Sjaman.com – Forumarkiv

Godnatta alle sammen - alt har sin tid

Jeg foreslår av alle blir venner heller, og hører på denne nydelige sangen:

http://youtube.com/watch?v=MXr2iAQTMo0

"Nightdragon":

Kanskje livet bare er en stor fellesdrøm som har utvikla seg til et mareritt?

Hver gang jeg får klarhet i tankene sklir det alltid ut til depressive tanker.
Hver gang jeg har hatt dype meditasjoner blir resultatet alltid at verden slik vi kjenner den
snart tar slutt. Dette kan ikke gjøres uten smerte og blod.
Hver gang jeg har en bra stund tar samvittigheten over og smeller sannheten om verden inn på lerretet.
Hver gang jeg har kommet enda dypere i meditasjon har jeg hørt Guds engler sine ord om at tiden er knapp.
Hver gang jeg har hørt moder jords gråt vet jeg i mitt indre... så glemmer jeg alt jeg har forstått.

Er dette galskap eller bare starten på senilitet?
Hvem skal bestemme at dette er galskap? Overhodene til kapitalismen?

Du hører i nå-et men husker i fortid, prøv å huske i fremtid også,
husk at alt skjer i nå-tid og å være snillere med deg selv.

Nightdragon og Inger Lise! Et personangrep kan ikke være at en sier at noe er søppeltenkning, eller? Fokuset er jo på det som er skrevet fra min side, og ikke et personangrep! En må skille melllom tanker og mennesket. Hvis jeg karakteriserer noe som søppeltenkning, så er det jo innholdet som er det vesentlige, og ikke personen!

"Jordugla2":

Nightdragon og Inger Lise! Et personangrep kan ikke være at en sier at noe er søppeltenkning, eller? Fokuset er jo på det som er skrevet fra min side, og ikke et personangrep! En må skille melllom tanker og mennesket. Hvis jeg karakteriserer noe som søppeltenkning, så er det jo innholdet som er det vesentlige, og ikke personen!

Så hvis jeg sier at "jeg mener at alle som synes du er vis er et søppelhode", snakker jeg ikke da dritt om både deg og alle som synes du er vis da?

Visste jeg ikke burde blandet meg inn i dette her. 

God natt. Have a good fight.

"Jordugla2":

Nightdragon og Inger Lise! Et personangrep kan ikke være at en sier at noe er søppeltenkning, eller? Fokuset er jo på det som er skrevet fra min side, og ikke et personangrep! En må skille melllom tanker og mennesket. Hvis jeg karakteriserer noe som søppeltenkning, så er det jo innholdet som er det vesentlige, og ikke personen!

Jeg lurer på hva som i orduglas sjamansoneverden er personangrep?
Tror du har fått fugleinfluensa og er herved sykemeldt fra sonen

Hallo kjære venner. Det ligger i tiden. Jordskjelv altså. Både i det ytre og i det indre. Vi skal skikkelig rystes i.
Det er min oppfatning, og jeg har mine personlige indre jordskjelv fortiden. Fytti katta, ord er skumle greier.
Angst-triggere!
Du sa, og jeg sa, hun sa og han sa. Lev i fred med de indre demonene. Og med hverandre.
Det er noe jeg tror jeg begynner å skjønne: Det kommer an på hva man velger å gjøre ut av det. No matter what.

Takk for sonen, og alle rommene. Og takhøyden.


Og min elskede.

Spørs om ikke det er de indre demonene som trenger å ristes ut ja  ....ååååå de fortjener MYE kjærlighet.

Noen mener at når ikke vi selv tar ansvar for det som ligger i oss så må jorda selv gjøre noe av energiene.....tja, hvem vet....vi hører jo sammen med alt som er.

Men fytti hvor vondt det kan gjøre ja.

Tele er min helt 

Unnskyld for min opptreden i går! Eg har skrevet PM til Teleterkji, og sagt unnskyld også. Eg hadde ikkje kun drukket kaffe i går. Det var et personangrep. Nå "angriper" jeg min indre parasitt. Don Miguel Ruiz skriver i boka "De fire leveregler" om parasitten. I går var jeg emosjonelt kapret av min indre parasitt. Parasitten lever på ens negative følelser, og får energi gjennom negativitet. Det er en form for galskap skriver Ruiz, og jeg jobber med å bekjempe min parasitt.

