støtter meg  i mord,pedofili og andre grusomheter?

Tusen takk alle sammen.


Dimi...

Dette mye fordi det vil påvirke de som elsker meg.
De som elsker meg blir berørt av mine valg.
Sammtidig som jeg blir berørt av dems som vel.

Om mine valg slutter å berøre dem .
Vil dems valg slutte å berøre meg,vil jeg like det?

Der traff du spikeren på hodet!!!
Det er alltid to sider av en sak.
Noen ganger har man et ansvar som betyr at man med sine valg også velger for andre.
Innimellom kan man finne seg selv i en setting der man ikke kun kan ta hensyn til seg selv i måten man håndterer situasjonen på.
Man må vurdere i hvilken grad det påvirker de man elsker, og som også elsker en tilbake, at man tar et valg eller velger å la være.


Whitecougar..
Takk 

Stridshjelp...
Snodig at du nevner akkurat dèt, var ute og gjorde nettopp dette før i dag.

Det første jeg møtte var en rev. Midt på veien sto den der og så på meg. Var ikke redd for bjeffinga til hunden eller noe.
Bare gikk ut av veien og opp i skråninga akkurat når jeg passerte.
Så møtte jeg på en svarttrost som heller ikke skygget banen.
Og det rareste av alt var at vi møtte to små hunder på veien... og hunden min bjeffet ikke på noen av de.
De som gikk med de var også utrolig imøtekommende.
Ho ene lot den lille hunden sin leke med hunden min, mens hun snakket så åpent om livet sitt, om sine ting at jeg fikk en overraskende respekt.
Hilste på grantreet "mitt", altså det treet jeg snakker med, med et løfte om å komme tilbake på veien tilbake.
Så kom vi til et sted vi kaster pinner, og en stor svart hund er plutselig bare der,
han kommer ikke nærme. Ligger bare å ser på oss, men aner ikke hvordan han dukka opp. (Fulgte sikkert bare ikke med)
Men hunden min merket ikke at han var der heller.
Så var vi nede ved havet og kastet stein.
Her kom bønnen inn- målet for turen.
Kjente det løsnet noe i meg!
På veien tilbake var vi innom grantreet og jeg fikk følelsen av at jeg var på rett vei. At jeg skulle lytte til kunnskapen fra reven.
Resten av turen var et magisk møte med naturen hvor jeg fikk en dypere forståelse
i hva det vil si
å finne svarene i meg selv.

Ennå står jeg ved veiskillet,
bevisst har jeg ikke tatt et valg ennå.
Men jeg smaker på alternativene jeg ser.
Takket være dere har jeg fått et mer utfyllende kart,
og faktisk et kompass også!
Jobben min
er å lære å bruke de hjelpemidlene jeg har til rådighet
slik at jeg faktisk finner min vei,
på egen hånd.
Å velge å ikke velge
er også et valg
hvor man gir fra seg
evnen til å ta skrittene selv.
Denne gangen er ikke dèt
et av mine valg-alternativer!

Klem

Lilly

Dimi: Det er forskjell på person og handling.

Tenk om den som står deg nærmest har drept noen? Om du ikke vet at den personen har drept noen, så elsker du personen. (men personen har fortsatt drept et annet mennesk). Dagen du får vite at personen nærmest deg har drept noen, så endres DITT bilde av personen. Personen er den samme du har elsket i alle år. Drapet personen gjorde var for 25 år siden.

Svar: Ja, alle kan elskes. Det er deres handlinger vi reagerer på i så fall.
Når en får vite den nakne sannhet om folks handlinger, så handler det til slutt om vi aksepterer og kan tilgi.
Klarer vi å se den andre personens sannhet?

Klem Geir Michael 

Lytt til ditt indre, du vet hva du vil.
Ikke mist rattet fordi andre mener noe annet.
Velg å stå i ditt eget hjerte. Ikke andres.
En atmosfære innenfra, bringer atmosfære utad så.

Man tar gjerne et valg for å få det bedre med seg selv.
Og ved at en får det bedre med seg selv,
vil det også påvirke positivt på de rundt en.
Har en det bra selv, har en mere å gi!

Lykke til, Lilly! 


Silva; Gratulerer så mye! Så flott! 