Gjennom å "feie for mi egen dør" er resepten jeg har skrevet ut til meg selv. "Når en peker på noen så peker det 3 fingrer tilbake", både bokstavelig og i overført betydning" (Hentet fra ei bok av Bear Hearth). Og det har jeg jo erfart også flere ganger.

det var et kjempeflott innlegg jordugla

da jeg leste det du skreiv der så kjent jeg på

at jeg også iherdig har foret min indre parasitt i dag.

Bra lille fugl!
Trodde en tid at jordugla hadde fløyet inn i en trestamme eller fått influensa -men så var det parasitt, trekker herved sykemeldingen tilbake.

Det er godt jobba, jordugla. Jeg har respekt for at du har en slik selvinnsikt!

Mvh Stridshjelp

Dette var godt å lese, Jordugla. Modig og innsiktsfullt.

Parasitten, ja. Jeg har kjent den ete seg godt innover i meg også. Det er herlig å gjennomskue den.

Veldig modig og respektfullt av deg Jordugla2. 

Kjenner selv den parasitten du nevner til tider, og det er jammen ikke lett alltid.
Kanskje fullmånevær som påvirker litt også. Kan vel få de fleste til å gå litt bananas til tider.. 

"Jordugla2":


"Når en peker på noen så peker det 3 fingrer tilbake", både bokstavelig og i overført betydning" (Hentet fra ei bok av Bear Hearth). Og det har jeg jo erfart også flere ganger.

Ahh, utsagnet om de tilbakepekende fingrene stammer kanskje fra Bear Heart !
Jeg husker dette så godt fra søndagsskolen, det gjorde stort inntrykk på meg når presten viste hånden med pekende fingre ... og jeg trodde han hadde funnet på det selv. Selv om en slik illustrerende gest jo kan ha flere fedre.

Hra ligget ute i lavoen i natt,å spilte didjeridoo for åndene
en legger merke til deres nærvær i teltduken som snakker på vindens språk.
Et stund var det noen rett foran meg,jeg kjente øynene forandret seg,som om jeg ble skjeløyd,eller en følelse av å a cola-bunnbriller.
Mange ruslet rundt teltet en tid,men lavoens cirkel er beskyttende,så de holder nok bare øye med meg.
En merkbar kraftfornadring skjedde,og jeg fant en dyp sangstemme som hadde mye godt ved seg.
Det er så herlig å sovne ute i naturen,de første innsovninger er som dypvanns perler som skinner.
Like ved havet ligger jeg,på en svær hestemark,der gresset er finspist som var det en plenklipper hadde vært å frisert marka.
Området har en del merkelige steiner plassert,som alter,eller offersteiner
og disse ser av å til på meg,når jeg kommer gående.ladet av noe mystisk.
Det er nesten som om du kan se at noe foregår her,men i en annen dimensjon kanskje.
Og jeg har blitt trukket til dette stedet,og stått der og tenkt:hvorfor står jeg her,og så har steinene sett på meg.
Og da får jeg en gammel følelse over meg,en havbonde,sjømannsfølelse,en solid kraft,som er ønskelig,og jeg bærer den med hjem i meg.
Men det er dog ikke meg,slik de som kjenner meg,tror jeg er til hverdags.
En ekstra kraft som er mye villere å friere enn den de kjenner fra før
og jeg har vondt for å legge den av meg,i møte med andre
så jeg øver meg på å leve med denne kraften.



Takk til den fine ugla
du er du du
og ingen andre
godt likt i skogen
av meg og mange

Her artikkel om visse forvarsel på jordskjelvet i Kina:http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2431813.ece
Slikt var nok sjamanar obs på før i tida.
No stoler me på vitenskapen,men får ikkje varsling likevel...
Kvar evakuerer ein tusenvis av kinesarar,liksom?
Men å komme seg ut av høghus hjelp jo..
(har forresten sjølv opplevd frosk og fugl som har tedd seg annleis enn dei pleier før ein "liten" naturkatastrofe)

Også timesonline forteller om tegnene og reaksjonene som mange uttrykker via internett:

In the city of Mianzhu, 60 miles from the epicentre, bloggers pointed to reports just weeks before the earthquake of a mass migration of more than one million butterflies.
http://www.timesonline.co.uk/tol/news/w ... skelighete

Her ser en også at de naturlige varslene er der og innbyr til vakstsomhet og beredskap. Men det er ikke lett å tyde når og hvor skjelvet skjer.
Min opplevelse fra Japan er at f.eks. fuglenes reaksjon inntreffer rett før eller samtidig med skjelvet. Kanskje nok til å høyne min oppmerksomhet og utgjøre den lille sekunds forskjell som kan være livreddende. Det er heller ikke gitt å konkluderer jordskjelvets styrke ut fra naturlige tegn. De sterkeste jeg opplevde var litt over 4 på Richter-skalaen.

Best utviklet er det naturlige varselsystem i forhold til tsunamier, som jo blir utløst av jordskjelv. Vannet trekker seg tilbake - også grunnvannet kan forsvinne fra brønn - og det er blant de tegnene nevnt i artiklene som offentligheten bør ha reagert på ( siden dette er gammel praksis i for eksempel japanske kyststeder). Men så var skjelvet i Kina i innlandet ... allikevel, ut fra det jeg kjenner til er det merkelig at forandringen av grunnvannsspeilet ikke ble reagert på fra offentlig hold.

Når jeg bodde i Japan fantes det flere ganger uoffisielle spådommer som forutsa større skjelv i Tokyo på en visse dager. På slike dager var trikkene nærmest tomme i rushtiden. Jeg så det på skoleveien fordi den tyske skolen hørte like lite på slike varsler som det japanske togvesenet. Det skjedde imidlertid ikke noe på disse dagene.

Skolen tok imidlertid den generelle faren alvorlig nok. Vi hadde hver vår katastrofe-sekk i skapet, med 24-timers forråd av mat og vann.
Når det begynte å skjelve hoppet vi under skrivebordene eller ble stående under nærmeste dørkarm.
Ved styrke fire kjennes grunnen under føttene som pudding, og du føler at det flyter under jordskorpen. Større skornstein kan sveie heftig. Vi som levde der lærte å bedømme jordskjelvens styrke etter erfaring: Dette er en toer,
dette er minst 3,6 osv. Ganske utrolig egentlig.
Jeg sov alltid med et par faste sko under sengen og noen klær innen rekkevidde.
Da jeg kom tilbake til Tyskland på ferie syntes jeg det var et kjedelig land. Hvor var den konstante overhengende faren? Å kjøre buss eller undergrunnsbane var bare å kjøre buss eller undergrunnsbane. I Tokyo derimot visste en aldri hva som kunne skje.

Takk for spennande lesning Final Wood. 

Nå har det gått nokre dager sian det skalv
og eg har funne ny ro hjå moder jord.
vil leggje til nokre fotos frå turen eg hadde meg i går: På det øverste bildet har eg knipsa ein merkeleg skugge i graset ved ein hellig stein.
(det lukta rart i graset rundt dette området)

Og nokkre til her så: 

Ogso dissan.så: Legg merke til Skikkelsen i kanten av det øverste bilde. (jeg trodde det var solen,men....)

På det nederste bildet sitter jeg i utgangen av en gammel sjamanhule
men det er så langt unna at du ser bare en liten tromme i periferien.

Takk for at du deler fra din tur , med bilder Tele. Du er riktig så søt, syns æ.

Det bildet med solstråle-effekt med rød/grønn var spesielt må jeg si.
Hvor ser du skikkelsen? høyre eller venstre, oppe/nede?

Det er nesten som å være på tur med deg, tele! Fint å sjå.
Ja, jeg ser skikkelsen. Forresten, flott avatar du har fått med solspeilet.

Hei godtfolk.til høyre og nederst ser jeg et hode. Men det kan selfølgelig være en optisk forvrengning av solrotors stråleglans som kamera står for. Mvh.ådne.