"Geir Michael":

Dimi: Det er forskjell på person og handling.

Tenk om den som står deg nærmest har drept noen? Om du ikke vet at den personen har drept noen, så elsker du personen. (men personen har fortsatt drept et annet mennesk). Dagen du får vite at personen nærmest deg har drept noen, så endres DITT bilde av personen. Personen er den samme du har elsket i alle år. Drapet personen gjorde var for 25 år siden.

Svar: Ja, alle kan elskes. Det er deres handlinger vi reagerer på i så fall.
Når en får vite den nakne sannhet om folks handlinger, så handler det til slutt om vi aksepterer og kan tilgi.
Klarer vi å se den andre personens sannhet?

Klem Geir Michael 

klarer du å elske meg like sterk om du får vite om mine grusomheter?
Jeg forventer en ærlig svar!,selv om det er litt vanskelig å vite ærligheten uten å se en.

Og en spørsmål til , Hva er det man skal elske ? personen?, handlinger?,det man er?,eller noe annet?

For min egen del vet jeg svaret. 

Om mine barn blir forbrytere (noe jeg selvfølgelig ikke håper på) vil de alltid være mine barn og jeg vil alltid elske dem.

Man elsker personen, ikke handlingene.

Selv om en som står en nær gjør valg man selv ikke er enig i, slutter man ikke å elske for det.

Hvis noen påstår at de sluttet å elske noen pga handlingene de har gjort...så kanskje de ikke elsket denne personen i utgangspunktet..

Men hva med betinget kjærlighet? Det er jo kjærlighet det også. På en måte. At man elsker noen, så lenge de ikke blir alt for vanskelig, da stenger man av, snur seg vekk. Er ikke det sånn barneoppdragelse er da? Er man snill så slipper man inn i varmen og er man ikke, så står en alene.  Er det ikke sånn alle felleskap fungerer? Hvem føler seg elsket og inkludert når man oppfører seg dårlig? og så ber man om unnskyldning og så er det greit. Men den delen av en som gjore det fæle, den er stengt ute i kulda. Den delen er ofte et såret lite barn, som egentlig trengte mest kjærlighet.

Godt sagt Inger Lise.  :respect: Jeg prøvde å ytre det i stad, men Dimi vil fortsatt ha sine bevis fra meg.  :)
At jeg er ærlig og nå at jeg elsker han.  :respect:

Om jeg får være helt ærlig Dimi, så synes jeg at du ikke viser respekt for meg. Du respekterte ikke mitt nei, da du halvveis ba om beviser.
Du dømte meg, og sa at jeg ikke var det jeg utgav meg for. Nå krever du min betingelsesløsekjærlighet.

Om jeg ikke kan/vil gi deg alt du ber om, så har du nå fått et ærlig svar. Du kan aldri styre mine følelser. Fordi mine følelser er mine personlig. Jeg kan velge å dele de eller ikke. Jeg deler mine følelser med deg nå, fordi jeg føler at du ikke respekterer meg.

Når dette er sagt, så vil jeg si at jeg fortsatt er glad i deg. Jeg har aldri sett deg personlig. Om jeg ikke er enig med alt du skriver, så er det dine handlinger.
Jeg ser du bidrar med mye godt her inne. Jeg velger å se igjennom dine handlinger, og der ser jeg en person, som er fylt med lidenskap for det du tror på. Du har din sannhet, som du deler åpent med andre. Du tør å være deg selv, selv om du går mot strømmen til tider. Det krever mot.

Ja, Dimi: jeg kan elske deg som person, selv om du ikke alltid handler slik jeg av og til kunne ønske.

Jeg respekterer deg Dimi.  :respect: Vit at jeg taler sannhet til deg.

Jeg er glad i deg.

Klem Geir Michael  :wub:

Tak for komplemanser G.M.
Kravet mitt var jo retorisk og var ikke ment til deg personlig.

Når det gjelder å dømme deg eller noen andre,så regner ikke hjertet mitt  det som en dømming.
Mindre handler det om respekt.
Dine uttalelser har bare ikke klinget i mine ører med sjamanistiske bjeller,ikke enda i hvertfall.
De svarene du ville ha i fra meg i begynnelsen av din opptreden ,er gitt til meg og er mindre viktig for deg,dessuten kan de høres dømmende ut for deg.Jeg kan si A og kan la være å si B og omvendt.
Du har rett!,jeg skal ikke styre følelsene dine. Har ikke lyst til det heller,med mindre du tillater det selv.
Du skal få den ære for å virke strålende,full av kjærlighet og koselig man ut i fra dine innleggene.
Så tusen takk for det!!!
Jeg slutter med det.
Jeg er  ikke helt med på en slik kos-nus-sus  prat,men får la det bli.

Så nå til saken.
Elske noen ikke for ens handlinger, personligheten, utseende.
Men for ens sjel.
Sjelen som har samme opphav som min egen sjel.
Hvordan skal jeg heale en person ,når jeg sterk misliker handlingene til denne manen?
Hvordan skal jeg heale en person ,når jeg misliker ens personlighet?
Hvordan skal jeg heale en person,når jeg synes manen er stygg?

Når det gjelder sjelelig arbeidt ,så gir jeg blaffen i  ens handlinger,personligheten,statusen,utseende.
Jeg ser manens sjel ,ikke med øynene,men kansje med hjertet eller med sin egen sjel.(her er jeg litt usikkert på ).
Utseende dør og blir begravd.
Handlingene blir nok levende inntil de transformerer seg til et eller annet.
Personligheten blir kansje husket en stund ,men enten blir pyntet på etterhvert eller svartet av etterkommere eller noe sånt,holder ikke evig i hvertfall.
Sjelen er like evig som kjærligheten selv.
Sjelen er synlig ,men ikke med vanlige sanser.
Akkurat her sliter jeg veldig i å sette ordene på sansene som sjeler bruker å se på hverandre.
...............?
Når en elsker,ser eller healer ens sjel,de faktorer som nevn overfor mister sin betydning.

Min eksempel: Hei! Jeg vet du er en dårlig man !, du har drept ,torturert mange,du er en versting!
                      Jeg skal hjelpe deg fordi jeg ser sjelen din,den ber om det.Sjelen din snakker til meg ikke fra din stygge munn full av herpes,ikke gjennom dine gale handlinger og ikke gjennom den du er.
                      Den snakker til meg gjennom en kanal som heter opphav.
                      Og jeg liker å høre sjelenens stemmer ,det miner meg om min virkelig hjemm.
                      Jeg skal hjelpe deg nå,men jeg vil ikke høre fra deg mer ! ,ikke før du kan se sjelen min på samme måte som jeg har sett og hørt din.

ps.Om dette kan kalles min sannhet,selv om jeg ville kalt det erfaring er opp til hver enkelt.
     Den hjelper meg i hvertfall.

Sjelen er synlig ,men ikke med vanlige sanser.


Sjelen er synelig for den som ser med blinde øyne.
Sjelen er synelig for den som føler utenfor seg selv.
Sjelen er synelig for den som elsker i likverdighet.
Sjelen er synelig for den som er villig til å gripe den som faller
og i omfavnelsen glemme seg selv, om bare for et lite øyeblikk.


Om sjelen er synlig med sansene....
jeg vil si ja.
Det kommer bare ann på hvordan man velger å bruker de.


Gjerne vinkl meg riktig vei hvis jeg er helt på viddene

Man tar gjerne et valg for å få det bedre med seg selv.
Og ved at en får det bedre med seg selv,
vil det også påvirke positivt på de rundt en.
Har en det bra selv, har en mere å gi!

I essensen av valget vil man også finne svaret.

Tusen takk Sjelevenn 

[.


.
Sjelen er synelig for den som er villig til å gripe den som faller
og i omfavnelsen glemme seg selv, om bare for et lite øyeblikk.



dette likte jeg.

takk 

Jeg er  ikke helt med på en slik kos-nus-sus  prat,men får la det bli.

Kanskje det er dette du må åpne opp for, for at du skal se meg for den jeg er?

Hva er det du er redd for Dimi? Kjærlighet? Å bli såret? Hva er det du ser i meg, som du ikke kan akseptere i deg selv?

Jeg krever ingen svar på dette Dimi. Det holder at du kan svare deg selv.

Jeg aksepterer deg fullt ut og jeg respekterer ditt svar. 

Klem Geir Michael